Helene

Nordvik

Tenk at han er førsteklassing!

  • Skrevet: 17.08.2017
  • Klokken: 19:09
  • Kategori: Blogg

I går var den største dagen i Nickolay sitt liv hittil kommet. Han ble nemlig førsteklassing! Hvor blir egentlig tiden av?!

Det var en spent og forhåpningsfull gutt som våknet tidligere enn normalt i går mårest. Sekken sto klar på spisebordet og matpakken var pakket. Stolt gikk han inn i skolegården i sine nye klær og skolesekken han hadde fått av mormor. Navnet hans ble ropt opp, å han hilste så pent på læreren før han fant plassen sin. Litt skummelt ble det når vi foreldre skulle dra, men den første skoledagen gikk over all forventning. Han hadde mye å fortelle når han kom hjem, å leksene ble gjort med flid. Det var en stolt gutt som sovnet godt i sengen sin i går kveld.

Jeg er så stolt! Tenk å ha en førsteklassing i hus. Det føles så rart, men likevel så riktig. Han har vært klar for dette lenge, så det kommer til å gå kjempe bra. Jeg er så spent på tiden fremover og den utviklingen han kommer til å ha. Mammahjertet mitt bruser av stolthet!
Den lille gutten min er blitt stor!

Nå må NAV få ros!

  • Skrevet: 16.08.2017
  • Klokken: 15:36
  • Kategori: Blogg

Den siste tiden har jeg lest mange skrekkhistorier som handler om NAV-ansatte og NAV generelt. Ja det er mange ganger at NAV begår store feil og behandler folk dårlig, det skal jeg si meg enig i. Jeg synes fryktelig synd på de personene som virkelig trenger hjelp, men som ikke får den hjelpen de trenger på NAV. Likevel så synes jeg det er så synd at de gode historiene ikke kommer frem i lyset. Det er så feil at man skal kjøre NAV i dårlig lys når det kun er enkeltpersoner i NAV som gjør en dårlig jobb. Jeg vet av flere fantastiske NAV-ansatte som fortjener ros for den gode jobben de gjør, å dette synes jeg skal komme frem i lyset.

Først og fremst er jeg veldig takknemlig for at vi har den muligheten at vi kan gå til NAV om vi virkelig trenger hjelp. Personlig har jeg hatt bare gode erfaringer med NAV, å de har gitt meg den hjelpen jeg trenger. Etter jeg ble syk har jeg følt meg veldig liten, å jeg har syntes det har vært vanskelig å ta det skrittet hvor jeg måtte gå til NAV for å søke om penger mens jeg er under behandling. Jeg var selv kjempe redd for hva de ville si etter alle de skrekkhistoriene jeg har hørt og lest om både fra venner, familie og i media. Likevel måtte jeg ta det skrittet ned på NAV kontoret. Der ble jeg møtt av en hyggelig og sprudlende dame som tok meg godt i mot. Ikke var hun bare hyggelig, men hun var positiv og hjelpsom også. Denne damen ville virkelig hjelpe meg, å hun forsto hvordan jeg hadde det. Vet dere hva?! Denne damen forsto meg mer enn hva lege, familie og venner gjorde. Jeg begynte å gråte på kontoret å fortalte akkurat dette, å at det var ikke noe jeg forventet i det hele tatt at en NAV-ansatt skulle forstå meg bedre enn de rundt meg gjorde. Jeg hadde en fin samtale med denne fantastiske damen, å hun viste meg tydelig at hun ønsket å hjelpe meg. Sammen med denne damen satte vi opp en plan hvordan tiden fremover skulle bli. En plan som jeg selv var med på å bestemme, og en plan jeg virkelig håper går riktig vei for meg. Jeg ønsker virkelig å bli frisk å komme med ut i arbeidslivet og få en normal hverdag igjen. Etter denne timen sammen med denne NAV-damen satt jeg lenge å gråt for meg selv. For hvem kan vel egentlig forvente at en NAV-ansatt skal forstå deg bedre enn hva familie, venner og lege gjør? Ikke kom her å si at alle på NAV er ondskapsfulle og gjør en dårlig jobb, for det stemmer overhodet ikke!

Nå nylig møtte jeg en annen NAV-ansatt som skal følge oppfølgingen min videre. Jeg var også veldig nervøs for dette møtet, men likevel hadde jeg et håp om at denne kvinnen var like forståelsesfull og hyggelig som hun jeg hadde tidligere. Nok en gang møtte jeg er nydelig og imøtekommende ansatt som tok godt i mot meg. Praten gikk lett, å jeg likte henne kjempe godt fra første stund. Vi hadde en lang, god og trygg prat som gjorde at jeg følte at jeg ble tatt på alvor og at jeg fikk forståelse for min situasjon. Nok en gang lagde vi en plan sammen om hvordan fremtiden skal bli og hvilke tiltak jeg skal ha for å komme meg ut i arbeid igjen etter behandlingen min. Jeg føler meg så godt tatt vare på av NAV, å jeg føler at de hjelper meg kjempe godt. Jeg blir så lei meg når jeg ser at folk HATER NAV. Spesielt når jeg selv opplever bare positivitet i deres måte å hjelpe meg på. Jeg møtte noen fantastiske ansatte som fortjener all ros som de kan få for den gode jobben de gjør, å ikke minst den måten de prater med meg på. Jeg fortalte de ubehaget jeg føler ved å fortelle de rundt meg at jeg er uten arbeid fordi jeg er syk, men da fortalte denne damen at det også er NAV-ansatte som har hatt det tøft og vet hvordan det kan være. Jeg føler meg trygg i deres hender, å jeg føler jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg mener at det er ikke NAV-ansatte man skal gå ut å si at man hater, men heller systemet. For ja, det er mange som ikke får den hjelpen de fortjener, og ja, det er også NAV-ansatte som ikke gjør en god jobb. Men ikke ta alle NAV-ansatte under samme kniv, for det er så mange NAV-ansatte som fortjener ros for den jobben de gjør, å som virkelig hjelper andre på en god måte. Personlig har jeg et godt samarbeid med min veileder, å jeg ser frem til møtene fremover for å se fremgangen jeg får. Jeg er takknemlig for den hjelpen jeg får av NAV, og jeg synes at de gode historiene skal begynne å komme ut i lyset også, å ikke bare de negative historiene. TUSEN TAKK NAV, for den hjelpen dere gir meg. Jeg er evig takknemlig. En ekstra stor takk til dere flotte damene på NAV-kontoret som tok meg så godt i mot!

