31.08.2017

Disse lipglossene greier jeg meg ikke uten.

  • Skrevet 31.08.2017 klokka 17:42
  • Kategori: Sminke


Hei, dere.

Etter det forrige innlegget jeg la ut så fikk jeg mye spørsmål om hvilke produkter jeg bruker på leppene, og hvilke produkter jeg ikke greier meg uten. Nok en gang er det produkter fra Make Up Store (klikk på linken) som er mine største favoritter. Disse produktene kjøpte jeg meg i sommer, å jeg kunne virkelig ikke blitt mer fornøyd!


MAKE UP STORE LIP GLOSS GELATO WATERMELON​
Du kan kjøpe denne HER for 198 kroner.

Denne lipglossen gir en naturlig look og sitter lenge, selv etter måltider sitter den på. Den er lett å påføre og den smaker like godt som den lukter. Perfekt å bruke hvis du har tenkt å kline mye ;) for ja, den smaker vannmelon!



MAKE UP STORE LIP PLUMPER EXTREME
Du kan kjøpe denne HER for 195 kroner.

Jeg har prøvd flere plumpere, men dette er virkelig blitt en stor favoritt som jeg bruker til en hver tid. Denne er alltid med i vesken og den fungerer med en gang du påfører den på leppene!

                                        Helene Nordvik

30.08.2017

Disse produktene greier jeg meg ikke uten.

  • Skrevet 30.08.2017 klokka 17:01
  • Kategori: Sminke


Hei, dere. 

Nå har jeg lovet dere lenge å vise dere hvilke sminke produkter jeg ikke greier meg uten. Derfor har jeg nå laget et innlegg med mine absolutt beste produkter. Jeg anbefaler dere å prøve disse produktene selv!
Dere kan finne produktene på Make Up Store sin hjemmeside.


  Cream
Jeg greier meg virkelig ikke uten dette pudderet fra Make Up Store. Det matter ut huden og gir et fantastisk resultat!
Personlig så bruker jeg kun dette pudderet, da jeg ikke har vært fornøyd med noe annet pudder bortsett fra ID bareminerals sitt.

 
Disse to fargene er i cotton og cocoa. Blander jeg disse to fargene får jeg den perfekte fargen til min hud. Jeg har aldri hatt bedre produkter enn sminken jeg kjøper på Make Up Store. De er veldig dekkende og legger seg utrolig fint på ansiktet.

- Hvilke produkter greier ikke du deg uten? : )
- Har du prøvd disse produktene? : )
- Hva synes du om at jeg lager slike innlegg? : )
GI MEG DIN MENING!

                                                            Helene Nordvik

30.08.2017

Jeg trengte en forandring på bloggen.

  • Skrevet 30.08.2017 klokka 10:43
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. Nå har jeg lenge kjent på at jeg har trengt en forandring på bloggen. Blogglysten har vært veldig opp og ned den siste tiden, nettopp fordi jeg ikke har funnet helt "min stil" når det kommer til utseendet på bloggen. Endelig føler jeg at jeg kan si at jeg er fornøyd med designet og fargene på bloggen min, og føler nå at den er "meg". Personlig så er jeg ikke så glad i farger, så det går stort sett i sort, hvitt og grått. Nå ga jeg bloggen min de fargene, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med hvordan utseendet på bloggen er nå. Det å endelig ha en blogg man er fornøyd med, gir virkelig blogglysten tilbake!

Jeg skal bli mye flinkere til å blogge fremover, å jeg skal bli mer kreativ med innleggene mine, noe jeg har lovet dere lenge. Som småbarnsmor er det ikke alltid at bloggingen går som planlagt, så da må jeg dessverre ofte ta det litt på sparket. 
Gjerne kom med ønsker om hvilke innlegg dere ønsker her på bloggen min, for det setter jeg veldig stor pris på!


Gjerne gi din mening om hva du synes om det nye designet mitt :-)

28.08.2017

DU VET DU HAR MENSEN NÅR...

  • Skrevet 28.08.2017 klokka 09:57
  • Kategori: Blogg

NÅ HAR JEG MENSEN - TIL HELVETE MED SLANKINGEN
Det slår aldri feil: Hver eneste gang jeg får mensen så er det som om en demon tar over kroppen min.
Den får meg til å spise hele tiden. Jeg blir seriøst aldri mett. Uansett hvor mye jeg spiser, så blir jeg aldri mett. Det verste er at jeg har lyst på godteri hele tiden, å jeg som skulle begynne å spise sunt. Det er jo så supert også vet dere, for det gikk bare 14 dager fra forrige mensen, til jeg fikk det igjen nå, å nå har jeg allerede hatt det i 14 dager til. Hjelpes min! Gjett om jeg synes synd på meg selv om dagen da?! Ærlig talt, hvordan kan mensen ødelegge så mye? Jeg var jo så motivert til å begynne å spise sunt og komme meg i form, men så skulle dette mensentrollet komme tilbake, selv om det enda var en god stund til det skulle besøke meg igjen. Du kjenner deg igjen, ikke sant?