Gjerne lik og del dette innlegget om du er enig i at de gode historiene om NAV også skal komme frem i lyset. For det finnes mange fantastiske mennesker som er ansatt i NAV.


- Helene Nordvik

Hvorfor har jeg ikke innsett det før?

  • Skrevet: 15.08.2017
  • Klokken: 15:39
  • Kategori: Blogg

Hvorfor er det sånn at man skal ha dårlig selvtillit fordi om man har mer på kroppen enn andre? Dette problemet har jeg hatt i mange år nå, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor. Jeg innså aldri at jeg er bra nok akkurat som jeg er, å at man ikke trenger å se ut som en supermodell for å fortjene å være elsket og føle seg fin. Jeg har alltid gått rundt å aldri føle meg bra nok og jeg har alltid sett på andre jenter som en trussel. Kanskje har dette også kommet av at jeg har opplevd skuffelser i forhold, noe som har gjort at jeg mistet troen på meg selv, noe som er utrolig synd. Heldigvis den dagen i dag så kjenner jeg ikke lenger på følelsen av at tynne jenter er finere enn meg. Jeg kjenner heller ikke på at de er en trussel for meg, for jeg har innsett at jeg er bra nok og fin nok akkurat som jeg er, å jeg kommer aldri til å la andre såre meg igjen. Kanskje er jeg ikke bra nok for noen på grunn av at jeg er overvektig, men da fortjener de meg virkelig ikke heller. Jeg fortjener å bli behandlet med respekt, å jeg fortjener å bli elsket for akkurat den jeg er. Jeg vet at jeg er bra nok akkurat som jeg er, å jeg vet at jeg fortjener å være lykkelig.

Det er så godt å endelig kunne greie å elske seg selv for den man er, ikke minst å akseptere kroppen sin akkurat som den er. Det gjør virkelig noe med selvfølelsen. Jeg har lært meg at jeg fortjener å være lykkelig, å jeg fortjener å bli elsket for akkurat den jeg er. Jeg fortjener kun det beste, akkurat som jeg gjør det beste for andre. Selv om man er overvektig skal man ikke tro at man ikke er bra nok, men det er fort gjort å føle på det når man vet hvilket kroppspress det er i dagens samfunn. Nå kan jeg enkelt si at jeg driter i det. Ja, jeg ønsker å gå ned i vekt - men det er på grunn av at jeg selv ønsker det på grunn av helsen min, å ikke på grunn av at andre skal se på meg som mer tiltrekkende. Alt handler om å akseptere seg selv for akkurat den man er, å ikke la seg tråkke på. Jeg er den jeg er, å jeg kommer aldri til å forandre meg for noen, for det ville føltes helt feil. Jeg vil bli elsket for den jeg er, ikke for noe de ønsker jeg skal bli. 

Det føles så godt å ha selvtillit igjen. Det gjør hverdagen og situasjoner så mye enklere å takle. Jeg håper at alle der ute begynner å akseptere seg selv akkurat sånn som de er!

I løpet av uken skal jeg svare på spørsmålsrunden på video. Dere kan fortsatt komme med spørsmål som dere kan stille i kommentarfeltet her :-) Ønsker alle sammen en fin dag videre. Senere i kveld kommer innlegget om hvordan det gikk til legen og hvordan Ariel hadde det første dagen på ny avdeling i barnehagen :-)

Legetime, tretthet, søvnproblemer, influensa ++

  • Skrevet: 15.08.2017
  • Klokken: 14:35
  • Kategori: Blogg

(innlegget ble skrevet på vei til legen, men ser det ikke ble postet)

Hei, dere. Nå er jeg på vei hos legen. Jeg er veldig spent på denne timen da jeg har gått lenge å ventet på å komme meg til lege. Jeg skal naturligvis ta nye blodprøver for å sjekke stoffskiftet og vitaminer, men jeg skal også snakke med henne i forhold til det at jeg konstant er svimmel, kvalm og har kraftig hodepine. Dette har pågått i over tre uker nå, så det skal bli godt å få sjekket det opp, for det er virkelig ubehagelig å gå slik. Jeg har også enormt stort behov for søvn før tiden. Jeg kunne sovet i flere døgn men likevel ikke vært opplagt. Dette har med sykdommen min å gjøre, men det som er det mest ubehagelige er jo at jeg sliter med å sovne selv om jeg er helt utslått og trøtt om kveldene. Jeg kan ligge i flere timer å ikke få til å sovne, så dette er absolutt ikke bra. Det tar på skikkelig på kroppen. Kanskje må jeg begynne med sovetabletter, jeg vet ikke. Er uansett veldig spent på denne timen. Midt oppi det hele har jeg jo greit å få influensa, noe som passer veldig dårlig nå som Nickolay har sin første skoledag i morgen å greier. Hoff, alt skjer jo på en gang.

Nå er jeg bare veldig spent på hva legen har å si, så skal jeg fortelle dere alt litt senere i dag. Håper jeg slipper å vente så alt for lenge før jeg kommer inn til legen. I går hadde jeg forresten vaske dag hjemme. Ingenting er vel bedre enn å legge seg nydusjet i rent sengetøy, er det vel? I dag skal jeg prøve å møte en venninne, så skal jeg gjøre klart alt til Nickokay sin skolestart i morgen. Jeg er så spent, ikke minst så stolt over den store lille gutten min. Hvor blir det egentlig av tiden!?

Ariel begynte forresten på ny avdeling i barnehagen i dag. Fra gul småbarn til rød. Hjelpes min, hun blir jo så fort stor hun også!
Det er så spennende å følge med på utviklingen hennes, for det skjer noe nytt hver eneste dag. Denne tiden er nok den morsomste men den mest krevende tiden med små barn. Hun skal jo utforske absolutt alt, å hun har jo fått utrolig sterke meninger også, hehe.

Vel, nå må jeg stikke inn på legekontoret, så snakkes vi senere. Ønsker dere alle sammen en kjempe fin dag! Klem fra meg =)

Tanker om skolestart

  • Skrevet: 14.08.2017
  • Klokken: 08:27
  • Kategori: Blogg

Tenk at nå er det bare to dager igjen til Nickolay er skolegutt. Dette føles så rart både for han og meg. Selv om han gleder seg veldig, så er han veldig spent også. Han skal jo begynne på en nytt kapittel i livet sitt, noe som betyr at jeg trenger å være ekstra til stede for han da det kommer til å komme veldig mange nye inntrykk som kan være ganske tøft i starten. Heldigvis så føler jeg at Nickolay er veldig klar for å begynne på skolen, så jeg er sikker på at oppstart og alt kommer til å gå kjempefint!