DU VET DU HAR MENSEN NÅR:
.. Når du er kosen hele tiden.
.. Når du har lagt mange planer og må avlyse fordi du har sånn mensen smerter.
.. Når du går å er sulten hele tiden.
.. Når du har lyst på godteri til en hver tid.
.. Når du tenner alle plugger når noen sier et feil ord til deg.
.. Når det eneste du vil er å ligge i senga å dytte i deg godteri.

Vel, det er slik jeg har det akkurat nå. Dere må tro jeg er lei! 
Jeg håper for guds skyld at det går lengre tid før jeg får mensen tilbake neste gang, for det er veldig slitsomt når det ikke går lenger enn 14 dager i mellom. Hoff, er det flere som føler det sånn som meg når de har mensen?

NOK EN GANG: 
JEG HAR MENSEN - TIL HELVETE MED SLANKINGEN!

26.08.2017

La MammaTilMichelle være i fred!

  • Skrevet 26.08.2017 klokka 12:56
  • Kategori: Blogg

Jeg har aldri skrevet et innlegg for å forsvare en toppblogger før, men nå føler jeg for å gjøre det!
Jeg får så vondt av alle de negative kommentarene som kommer under innleggene til Anna Rasmussen (MammaTilMichelle). Det er ikke lenge siden hun har skrevet innlegg om at bryllupet er avlyst, trukket seg fra skal vi danse og at de skulle kjøpe hus igjen. Det raser inn med kommentarer og påstander om hva som har skjedd og at barna ikke har godt av å flytte så mye som de gjør. Det kommer påstander om at det har vært utroskap, at Anna ødelegger familien og at hun er en dårlig mor som flytter hele tiden og at hun aldri er hjemme. Ærlig talt dere!? Hvordan rett har dere til å uttale dere og ordne deres egne historie om hva som skjer i livet hennes?! Det er en brøkdel vi lesere vet om hennes liv. Det betyr ikke at det er utroskap i bildet fordi de ønsker å utsette eller avlyse et bryllup. Det er tydelig at det har vært mye i livet til Anna nå, å da er det ikke rett tidspunkt å ha et bryllup på. For når man skal planlegge et bryllup skal alt være fint og rolig rundt deg. Anna er en person som gjør det utrolig bra som blogger og mamma. Hvilken jente i starten av 20 årene kan sikre økonomi for hele barnas liv i en 20års alder?! Jeg er stolt over hva Anna har fått til, og synes hun har fortjent det. Hun er på jobb som alle andre mødre og har også fritid med barna som andre mødre. Anna har sikret sin fremtid fordi hun gjør det bra med bloggen, noe det står i respekt av. Ikke er hun bare en god blogger, men hun er også en fantastisk mamma med et nydelig hjerte med omsorg for andre. Øynene til Anna viser at hun har vært igjennom sitt i livet. Hun har opplevd flere tøffe hendelser på sin vei i livet som hun bærer med seg i dag, dette gjør henne også til en bedre mor. Jeg blir så sint og lei meg når jeg ser alle påstandene og kommentarene under innleggene hennes som hun ikke fortjener. Jeg vet at folk skriver disse kommentarene bare for å provosere på grunn av sjalusi. Jeg håper at Anna ikke tar til seg disse kommentarene, for hun fortjener ikke disse kommentarene.

KJÆRE ANNA!
Selv om du får mange tøffe kommentarer under dine innlegg og påstander som går på det som mor og ditt forhold til Jan, så vær så snill å ikke ta de til deg. Du er en utrolig god mor og et godt forbilde for mange. Også for meg som er 27år. Jeg er stolt over den jobben du har gjort med bloggen din, og du fortjener kun ros for det du gjør med bloggen og det du gjør for barna sine. Ikke ta til deg alle de negative kommentarene. For hvilken jente i starten av 20 årene kan sikre barnas fremtid økonomisk og eie flere hus samtidig?! Ingen vil jeg påstå. Vær stolt over deg selv om den jobben du har gjort. Du har en fantastisk familie som er stolt over deg og bryr seg om deg. Valgene du tar i livet er kun dine valg som ingen andre har noe med. Du virker som en tøff dame med et godt hjerte. Alt du fortjener er ros og skryt ikke hets og sjalusi.

Jeg ønsker deg lykke til videre Anna og begynn å ta hensyn til det selv og dine behov, for det fortjene du! Ikke gjør det du føler at andre krever av deg, for det viktigste av alt er at du gjør det som føles riktig for DEG!

HELENE NORDVIK

25.08.2017

20 KJAPPE

  • Skrevet 25.08.2017 klokka 14:44
  • Kategori: Blogg

Nå ser jeg at " 20 kjappe " er noe som florerer på blogg.no for tiden, så derfor tenkte jeg at jeg også skulle slenge meg med, for dette virker jo litt gøy, samtidig som dere får bli bedre kjent med meg.
 

1. Hvor høy er du?
- Jeg er 1.75 cm. Jeg tror ingen av dere er høyere enn meg? haha! ;-D

2. Hva er du mest redd for?
-
Døden, edderkopper, slite økonomisk og miste noen jeg er glad i.

3. Hva er stjernetegnet ditt?

- Vekten, jeg er født den 11.oktober 1990.

4. Hva er din største drøm?

- Leve av bloggen. Kjøpe meg hus, bil og leve et lykkelig sammen med den lille familien min.

5. Hva gjør deg glad?

- Det er ikke så mye som skal til for å gjøre meg glad. Bare en hyggelig kommentar kan gjøre meg glad.

6. Hva gjør deg sint?

- Urettferdighet og provosering.

7. Beskriv deg selv med 3 ord?
-
Omtenksom, hjelpsom og sta.

8. Hva er dine største interesser?

- Musikk, sang, tatoveringer, blogg og skriving generelt.

9. Hvilken kjendis synes du er kjekkest?

- Paul Walker. Hvil i fred, verdens kjekkeste mann <3

10. Har du en hemmelighet som ingen vet om?

- Kanskje? 

11. Hvor mange kjærester har du hatt?
- Jeg har hatt flere kjærester, men få av de jeg vil kalle seriøse.

12. Hva er din naturlige hårfarge?
- Blond med rødtoner.

13. Favoritt mat?
- Jeg elsker kylling tandori og lasagne.

14. Favoritt drikke?
- Vann, er jeg ikke kjedelig? haha :D

15. Hvilken dialekt har du?
- Æ e ækte trønder æ! ;-D

16. Hva liker du best med deg selv?
- Det jeg liker best med meg selv er at jeg bryr meg alltid om de rundt meg og ønsker å være der for de når de trenger meg. Jeg er også en person det er lett å prate med og jeg er aldri fordomsfull.

17. Hvilken årstid liker du best?
- Sommer så klart, men jeg elsker julen - det er den beste tiden i året.

18. Hvor mange barn har du?
- 2 nydelige barn som betyr hele verden for meg <3

19. Har du hatt et forhold til en kjendis?
- Ja, det har jeg.

20. Hvilke blogger leser du fast?
- Jeg leser egentlig ingen blogger fast, men jeg titter en god del innom mammatilmichelle og pilotfrue sin blogg. Ellers leser jeg de jeg har på listen min som fanger min interesse.

Hva synes dere om dette innlegget?



#helenenordvik
 

25.08.2017

Hvorfor er ikke Ariel på bloggen lengre?

  • Skrevet 25.08.2017 klokka 08:10
  • Kategori: Blogg


I det siste så har jeg fått endel spørsmål om hvorfor det er så lite om Ariel på bloggen. Dette er det selvsagt en naturlig forklaring på. Nå som Nickolay har blitt førsteklassing, har mye av fokuset naturligvis gått på han. Nå som vi først snakker om Ariel kan jeg jo fortelle litt om hvordan det går med henne i barnehagen og utviklingen hennes generelt. Endelig har Ariel begynt å blitt en skikkelig barnehage jente som er veldig glad i å være i barnehagen. Hun har utviklet språket sitt enormt mye den siste tiden, og hun er blitt veldig flink til å forklare seg og vise tydelig hva hun ønsker. Jeg er så stolt over henne! Hun har en veldig sta, men omtenksom personlighet. Hun vet hva hun vil og hun viser stor omsorg for de rundt seg. I flere måneder har hun vært en stor sangfugl. Hun har lært seg hele "bæ bæ lille lam", så nå går hun å synger den hele dagen både hjemme og i barnehagen. 

Nå sitter jeg å planlegger å ta nye søskenbilder. Jeg har jo tatt noen fra før, så jeg tenker det er på tide med noen nye nå. Tenkte jeg skulle vise dere søskenbildene jeg tok da Ariel var noen måneder gamle  litt senere :-)

24.08.2017

Møte med politiet

  • Skrevet 24.08.2017 klokka 09:17
  • Kategori: Blogg

Over lenger tid har Nickolay vært fast bestemt på at han skal bli politi når han blir stor. Han har alltid vært veldig fasinert over politi og politibiler, å han har aldri vært redd for å spørre de om de har fanget noen tyver. Ekstra stas ble det når politimennene vi møtte ville være med på bilde sammen med han. Stoltheten lyste opp i øynene hans og det var tydelig at dette var veldig stort for han.

Han tok det ikke som noen selvfølge at de ville stille opp på bilde med han siden mange politimenn kan ha en ekkel holdning, men disse ble kjempeglad og stilte gjerne opp. Jeg synes at dette var så fint gjort av politiet, for dette gjør at barna også får mer tillit og respekt for politiet når de ser at de faktisk er veldig hyggelige å ikke sure.