Jeg sitter med veldig mange tanker i hodet selv når jeg tenker på at han er skolestarter, noe som også er helt naturlig for en mamma. Vil han trives? Vil han få nye venner? Kommer han til å henge med i timene? Kommer han til å glede seg til å gjøre lekser? Kommer han til å bli mobbet? Ja, alle disse tankene slår meg hver eneste dag, for jeg vil jo det aller beste for sønnen min. Heldigvis er Nickolay generelt en veldig omgjengelig og flink gutt, så jeg tror nok at alt dette kommer til å gå kjempefint. Han er jo allerede veldig flink til å telle, skrive og tegne, så det blir veldig spennende å følge med på utviklingen hans. Nå skal vi begge prøve å slappe mest mulig av i forhold til skolestart, så vil nok dette gå over all forventning!
I morgen skal vi gjøre klart alt til skolestart når det gjelder skolesekk, matboks og antrekk. Vi gleder oss veldig til onsdag begge to, og dette kommer til å bli en veldig fin og lærerik tid for både meg og Nickolay.

- Hvordan gikk skolestart for ditt barn? : )

Økonomiske tips

  • Skrevet: 13.08.2017
  • Klokken: 19:02
  • Kategori: Blogg

Alle mennesker møter på økonomiske vanskeligheter i løpet av livet. Flere opplever kanskje dette hver måned, mens andre merker det kanskje best etter ferie eller andre perioder i livet. En ting er helt sikkert, å det er at man skal ikke skamme seg over økonomien sin så lenge man faktisk gjør noe med det, samtidig som man gjør det beste ut av situasjonen. Jeg selv har også noen vanskelige måneder hvor jeg kjenner nervene på vei til postkassen og skrekken for å ikke greie å betale regningene. Heldigvis har det gått bra hver måned da jeg har tatt tak hvis det ikke har gått rundt økonomisk. Jeg har erfart noen tips som jeg tenkte at jeg skulle dele med dere. Disse tipsene har jeg selv brukt ofte, å de har hjulpet meg masse.


 

  1. Ikke la regningene ligge uåpnet, dette gjør angsten bare mye verre. Åpne hver enkelt regning og skriv ned hver enkel regning slik at du har kontroll på utgiftene frem til du skal betale regningene dine.
     
  2.  Ring kreditorene eller de du skylder penger å fortell at du skulle hatt en nedbetaling. De fleste er veldig forståelsesfulle å ønsker å hjelpe deg. Det er jo jobben deres å hjelpe deg.
     
  3.  Unngå kjøp på nedbetaling. Vent heller til du har råd til å kjøpe ting uten å måtte ta det på nedbetaling, så lenge det ikke er noe du virkelig trenger.
     
  4. Ha en storhandel hvor du handler mat for en hel måned. Jeg lover at dere kommer til å spare flere tusen kroner. Jeg gjør dette stort sett selv, å jeg er overrasket over hvor mye penger jeg faktisk sparer på dette! Unngå å handle små ting hver dag, for da plukker du også med ting du egentlig ikke trenger. Prøv også å kjøpe mye first price, noe jeg ofte kjøper. Du kjenner ikke forskjell på de fleste varene.
     
  5. Sett opp et budsjett hver måned slik at du har fullstendig kontroll over økonomien din.

Ikke en eneste lyd

  • Skrevet: 12.08.2017
  • Klokken: 12:18
  • Kategori: Blogg

(dette innlegget ble skrevet i går når jeg la meg kl: 01:00)

Nå ligger jeg i sengen. Det eneste jeg hører er pusten til Ariel og klokken som slo en gang. Det er helt stille. Ikke en lyd å høre. Av og til hører jeg en bil som kjører forbi, men det er det eneste jeg kan høre.

Da jeg var yngre tenkte jeg alltid på hvordan livet mitt som voksen skulle bli og hvilken utdanning jeg skulle ha. Jeg skulle ha en jobb som ga meg god inntekt og jeg skulle kjøpe eget hus. Alt skulle bli så enkelt, å alle bekymringer skulle bli borte, for når jeg ble voksen skulle alt bli så mye enklere. Det er utrolig hvordan man ser for seg livet som voksen når man er ung. Vel, jeg er vel en av de som virkelig har fått erfare at livet ikke er så rosenrødt som man tror det blir når man blir voksen. Lite visste jeg at jeg kom til å bli for syk til å arbeide i voksen alder, og lite visste jeg om hvor mange utfordringer man møter på som voksen. Jeg har verken jobb eller egen bolig, og jeg møter stadig utfordringer både økonomisk og privat. Jeg har lenge følt at livet aldri går den veien jeg ønsker, men jeg har med tiden lært meg å se positivt på den situasjonen jeg er i. Nei, jeg er ikke i jobb, men det er fordi jeg er syk, ikke fordi jeg er lat. Jeg har greid å se det positive i dette også, å det er at barna mine har meg rundt seg hver dag, å jeg har muligheten til å være der for barna mine hele tiden. Selv om livet mitt kan være tøft til tider, er jeg så lykkelig som jeg kan bli. Jeg har to nydelige barn som gir meg glede og styrke hver eneste dag. Jeg er så takknemlig for det jeg har. Jeg har penger til det vi trenger og lider ingen nød. Nei jeg har ikke kjøpt en egen bolig til oss enda, men jeg vet at jeg vil få muligheten til det om noen år. Jeg ser ikke mørkt på livet mitt selv om livet ikke ble som jeg trodde for ti år siden. Jeg setter pris på livet mitt og det jeg har oppnådd den dagen i dag, for jeg har fått guds fineste gave, to velskapte barn som betyr alt i hele verden for meg. Det er faktisk ingen selvfølge at man får barn, så for meg er det den største gaven livet kan gi meg.

Jeg har lært at livet er ikke noe man kan planlegge, for alt kan skje. Livet handler om å leve i nuet og ta vare på det man har og gjøre det beste ut av situasjonen. Det hjelper ingen å være negativ, det gjør ting bare verre. Jeg selv har lært meg å leve med sykdommen og jeg er takknemlig for hver eneste dag jeg har i livet. Jeg har fortsatt de samme drømmene jeg ønsker å nå og oppleve, å de drømmene skal ingen få ta i fra meg. Jeg elsker det livet jeg har sammen med barna mine. Det er alltid noe man skulle ønske var bedre, men jeg lever her og nå, så tar jeg ting som det kommer. Jeg har også lært å akseptere meg selv for hvordan jeg er og hvordan jeg ser ut, å jeg har tro på at jeg kommer til å få en normalt hverdag igjen når jeg blir riktig medisinert og fått den behandlingen jeg trenger. Jeg er så takknemlig for det jeg har og de menneskene jeg har i rundt meg! Et tips til deg er å leve i nuet, ikke planlegg fremtiden for mye. Det handler om livet her og nå, for du vet ikke hva morgendagen bringer.

Helene Nordvik

Ekte vennskap går ikke bare en vei..

  • Skrevet: 10.08.2017
  • Klokken: 20:53
  • Kategori: Blogg



Det finnes venner som alltid er der for deg. Venner som viser at de bryr seg. Venner som får deg til å åpne deg, men så fort du snur ryggen til de, så snakker de om deg til andre. Rettere sagt, de går bak ryggen din og snakker dårlig om deg. Du kjenner deg igjen ja? Jada, jeg kjenner meg også igjen. Jeg greier ikke å telle hvor mange slike venner jeg har hatt i livet mitt. Nå har jeg kommet til et sted i livet hvor jeg kvitter meg med disse vennene så fort jeg hører noen har snakket bak ryggen min. Slike venner ønsker jeg ikke å ha i livet mitt lenger. Jeg har også hatt disse vennene som aldri tar kontakt, bare hvis de "trenger" meg. Disse vennene har jeg trekt meg unna også. Jeg hater dette med at det er bare jeg som må ta kontakt, for da føler jeg ikke at det er ekte vennskap. Den siste tiden har jeg endelig begynt å innse hvem som er mine ekte venner og ikke. Sakte men sikkert må jeg kutte ut de vennene som er der bare når de trenger meg. Disse ser jeg ikke på som ekte venner. Så klart er det vondt å måtte kutte ut flere av de, men det er det eneste riktige for meg. Med tanke på mitt liv og min situasjon så trenger jeg bare ekte venner, å ikke slike venner som jeg har nevnt i dette innlegget.

Det som er vanskelig er å skaffe seg nye venner, for når man nærmer seg 30 årene og aldri er ute, så blir det også vanskelig å starte nye bekjentskaper. Dette er likevel ikke noe jeg er lei meg for i grunn, for jeg har noen fantastiske venninner som betyr utrolig mye for meg og som jeg ønsker å bruke mye tid på fremover. Jeg er så takknemlig for de venninnene jeg har, å jeg er så glad i de alle sammen :-)

Er det for tidlig å tenke på julen?

  • Skrevet: 08.08.2017
  • Klokken: 22:08
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. 
Det er enda 4 måneder igjen til jul, men Nickolay har allerede begynt å snakke om julen, noe jeg synes er utrolig koselig. Han er minst like glad i julen som meg, å gjett om jeg er glad i julen da! Nickolay vet godt at han feirer jul annethvert år hos meg og pappaen sin, så han synes det er veldig koselig at han skal feire jul sammen med oss i år. For meg har julen aldri vært det samme når han har vært hos pappaen sin, for da er han det eneste jeg går å tenker på, å jeg får ikke den samme stemningen når han ikke er hos meg på julaften. MEN - i år er det mitt år med han, så jeg kjenner faktisk allerede på julestemningen, å jeg har allerede begynt å hørt på julemusikk og planlegge julen. Er det for tidlig å tenke på julen? 

( den nydelige genseren på bildet har Nickolay fått av mormoren sin ) :-) Er den ikke fin? Hun er så flink til å strikke! Han er så heldig som har besteforeldre som strikker så mye fint til han hele tiden <3

Når Nickolay snakker så mye om julen, er det umulig for meg å ikke la være å tenke på hvordan julen blir i år. Jeg blir rørt bare av tanken. Julen i fjor ble ikke særlig bra for vår del, for vi hadde sykdom og omgangssyken så si hele førjulstiden, noe som gjorde at mye av julestemningen forsvant. Jeg ber til gud om at vi holder oss friske i år, slik at vi får tatt igjen det tapte fra fjordårets jul. Jeg elsker hele desember måneden, å i år skal vi få med oss alt av julemarked, konserter, teater, julehandel, baking og pynting. Vi skal virkelig kose oss hele julen. Det eneste jeg kan påpeke at jeg savner med julen er nok det å ha noe eget, å da mener jeg et eget hus hvor vi kan lage egne minner og skape egne tradisjoner. Likevel så tenker jeg at dette skal ikke ødelegge for at vi skal skape egne tradisjoner i julen og på julaften, for de tradisjonene vi skaper her kan vi jo ta med oss videre når vi en gang kjøper oss et eget sted å bo. 

Det slår aldri feil at jeg begynner å glede meg til jul når skolestarten nærmer seg og det blir kaldere i været. Selv om sommeren er helt deilig, så er det noe vakkert over mørketiden med tente lys og kakao under pleddet. Er dere ikke enige? 
Nei nå når jeg skriver dette innlegget tenker jeg bare jul, jul og jul. Jeg gleder meg så ekstremt! 
Jeg har allerede begynt å handle julegaver og tenkt på hvordan julekortene skal se ut. Jeg har også bestemt meg for at fra og med i år skal vi ha tradisjonen med julegrøt til lunsj på julaften. Er det noe jeg virkelig savner med julaften fra årene tidligere, så er det når jeg og pappa pleide å dra i kirken på julaften. Jeg har veldig lyst til å få til det i år, for det gir meg ekstra mye julestemning. Er det flere som pleier å dra i kirken på julaften? Det har liksom ikke blitt tid til det med små barn, for det er så mye som skal stelles i stand på den store dagen. Jeg gleder meg også til lillejulaften. Kvelden før kvelden med hovmesteren, ikke minst hjemme alene filmen som går hver lillejulaften. Åh, nei nå må jeg slutte å snakke om julen, for jeg kunne skrevet og skrevet i hele kveld nå, haha! Kanskje er det noen som fikk julestemning etter å ha lest dette innlegget også? haha!