Nickolay kommer til å leve lenge på denne hendelsen. Tusen takk til politiet i Steinkjer som stilte opp på bildet.

- Helene Nordvik

23.08.2017

Man skal ikke være redd for å sende barnet sitt på skolen

  • Skrevet 23.08.2017 klokka 20:52
  • Kategori: Blogg

Stolte barn har begynt på skolen igjen etter en lang sommerferie. For noen er dette helt nytt. Ikke er det bare nytt, men det er starten på en ny epoke i livet. Starten på noe fint? Starten på noe grusomt? Jeg vet ikke lenger. Jeg fulgte min stolte sønn til første skoledag. Han var så stolt, for ja, det kunne man se på lang vei. En helt ny skolesekk bar han på ryggen, og klærne han hadde fått i sommerferien. Nyklipt og stylet hår gikk han så stolt inn i skolegården. Jeg spurte han flere ganger om han var nervøs. "Nei" svarte han stolt. Det var tydelig at dette var noe han gledet seg til. Det føles vel kanskje annerledes for en mor og far. Ikke missforstå meg, for vi var enormt stolte alle sammen av å ha en skolegutt i hus. Likevel tenker også en mor og far på alt som kan skje og alt som ikke kan skje. Naturligvis tenker vi på om han kommer til å få seg venner? Kommer han til å bli mobbet? Kommer han til å være den som mobber? Ja, det er mange ting som strømmen gjennom tankene mine, og spesielt disse tankene.

Vi ser ofte i media og i dagens samfunn at det oppstår mye mobbing ved offentlige skoler i Norge. Dessverre alt for ofte. Jeg føler at lærere ikke ser barna tydelige nok når det kommer til akkurat dette temaet. Jeg føler at lærere har så mye mer å lære når det kommer til mobbing, for det er ikke alle elever som greier å si ifra at de blir mobbet. Ikke en gang hjemme greier de å si fra. Jeg selv opplevde mobbing på skolen. Jeg ble utstøtt fra hele skolen stort sett hele tiden. Jeg gråt meg i søvn fordi jeg ikke ønsket å dra på skolen. Jeg gjemte latet som at jeg dro på skolen ved å åpne og lukke ytterdøren, å dermed gjemme meg under dynen til mamma var dratt på jobb. Jeg ville ikke si noe om hvordan jeg hadde det, for jeg trodde ikke at de ville forstå. Noe i meg sa også at de hadde en anelse, men de spurte meg heller aldri. Det blir vel tatt som en selvfølge at barna trives på skolen? Jeg kommer aldri til å glemme alle de timene jeg satt på toalettet på legesentret. Ja, for der kunne jeg sitte en hel skoledag for å unngå å dra på skolen hvor ingen ville snakke med meg. Jeg mistet mange år av livet mitt som egentlig skulle bli noen minnerike år, men som ble noen år fylt med mareritt og minner jeg aldri vil glemme.

Jeg er så redd. Redd for at mitt barn skal oppleve mobbing, eller bli den som mobber andre. Stort sett hver eneste dag minner jeg sønnen min på hvor viktig der er at alle leker sammen. For det er kun vi foreldre som kan gjøre en forskjell. Jeg har lært sønnen min at utenpå er alle forskjellige, men inni er vi like. Hudfarge, hår eller klær spiller ingen rolle - for alle betyr like mye, og alle ønsker å leke sammen. Jeg gir han stadig i oppgave om å leke med en han ikke kjenner. Enda har han ikke gjort det, nettopp fordi han synes det er litt skummelt nå i oppstarten. Det er så viktig å se barnet sitt, å ikke minst snakke med barnet sitt hver dag etter skolen. Vis interesse for barnet ditt og hvordan barnet ditt har det på skolen. Jeg har ingen fordommer mot andre kulturer, og jeg har heller ingen fordommer mot de som kler seg annerledes enn meg. Jeg elsker å bli kjent med nye mennesker, å det gjør sønnen min også. Jeg håper at alle foreldre lærer barna sine om hvordan et liv på skolen skal være og at alle er like selv om vi ser forskjellige ut. Man skal ikke være redd for å ha barnet sitt på skolen, for skolen skal være et trygt sted for alle barn, hvor de skal få mange fine minner. Dette er noe vi må lære barna våre, for det er kun vi foreldre som kan vise dem hvordan verden er og hvordan et liv på skolen skal fungere. Alt handler om forståelse og respekt. 

22.08.2017

SLIK FIKK JEG SELVTILLITEN TILBAKE!