YEY - endelig svarer jeg på video!!

  • Skrevet: 08.08.2017
  • Klokken: 14:26
  • Kategori: Blogg

Hei, dere :-)
I dag er en sånn dag hvor jeg føler meg lykkelig fordi ting begynner å gå min vei. Jeg har nemlig vært på et møte i dag om hvordan fremtiden min blir i forhold til arbeidsliv, inntekt og generelt den situasjonen jeg er i. Endelig føler jeg at jeg blir hørt og tatt på alvor. Endelig føler jeg at jeg begynne å senke skuldrene å si " det er okei at jeg er syk, for jeg er som alle andre, bare at jeg trenger å være sykmeldt et år først for å få den hjelpen jeg trenger ". Det føles så godt å kunne si det, å det føles så godt at ting går i orden for meg selv om jeg ikke er frisk nok til å ut i arbeid enda. Fremtiden ser lysere ut nå, for jeg kan bruke tid på meg selv for å bli frisk nå, uten å ha masse bekymringer på skuldrene mine. Jeg får masse hjelp til å bli frisk og jeg kan bruke den tiden jeg trenger. Målet mitt nå er å bli frisk og komme meg ut i arbeidslivet, men jeg må bare være tålmodig.

Siden jeg er så glad i dag, har jeg bestemt meg for at jeg skal kjøre en spørsmålsrunde hvor jeg svarer på video i neste uke. Synes det er utrolig kleint å lage video, men jeg vet hvor godt dere liker det, så da hopper jeg bare i det. Dere kan allerede nå stille spørsmål i kommentarfeltet! :-) Hva er det du lurer på om meg, mitt liv og bloggen min? :-)
Jeg kommer også til å ha en konkurranse ganske snart hvor dere kan vinne nydelige løsvipper!

Jeg gir meg ikke før jeg er helt i mål

  • Skrevet: 07.08.2017
  • Klokken: 13:11
  • Kategori: Blogg

Hei dere. I dag har jeg begynt å sortere kjøkkenskap, noe som er et mareritt i seg selv. Jeg har ikke sortert i kjøkkenskapene mine på 2 år, tenk det da? 2 år! Vel, det er vel ikke noe man gjør til vanlig akkurat, men jeg har bestemt meg for at jeg vil gjøre alt sånn slik at alt er i orden når julen kommer. Jeg har jo allerede sortert og ryddet både boden ute og inne, noe som føltes utrolig godt etterpå. Så nå er det kjøkkenet og gangen som står for tur. Selv om det er mye arbeid, føles det så utrolig deilig etterpå å vite at alt er faktisk i orden, vasket og godt sortert og ryddet. Jeg har så mye kjøkkenutstyr, dere aner virkelig ikke. Jeg har også flere planer før jul som jeg skal fortelle dere, å det er at vi skal bytte rom med Nickolay, slik at han får større soverom. Det er jo han som oppholder seg på rommet mest, så hvorfor ikke la han få det største rommet? Spesielt når han begynner på skolen og kanskje begynner å tar med seg klassekamerater hjem også. Jeg gleder meg veldig til å bytte rom, for jeg skal gjøre soverommet mitt så fint og koselig. Jeg har lenge savnet å ha en ordentlig stil på soverommet, så det skal det bli nå :-)


Jada, jeg har endel på planen, men det er bare fint når jeg er hjemmeværende. Det er bare fint for meg å ha noe å gjøre de dagene formen faktisk er veldig bra, for det hjelper meg ikke å gro fast i sofaen når jeg har de gode dagene. Jeg gleder meg til å vise dere leiligheten etter hvert, men det blir mot juletider når jeg har fått byttet alle møblene her inne. Nå er alt sort, men jeg skal bytte alt til lyst, iallefall de fleste møblene. Åh, som jeg gleder meg til at jeg er skikkelig fornøyd med leiligheten min.  Ønsker dere alle sammen en fin dag videre :-) Nå skal jeg rydde litt mens Nickolay er ute å sykler :-)

Sommeren 2017

  • Skrevet: 07.08.2017
  • Klokken: 10:24
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSCSelv om vi har flere fine sommerdager, så er sommerferien over for denne gang. Ariel har begynt i barnehagen igjen, men Nickolay har fortsatt en uke fri før han begynner på skolen. Den siste uken skal jeg og Nickolay bruke godt sammen. Det er veldig godt med litt mor og sønn tid nå før han starter på skolen, noe som gjør godt både for meg og han. 

Når jeg tenker tilbake på denne sommeren så er jeg veldig fornøyd med hvordan den har vært. Vi har hatt mange fine dager med sol og varme, å vi har hatt en kjempefin ferietur til Østersund som vi kommer til å huske i lang tid. Denne sommeren har gått utrolig fort, for jeg føler at den nesten ikke rakk å kommer før den er over igjen. Jeg synes dette året generelt har gått veldig fort, men det betyr også at dette har vært et veldig fint år med mange minner selv om det også har vært et tøft år.
SAMSUNG CSC

Nå håper jeg bare at tiden fremover blir fin og at ting begynner å gå min vei slik at jeg får brikker på plass i livet mitt. Jeg trenger å kunne å slappe av ordentlig i hverdagen, men for at jeg skal kunne greie det, så er det viktig for meg at ting begynner å gå min vei og at jeg begynner å få avklart endel ting i livet mitt. Nå skal jeg og Nickolay nyte dagen sammen. Vi har ingen spesielle planer, men vi skal iallefall slappe av mye sammen i dag. Jeg skal forresten begynne på lav karbo i dag, så jeg gleder meg veldig til å vise dere hva jeg skal lage i dag :-)

- Hva skal dere i dag?

Sminke og hår by ME

  • Skrevet: 05.08.2017
  • Klokken: 22:33
  • Kategori: Blogg

Nå har jeg skikkelig lyst til å vise dere bilder fra når jeg sminket og ordnet håret til en god venninne. Hun bruker ikke så mye sminke til vanlig, så dette ble nok veldig uvant for henne, men hun ble helt nydelig!

Dette er hår og sminke som jeg normalt bruker i min hverdag. Jeg bruker som regel veldig mye sminke. Det som er festsminke for andre kan faktisk være hverdagssminke for meg. Helt siden jeg var 15-16 år har jeg elsket sminke, så jeg elsker å prøve ut alt av sminke. Jeg har selvsagt noen favoritter som jeg skal vise dere i et annet innlegg. Jeg tenkte faktisk jeg skulle begynne å lage sminkevideoer og innlegg hvor jeg sminker fremover. Er det noe dere tenker kunne vært gøy?