De fleste som har lest bloggen min vet at jeg har slitt med selvtilliten min i mange år, spesielt etter at jeg fikk lavt stoffskifte da jeg gikk gravid med førstemann å la på meg over 40 kilo. Det å se mitt eget speilbilde gjorde meg bare sint og trist. Jeg kunne gråte i flere timer etter å ha sett meg selv i speilet etter å ha kommet ut av dusjen. Grusomt? Ja, det var et mareritt. Jeg greide ikke å respektere hvordan kroppen min var og jeg greide heller ikke å akseptere den sykdommen jeg hadde. Gjennom de første årene jeg hadde lavt stoffskifte opplevde jeg også mye vondt som gikk på både selvtillit og selvbildet, noe jeg ikke ønsker å snakke om på bloggen min den dagen i dag. Kanskje jeg velger å gå ut med dette senere, men akkurat nå er jeg ikke klar for å dele det. Vel, de siste årene har vært veldig tøffe både psykisk og fysisk. 
Etter all den motgangen jeg har hatt, så har det skjedd noe med meg, noe jeg ikke har vært klar over selv. Jeg har blitt flinkere til å gi faen, samtidig som jeg har lært meg å akseptere både sykdommen og kroppen min akkurat som den er. Selv om jeg skulle ønske at jeg var 30 kilo lettere, så har jeg fått selvtilliten tilbake, og jeg greier endelig å innse at også jeg fortjener å ha det bra og være lykkelig. Jeg er ikke sjalu på andre jenter lenger, å det er en følelse som kjennes bra ut. Jeg er fornøyd med meg selv og jeg greier for første gang på lenge å synes at jeg selv er pen når jeg ordner og pynter meg. Den følelsen dere, den er god!

Tenk at jeg har brukt nesten 6 år på å få selvtilliten min tilbake. Disse 6 årene har vært slitsom på mange måter, men jeg har også lært meg bedre å kjenne meg selv, ikke minst det at jeg er blitt sterkere. Det er ingen hemmelighet at jeg er blitt en jente med sterke meninger med bein i nesa. Jeg er ikke redd for å si i fra når jeg føler meg dårlig behandlet, å jeg er ikke redd for å ta egne valg lenger. Jeg er fremdeles ikke helt der at jeg er så flink til å ta vare på meg selv, da jeg legger all min tid på barna fra morgen til kveld. Jeg skal absolutt begynne å bli flinkere til å pleie meg selv med egenpleie osv som jeg pleide å gjøre tidligere. Det er utrolig hvor fin og vel man føler seg etter å ha stelt litt med huden sin osv. 
Jeg er endelig kommet dit at jeg greier å sette ned foten når jeg føler at andre behandler meg dårlig. Endelig så greier jeg også å være stolt over den jeg er og hvordan jeg har taklet disse årene. Jeg har bestemt meg for at ingen eller ingenting skal få ødelegge selvtilliten min eller livet mitt igjen, for jeg fortjener også å være lykkelig og bli satt pris på. Jeg bestemmer over mitt liv og hvordan jeg ønsker å bli behandlet i livet mitt. Mennesker som sårer meg ønsker jeg ikke å ha i livet mitt lenger. Selv om det gjør vondt å kutte ut enkelte mennesker, så vet jeg at det fører bare godt med seg på sikt. Jeg er ferdig med å bli tråkket på, og jeg er ferdig med å gjøre det andre forventer av meg. Jeg er fornøyd med meg selv akkurat som jeg er, og jeg bestemmer fullt og helt over mitt liv og mine avgjørelser. Det eneste som betyr noe for meg akkurat nå, er at jeg og barna er lykkelige og har det vi trenger for å greie oss i hverdagen, noe vi også har. 
Jeg er så takknemlig for at jeg har fått selvtilliten min tilbake! Jeg er også takknemlig for alle de fine menneskene jeg har i livet mitt. Ingen skal få ødelegge det jeg har greid å bygge opp ved meg selv nå, for nå skal jeg endelig bli fornøyd med meg selv, og jeg skal bli lykkelig akkurat som jeg har det.

Kjære deg
Vær så snill, ikke la andre mennesker eller ting som skjer i livet ditt ødelegge både selvtilliten og selvbildet ditt. Du er nydelig akkurat som du er, ikke minst - DU ER UNIK!



#helenenordvik

22.08.2017

En hyggelig feriegave fra en bloggvenninne

  • Skrevet 22.08.2017 klokka 13:45
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. Nå tenkte jeg at jeg skulle vise dere hva jeg fikk i feriegave av min kjære bloggvenninne TONE.
Tenk at hun tenkte på meg når hun var på tur. Jeg ble helt målløs da jeg fant denne pakken i postkassen. Det er jo ingen selvfølge at hun skal tenke på meg når hun er på tur, å iallefall ikke at hun skal kjøpe med en gave til meg og barna. Det var også med et pannebånd som Ariel fikk, men det bruker hun i barnehagen i dag, så det kan jeg vise dere en annen dag. Jeg har allerede brukt sovemasken masse, å jeg elsker den. Jeg har aldri hatt en slik maske før, så jeg er veldig glad for at jeg eier en selv nå. Jeg gleder meg masse til å prøve ansiktsmasken, å jeg tenkte å prøve den i kveld om jeg får mulighet til det.

Tusen takk, kjære Tone <3

22.08.2017

WOW, jeg er så takknemlig!