Hvordan synes dere om resultatet på venninnen min? Jeg synes hun ble helt nydelig! :)

Skulle ønske at jeg kunne hjelpe alle med lavt stoffskifte

LAVT STOFFSKIFTE
Flere ganger i løpet av en dag sitter jeg å tenker på at jeg skulle ønske at jeg kunne hjulpet meg selv og alle de andre med lavt stoffskifte til å få en bedre hverdag. Dessverre kan jeg ikke hjelpe noen, ikke en gang meg selv. Vi trenger hjelp fra de som virkelig kan. Vi trenger all hjelp for å få en bedre hverdag og ikke minst en bedre helse. Vi er så mange som sitter hver eneste dag å drømmer om å få en bedre hverdag, en bedre helse og et bedre liv hvor man har mye energi til overs. Jeg har enda ikke gitt opp håpet om at denne dagen kommer en dag, for jeg vet at jeg er på riktig vei - MOT EN BEDRE HVERDAG!

Vi er så mange som lever i fortvilelse hver eneste dag av å ikke bli tatt på alvor. Fortvilet over å være utmattet og trøtt til en hver tid. Fortvilet over å ikke kunne være i arbeidslivet eller å ha den energien man ønsker å ha. Det eneste vi ønsker er å bli hørt og tatt på alvor. Vi ønsker å få den hjelpen og medisinen vi trenger for å føle oss i bedre form. Kanskje, kanskje en dag finnes det en vidunderkur mot denne sykdommen. Ja, for det er jo lov å håpe? Jeg er så lei til tider at jeg nesten mister håpet om en bedre hverdag. Likevel kommer jeg aldri til å gi opp, for jeg skal vinne dette!

En dag skal jeg reise landet rundt å fortelle om hvordan min historie er. Hvordan min historie med lavt stoffskifte begynte og hvordan det er å leve med det. Jeg vil reise rundt å fortelle andre at de er ikke alene, for vi er mange. Jeg vil samle mange med lavt stoffskifte hvor vi kan prate åpent med hverandre om hvordan hverdagen faktisk er, for det vet jeg ville gjort godt for mange. Kanskje en gang gjør jeg det? Kanskje en gang blir jeg et ansikt som samler andre i samme situasjon? Jeg brenner virkelig for denne sykdommen. Jeg brenner for å få oss friske, og jeg brenner for at vi skal holde oss samlet og støtte hverandre. For det føles så godt når man står sammen!


Jeg kan faktisk hjelpe noen.
Dessverre kan ikke jeg gjøre noe for at andre med lavt stoffskifte skal bli frisk å føle seg bedre, men jeg føler at jeg faktisk kan hjelpe noen med å dele min hverdag på bloggen min. Det å dele min hverdag og mine tanker om det å ha lavt stoffskifte kan faktisk hjelpe andre med lavt stoffskifte til å ikke føle seg alene og ensomme. De kan også se at de ikke er alene, for det er det veldig mange av oss med lavt stoffskifte som føler. På den måte kan jeg føre oss sammen slik at vi kan støtte hverandre gjennom de vanskelige periodene. Jeg selv føler en stor støtte i det at andre med lavt stoffskifte leser bloggen min. Jeg håper en dag at jeg kommer så langt med bloggen at jeg faktisk kan gjøre noe med at leger og forskere tar denne sykdommen mer på alvor. Om jeg en dag tjener penger på bloggen, skal jeg hjelpe de som ikke har råd til medisin med å gi de penger til det. Dere tror meg kanskje ikke? særlig tenker dere kanskje.. men da tar dere helt feil. For jeg startet faktisk denne bloggen for å få ut mine tanker og følelser om å leve med lavt stoffskifte, å jeg ønsket å hjelpe andre som var i samme situasjon som meg med å dele min hverdag. Så hvis jeg en dag når målet mitt, så sier det seg selv at jeg skal bruke penger på de som faktisk er i den samme situasjonen som meg. Jeg føler ikke at jeg blogger bare for meg, men for alle oss som sliter daglig med lavt stoffskifte. Så budskapet jeg skriver om lavt stoffskifte skriver jeg ikke bare for meg selv, men for oss alle med den samme sykdommen som trenger den samme hjelpen. Jeg har kommet i god kontakt med flere som sliter med lavt stoffskifte, å jeg har faktisk fått flere gode venner, og dette bare på grunn av bloggen. Er det ikke rart? jo det er kanskje det, men det føles helt fantastisk!

FØLG MEG GJERNE FACEBOOK SIDEN MIN HER!

Gjerne stem på meg her som årets blogg awards mammablogger også HER.
 

- HeleneNordvik

Målet er å kunne gå ned 10 kilo til jul

  • Skrevet: 04.08.2017
  • Klokken: 16:52
  • Kategori: Blogg

Hei dere.
Nå er det fredag og helg igjen. Er det bare meg, eller går ukene utrolig fort for tiden? Nå tenkte jeg å skrive litt om hva som skal skje fremover. Noe jeg er veldig spent på om jeg kommer til å mestre. Jeg skal nemlig nok en gang starte med trening, herbalife og vektnedgang. Dette er noe jeg har prøvd flere ganger, men jeg har rett og slett aldri greid lenger enn noen uker. Motivasjonen har ikke vært der med tanke på at jeg legger på meg mye på grunn av sykdommen. Likevel har jeg nok en gang bestemt meg for å prøve å gjennomføre dette en gang for alle. Jeg har jo ikke muligheten til treningstudio, så jeg skal bruke løpemøllen her hjemme samtidig som jeg skal bruke herbalife som er en shake. Målet mitt er å kunne gå ned 10 kilo til jul, noe som sier at jeg må gå ned 2,5 kilo hver måned, noe jeg også har stor tro på å greie. Det kommer til å bli tøft, men jeg skal greie det og jeg er skikkelig motivert! Jeg ønsker meg et bedre og lettere liv, enkelt og greit! Jeg har enda ikke veid meg, så dette skal jeg gjøre på mandag før første treningsøkt, så skal jeg vurdere å vise dere bilder av fremgangen min. 