WOW! Hvor skal jeg begynne?!
Først og fremst vil jeg si tusen takk for at så mange tok seg tid til å se videoen min som jeg la ut i går om lavt stoffskifte. Jeg hadde aldri noensinne trodd at så mange ville se den, så jeg sitter bare her å måper og skjønner ingen verdens ting. Jeg er så takknemlig for hver og en av dere som har tatt dere tid til å se videoen og lese bloggen min. 


Det føltes veldig riktig for meg å poste den videoen som jeg postet i går. Jeg har lenge tenkt på å lage den, men jeg har har bare utsatt og utsatt for hver dag. Det føles veldig godt når jeg ser at bloggen min faktisk blir sett og tatt på alvor selv om jeg ikke er noen rosablogger, for jeg kommer heller aldri til å bli noen rosablogger. Det er så viktig for meg å få frem hvordan det er å leve med lavt stoffskifte, å det er så viktig å få frem at det er så feil å se på oss som late, for det er vi absolutt ikke. Jeg håper at etter at dere så denne videoen, så er det enklere for dere å forstå hvordan det er å leve med denne sykdommen og alle fordommene man møter ved å ha denne sykdommen. Jeg håper at dere ønsker å følge med bloggen min fremover, selv om det kan være veldig variert med innhold i innleggene. Nok en gang, tusen takk for at dere tok dere tid til å lese.

- Helene Nordvik

21.08.2017

VIDEO - Snakker ut om lavt stoffskifte

Hei, dere. Nå har jeg laget en video om LAVT STOFFSKIFTE.
Tusen takk til dere som tar dere tid til å se den!
17.08.2017

Tenk at han er førsteklassing!

  • Skrevet 17.08.2017 klokka 19:09
  • Kategori: Blogg

I går var den største dagen i Nickolay sitt liv hittil kommet. Han ble nemlig førsteklassing! Hvor blir egentlig tiden av?!

Det var en spent og forhåpningsfull gutt som våknet tidligere enn normalt i går mårest. Sekken sto klar på spisebordet og matpakken var pakket. Stolt gikk han inn i skolegården i sine nye klær og skolesekken han hadde fått av mormor. Navnet hans ble ropt opp, å han hilste så pent på læreren før han fant plassen sin. Litt skummelt ble det når vi foreldre skulle dra, men den første skoledagen gikk over all forventning. Han hadde mye å fortelle når han kom hjem, å leksene ble gjort med flid. Det var en stolt gutt som sovnet godt i sengen sin i går kveld.

Jeg er så stolt! Tenk å ha en førsteklassing i hus. Det føles så rart, men likevel så riktig. Han har vært klar for dette lenge, så det kommer til å gå kjempe bra. Jeg er så spent på tiden fremover og den utviklingen han kommer til å ha. Mammahjertet mitt bruser av stolthet!
Den lille gutten min er blitt stor!

16.08.2017

Nå må NAV få ros!

  • Skrevet 16.08.2017 klokka 15:36
  • Kategori: Blogg

Den siste tiden har jeg lest mange skrekkhistorier som handler om NAV-ansatte og NAV generelt. Ja det er mange ganger at NAV begår store feil og behandler folk dårlig, det skal jeg si meg enig i. Jeg synes fryktelig synd på de personene som virkelig trenger hjelp, men som ikke får den hjelpen de trenger på NAV. Likevel så synes jeg det er så synd at de gode historiene ikke kommer frem i lyset. Det er så feil at man skal kjøre NAV i dårlig lys når det kun er enkeltpersoner i NAV som gjør en dårlig jobb. Jeg vet av flere fantastiske NAV-ansatte som fortjener ros for den gode jobben de gjør, å dette synes jeg skal komme frem i lyset.

Først og fremst er jeg veldig takknemlig for at vi har den muligheten at vi kan gå til NAV om vi virkelig trenger hjelp. Personlig har jeg hatt bare gode erfaringer med NAV, å de har gitt meg den hjelpen jeg trenger. Etter jeg ble syk har jeg følt meg veldig liten, å jeg har syntes det har vært vanskelig å ta det skrittet hvor jeg måtte gå til NAV for å søke om penger mens jeg er under behandling. Jeg var selv kjempe redd for hva de ville si etter alle de skrekkhistoriene jeg har hørt og lest om både fra venner, familie og i media. Likevel måtte jeg ta det skrittet ned på NAV kontoret. Der ble jeg møtt av en hyggelig og sprudlende dame som tok meg godt i mot. Ikke var hun bare hyggelig, men hun var positiv og hjelpsom også. Denne damen ville virkelig hjelpe meg, å hun forsto hvordan jeg hadde det. Vet dere hva?! Denne damen forsto meg mer enn hva lege, familie og venner gjorde. Jeg begynte å gråte på kontoret å fortalte akkurat dette, å at det var ikke noe jeg forventet i det hele tatt at en NAV-ansatt skulle forstå meg bedre enn de rundt meg gjorde. Jeg hadde en fin samtale med denne fantastiske damen, å hun viste meg tydelig at hun ønsket å hjelpe meg. Sammen med denne damen satte vi opp en plan hvordan tiden fremover skulle bli. En plan som jeg selv var med på å bestemme, og en plan jeg virkelig håper går riktig vei for meg. Jeg ønsker virkelig å bli frisk å komme med ut i arbeidslivet og få en normal hverdag igjen. Etter denne timen sammen med denne NAV-damen satt jeg lenge å gråt for meg selv. For hvem kan vel egentlig forvente at en NAV-ansatt skal forstå deg bedre enn hva familie, venner og lege gjør? Ikke kom her å si at alle på NAV er ondskapsfulle og gjør en dårlig jobb, for det stemmer overhodet ikke!

Nå nylig møtte jeg en annen NAV-ansatt som skal følge oppfølgingen min videre. Jeg var også veldig nervøs for dette møtet, men likevel hadde jeg et håp om at denne kvinnen var like forståelsesfull og hyggelig som hun jeg hadde tidligere. Nok en gang møtte jeg er nydelig og imøtekommende ansatt som tok godt i mot meg. Praten gikk lett, å jeg likte henne kjempe godt fra første stund. Vi hadde en lang, god og trygg prat som gjorde at jeg følte at jeg ble tatt på alvor og at jeg fikk forståelse for min situasjon. Nok en gang lagde vi en plan sammen om hvordan fremtiden skal bli og hvilke tiltak jeg skal ha for å komme meg ut i arbeid igjen etter behandlingen min. Jeg føler meg så godt tatt vare på av NAV, å jeg føler at de hjelper meg kjempe godt. Jeg blir så lei meg når jeg ser at folk HATER NAV. Spesielt når jeg selv opplever bare positivitet i deres måte å hjelpe meg på. Jeg møtte noen fantastiske ansatte som fortjener all ros som de kan få for den gode jobben de gjør, å ikke minst den måten de prater med meg på. Jeg fortalte de ubehaget jeg føler ved å fortelle de rundt meg at jeg er uten arbeid fordi jeg er syk, men da fortalte denne damen at det også er NAV-ansatte som har hatt det tøft og vet hvordan det kan være. Jeg føler meg trygg i deres hender, å jeg føler jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg mener at det er ikke NAV-ansatte man skal gå ut å si at man hater, men heller systemet. For ja, det er mange som ikke får den hjelpen de fortjener, og ja, det er også NAV-ansatte som ikke gjør en god jobb. Men ikke ta alle NAV-ansatte under samme kniv, for det er så mange NAV-ansatte som fortjener ros for den jobben de gjør, å som virkelig hjelper andre på en god måte. Personlig har jeg et godt samarbeid med min veileder, å jeg ser frem til møtene fremover for å se fremgangen jeg får. Jeg er takknemlig for den hjelpen jeg får av NAV, og jeg synes at de gode historiene skal begynne å komme ut i lyset også, å ikke bare de negative historiene. TUSEN TAKK NAV, for den hjelpen dere gir meg. Jeg er evig takknemlig. En ekstra stor takk til dere flotte damene på NAV-kontoret som tok meg så godt i mot!

Gjerne lik og del dette innlegget om du er enig i at de gode historiene om NAV også skal komme frem i lyset. For det finnes mange fantastiske mennesker som er ansatt i NAV.


- Helene Nordvik

15.08.2017

Hvorfor har jeg ikke innsett det før?

  • Skrevet 15.08.2017 klokka 15:39
  • Kategori: Blogg

Hvorfor er det sånn at man skal ha dårlig selvtillit fordi om man har mer på kroppen enn andre? Dette problemet har jeg hatt i mange år nå, selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor. Jeg innså aldri at jeg er bra nok akkurat som jeg er, å at man ikke trenger å se ut som en supermodell for å fortjene å være elsket og føle seg fin. Jeg har alltid gått rundt å aldri føle meg bra nok og jeg har alltid sett på andre jenter som en trussel. Kanskje har dette også kommet av at jeg har opplevd skuffelser i forhold, noe som har gjort at jeg mistet troen på meg selv, noe som er utrolig synd. Heldigvis den dagen i dag så kjenner jeg ikke lenger på følelsen av at tynne jenter er finere enn meg. Jeg kjenner heller ikke på at de er en trussel for meg, for jeg har innsett at jeg er bra nok og fin nok akkurat som jeg er, å jeg kommer aldri til å la andre såre meg igjen. Kanskje er jeg ikke bra nok for noen på grunn av at jeg er overvektig, men da fortjener de meg virkelig ikke heller. Jeg fortjener å bli behandlet med respekt, å jeg fortjener å bli elsket for akkurat den jeg er. Jeg vet at jeg er bra nok akkurat som jeg er, å jeg vet at jeg fortjener å være lykkelig.