Med tanke på at jeg blir fort sliten og utmattet på grunn av sykdommen min, må jeg ta hensyn til kroppen, så jeg kan ikke trene hver dag eller alt for hardt. Da vil nemlig kroppen min bli ødelagt i flere dager etterpå. Jeg sliter også med bekkenløsning, så jeg har endel å ta hensyn til. Likevel føler jeg at dette er noe jeg virkelig vil, å jeg gleder meg til å se fremgangen mot jul. Jeg gleder meg sånn til jeg kan se meg selv i speilet å være fornøyd med den kroppen jeg ser. Det er nok også dette som gjør at jeg er så motivert nå. Jeg gjør ikke dette bare for å få bedre selvtillit, men jeg gjør det også på grunn av helsen og sykdommen min. Jeg har stor tro på at det vil gjøre meg godt i fremtiden og dagene som kommer. Jeg legger på meg veldig lett, så jeg tror ikke at jeg vil se så stor forskjell de første månedene. Jeg skal iallefall gjøre alt for å fullføre og være stolt over meg selv. Hei på meg da vel, og ønsk meg lykke til :-)

Et nakent innlegg

Hei, dere. Nå tenkte jeg å fortelle dere litt om hva som skjer på bloggen fremover. Jeg skal prøve å svare på endel spørsmål og forklare ting som dere har lurt på. Jeg håper dere liker dette innlegget!


SPØRSMÅL SOM ALDRI BLE BESVART 
Jeg har fått endel spørsmål av dere som jeg aldri har besvart. Det har vært sine grunner til dette, og jeg har trengt tid til å finne ut hvordan jeg skal svare på disse spørsmålene. Jeg har faktisk skrevet opp disse spørsmålene i en bok, slik at jeg kunne svare på de når jeg har følt det har vært riktig å svare på de. Det er dessverre ikke like enkelt å svare på alle spørsmål, så derfor har jeg som sagt notert ned de spørsmålene jeg ikke har hatt helt svar på tidligere, men her kommer altså svarene.

Hvorfor bruker du ofte gamle bilder av deg og bilder om igjen på bloggen? 

Det er ikke bare lesere som har spurt om dette, men også venner av meg. Dette spørsmålet er like sårt og vanskelig å svare på hver eneste gang, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Først og fremst så er det ikke bildene på bloggen som har vært viktig for meg, men å dele tankene mine. Bildene har liksom aldri betydd så mye for meg, da jeg har brukt bloggen som en slags terapi. Jeg skjønner selvfølgelig at dere synes at det virker rart at jeg bruker bilder om og om igjen, å med tiden så vil det nok komme daglige nye bilder, noe jeg holder på å jobbe med. Den største grunnen har nok vært selvtilliten. Som alle andre steder, så kjenner også jeg som blogger på kropps presset, å jeg er jo så absolutt ikke fornøyd med kroppen min. Det å ha sett bilder av meg selv i helfigur har vært noe av det verste jeg vet. Ofte kan jeg faktisk bli på gråten av å se bilder av meg selv i helfigur. Heldigvis er selvtilliten min mye bedre nå selv om kroppen ikke har forandret seg, men jeg er blitt tryggere på meg selv som person og menneske. Tiden fremover vil jeg bli flinkere til å ta nyere og daglige bilder. Jeg har rett og slett vært redd for tilbakemeldinger, men nå er jeg klar for å få tilbakemeldingene som måtte komme. Det er heller ingen hemmelighet at jeg har lite tid til å bruke på blogging om dagene. Flere tror at jeg bare slapper av om dagene siden jeg er hjemmeværende, men som småbarnsmor har jeg nok å gjøre, å jeg har aldri mulighet til å sette meg ned å slappe av. Jeg har faktisk tenkt å lage en video om hvordan min hverdag er, men dette blir om en liten stund når ting rundt meg begynner å roer seg. 

Sånn, jeg håper at dere fikk svar på dette spørsmålet og forstår hvordan jeg har det til akkurat dette. Jeg lover som sagt at jeg skal bli bedre på dette ganske snart. Jeg trenger bare litt mer tid enda!

Hvordan ser fremtiden din ut etter at du ble syk?
Dette har jeg brukt en god stund til å tenke på etter at jeg fikk dette spørsmålet. Jeg sitter selv med veldig mange tanker om dette. Først og fremst så ser jo ikke fremtiden min noe annerledes ut fordi om jeg er syk. Jeg har de akkurat samme målene for livet og akkurat de samme drømmene. Den eneste forskjellen er jo at jeg kanskje blir uten jobb en god stund til jeg greier å fungere som normalt. Flere med lavt stoffskifte ender opp som ufør, å jeg håper jo ikke at det går så langt for min del, men likevel ser ikke jeg det som noe hinder for at jeg ikke skal få et fint liv hvor jeg kan oppleve å nå både min drømmer og mål. Alt handler jo ikke om arbeid, men om drømmer og mål man setter seg i livet. Jeg har lært meg å se det positive i ting nå, noe som gjør denne tanken enklere for meg også. Jeg ser en fin fremtid sammen med familien min, og jeg har mange drømmer og mål jeg ønsker å oppnå. 

Hvordan blir livet ditt om du ender opp som ufør?
Målet mitt er å ikke ende opp som ufør, men om jeg skulle ende opp som ufør, så er det jo en grunn for det, å da er det uansett det som er det riktige for meg. Jeg forteller litt om dette i spørsmålet over også, så det blir vel i grunn det samme svaret. Om jeg ender opp som ufør er det også viktig for meg å finne hobbyer som jeg kan bruke dagene mine på, samtidig så får jeg jo masse tid til å være sammen med barna mine. Ingenting er vel bedre enn det? Dette er uansett ikke noe jeg ønsker å tenke på nå, for jeg må ta ett skritt i gangen nå. Så i første omgang skal jeg gjøre alt for å få stoffskiftet mitt stabilt og bli riktig medisinert. Jeg har troen på at formen min blir mye bedre når dette blir i orden.

Jeg kommer til å bruke mye mer tid på bloggen fremover. Jeg skal bli flinkere til å skrive lengre innlegg og ta mye mer bilder fra hverdagen min. Jeg skal også begynne å vlogge etter hvert også, for det er noe jeg vet folk ønsker å se. (jeg liker jo også å se på det). Jeg gleder meg til å bruke tiden min fremover på bloggen, for den er blitt som en slags terapi for meg og den hjelper meg mye i hverdagen. 