Det er så godt å endelig kunne greie å elske seg selv for den man er, ikke minst å akseptere kroppen sin akkurat som den er. Det gjør virkelig noe med selvfølelsen. Jeg har lært meg at jeg fortjener å være lykkelig, å jeg fortjener å bli elsket for akkurat den jeg er. Jeg fortjener kun det beste, akkurat som jeg gjør det beste for andre. Selv om man er overvektig skal man ikke tro at man ikke er bra nok, men det er fort gjort å føle på det når man vet hvilket kroppspress det er i dagens samfunn. Nå kan jeg enkelt si at jeg driter i det. Ja, jeg ønsker å gå ned i vekt - men det er på grunn av at jeg selv ønsker det på grunn av helsen min, å ikke på grunn av at andre skal se på meg som mer tiltrekkende. Alt handler om å akseptere seg selv for akkurat den man er, å ikke la seg tråkke på. Jeg er den jeg er, å jeg kommer aldri til å forandre meg for noen, for det ville føltes helt feil. Jeg vil bli elsket for den jeg er, ikke for noe de ønsker jeg skal bli. 

Det føles så godt å ha selvtillit igjen. Det gjør hverdagen og situasjoner så mye enklere å takle. Jeg håper at alle der ute begynner å akseptere seg selv akkurat sånn som de er!

I løpet av uken skal jeg svare på spørsmålsrunden på video. Dere kan fortsatt komme med spørsmål som dere kan stille i kommentarfeltet her :-) Ønsker alle sammen en fin dag videre. Senere i kveld kommer innlegget om hvordan det gikk til legen og hvordan Ariel hadde det første dagen på ny avdeling i barnehagen :-)

15.08.2017

Legetime, tretthet, søvnproblemer, influensa ++

  • Skrevet 15.08.2017 klokka 14:35
  • Kategori: Blogg

(innlegget ble skrevet på vei til legen, men ser det ikke ble postet)

Hei, dere. Nå er jeg på vei hos legen. Jeg er veldig spent på denne timen da jeg har gått lenge å ventet på å komme meg til lege. Jeg skal naturligvis ta nye blodprøver for å sjekke stoffskiftet og vitaminer, men jeg skal også snakke med henne i forhold til det at jeg konstant er svimmel, kvalm og har kraftig hodepine. Dette har pågått i over tre uker nå, så det skal bli godt å få sjekket det opp, for det er virkelig ubehagelig å gå slik. Jeg har også enormt stort behov for søvn før tiden. Jeg kunne sovet i flere døgn men likevel ikke vært opplagt. Dette har med sykdommen min å gjøre, men det som er det mest ubehagelige er jo at jeg sliter med å sovne selv om jeg er helt utslått og trøtt om kveldene. Jeg kan ligge i flere timer å ikke få til å sovne, så dette er absolutt ikke bra. Det tar på skikkelig på kroppen. Kanskje må jeg begynne med sovetabletter, jeg vet ikke. Er uansett veldig spent på denne timen. Midt oppi det hele har jeg jo greit å få influensa, noe som passer veldig dårlig nå som Nickolay har sin første skoledag i morgen å greier. Hoff, alt skjer jo på en gang.

Nå er jeg bare veldig spent på hva legen har å si, så skal jeg fortelle dere alt litt senere i dag. Håper jeg slipper å vente så alt for lenge før jeg kommer inn til legen. I går hadde jeg forresten vaske dag hjemme. Ingenting er vel bedre enn å legge seg nydusjet i rent sengetøy, er det vel? I dag skal jeg prøve å møte en venninne, så skal jeg gjøre klart alt til Nickokay sin skolestart i morgen. Jeg er så spent, ikke minst så stolt over den store lille gutten min. Hvor blir det egentlig av tiden!?

Ariel begynte forresten på ny avdeling i barnehagen i dag. Fra gul småbarn til rød. Hjelpes min, hun blir jo så fort stor hun også!
Det er så spennende å følge med på utviklingen hennes, for det skjer noe nytt hver eneste dag. Denne tiden er nok den morsomste men den mest krevende tiden med små barn. Hun skal jo utforske absolutt alt, å hun har jo fått utrolig sterke meninger også, hehe.

Vel, nå må jeg stikke inn på legekontoret, så snakkes vi senere. Ønsker dere alle sammen en kjempe fin dag! Klem fra meg =)

14.08.2017

Tanker om skolestart

  • Skrevet 14.08.2017 klokka 08:27
  • Kategori: Blogg

Tenk at nå er det bare to dager igjen til Nickolay er skolegutt. Dette føles så rart både for han og meg. Selv om han gleder seg veldig, så er han veldig spent også. Han skal jo begynne på en nytt kapittel i livet sitt, noe som betyr at jeg trenger å være ekstra til stede for han da det kommer til å komme veldig mange nye inntrykk som kan være ganske tøft i starten. Heldigvis så føler jeg at Nickolay er veldig klar for å begynne på skolen, så jeg