Tenk at go`gutten min er snart 6 år!

  • Skrevet: 03.08.2017
  • Klokken: 17:41
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSC

Jeg var alltid den som ikke skulle ha barn. Jeg var den som elsket å feste, jobbe og være med venner. Festing var en stor del av livet mitt og det var også den største gleden jeg hadde i livet mitt. Jeg hadde ingen store verdier i livet mitt, likevel elsket jeg livet og vennene mine. Ikke viste jeg at jeg skulle være den første i vennegjengen som skulle få barn. Jeg husker godt at det var i mellomjulen jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde lenge vært kvalm og uvel, å jeg hadde gått ned mye i vekt på grunn av oppkast. En dag på jobb dro jeg innom matbutikken for å kjøpe en graviditet test. Jeg tok med meg den på fellestoalettet å la den i fra meg på papirholderen mens jeg gikk for å vaske hendene mine. Jeg glemte fort at jeg hadde lagt den der, så jeg måtte snu i døren for å hente den. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så at den viste positivt. Der og da visste jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, for dette kom virkelig som et sjokk. Jeg ringe barnefar (pappaen til Nickolay) for å fortelle om hva som hadde skjedd. Utrolig nok så ble han glad, og vi bestemte oss for å møtes, slik at vi kunne snakke om det.

Dere aner ikke hvor mye jeg gruet meg til å fortelle det til foreldrene mine, for jeg og barnefar var jo ikke kjærester selv om vi hadde noe på gang. Heldigvis kom det en fin reaksjon fra foreldrene mine. Valget var ikke enkelt å ta, men med tiden fant jeg ut at det eneste riktige var å beholde barnet, noe jeg er ekstremt lykkelig over den dag i dag. Herrefred for et svangerskap det var. Jeg var så dårlig og gikk ned sykt mye i vekt. Fødselen var også helt katastrofe. Alt som kunne gå galt, gikk jo galt. Herrefred så lenge den varte og så smertefull den var. Heldigvis ble alt glemt da jeg endelig fikk han på brystet.
SAMSUNG CSC

Tenkt at om en måned er denne gutten allerede 6 år. Nickolay har gitt meg så mye glede og kjærlighet som ingen kan beskrive. Han har ikke bare gitt meg verdier i livet, men han har også lært meg mye både om det å være mamma og om meg selv. Nickolay er blitt en omtenksom, morsom og hjelpsom gutt som bryr seg om alle rundt seg. Han sprer så mye glede og han er lett å bli glad. Disse årene har gått så fort, for ja, hvor blir det egentlig av alle disse årene? En ting er helt sikkert, å det er at Nickolay har hatt noen kjempe fine år både sammen med meg, familien sin, i barnehagen og nå på skolen som skolestarter. Han har så mye i vente. Et nytt kapittel i livet hans står for tur, å han er så klar for å ta det skrittet!
SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Nå er vi i full gang med å planlegge bursdagen, for dette året skal han virkelig feires! Senere skal jeg fortelle dere hvilket tema han valgte for bursdagen sin. Er det noen som greier å gjette? :-)
SAMSUNG CSC
#helenenordvik

Hvorfor skal vi betale for å holde oss frisk?

Nå har jeg hatt lavt stoffskifte siden jeg ble påvist det i 2015 (selv om legene mener jeg har hatt det siden 2011). Jeg bruker levaxin som medisin, da jeg ikke har har fått tilbud om å prøve en annen medisin. Når det er sagt så skal det også sies at jeg ikke har verken råd eller mulighet til å bruke annen medisin da det koster flere tusen kroner. Tenk det, flere tusen kroner bare for maks 3 måneder. Er det virkelig slik det skal være, at man ikke kan holde seg frisk fordi man ikke har råd til medisin? Vi bor i Norge, et av verdens rikeste land. De sier at vi skal være så takknemlige for at vi bor her, men burde vi egentlig det? Jada, jeg vet vi har mange tiltak og mange muligheter her i Norge som vi ikke får i andre land. Likevel synes jeg det er ufattelig synd at man må betale flere tusen kroner for få måneder med medisin. 

Lavt stoffskifte har ikke hatt noe fokus i media de siste årene, men jeg føler faktisk at sykdommen begynner å komme frem bare mer og mer, så noe har jo blitt gjort. Jeg tror at i fremtiden vil også de dyre medisinene komme på blå resept, for jeg føler at denne sykdommen begynner å bli tatt mer på alvor både hos leger og i media nå, noe som er en trygghet. For det er jo trygt å vite at sykdommen blir tatt på alvor og at leger ønsker å lære mer om denne sykdommen. Dette gjør det også enklere for oss med lavt stoffskifte, for vi vil få den hjelpen vi trenger til slutt.


DET GJØR VONDT Å TENKE PÅ. Selvfølgelig gjør det vondt å tenke på at jeg ikke har råd til medisiner som kanskje gjør meg frisk. Medisiner som gir meg energien tilbake. Jeg har ikke råd til å bruke flere tusen kroner på medisin, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde det. Vel, en eller annen gang vil jeg nok få muligheten til å kjøpe disse medisinene, men sånn som situasjonen min er i dag, er ikke dette en mulighet for meg. Jeg kjenner jeg både blir sint og forbannet over at man må betale flere tusen i måneden for å være frisk. Det sies at vi bor i verdens rikeste land, men når det kommer til medisiner må vi med lavt stoffskifte (og kanskje andre sykdommer) betale medisiner selv for å holde oss frisk. Jeg håper virkelig at dette vil bli tatt på alvor, for det er ikke holdbart at vi som bor i et så rikt land skal betale selv for å holde oss frisk fra en sykdom. 

Jeg håper og tror at fremtiden vil bli bedre og at vi får de medisinene vi trenger på blå resept. Noe holder på å skje ettersom at lavt stoffskifte ofte er både på nyheter og i media. Endelig begynner vi å bli tatt på alvor, og endelig føler jeg at folk begynner å forstå.

Tusen takk for at du leser bloggen min om hvordan det er å være småbarnsmor og leve med lavt stoffskifte. Du kan også følge siden min HER.

- Helene Nordvik

 

Helene Nordvik


Kontakt meg på mail


helene.nordvik@live.no
Mammablogger-awards  2017 Jeg er blitt nominert til årets BLOGG AWARDS MAMMABLOGGER. Gjerne klikk deg inn å gi meg din stemme!:)

Søk



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits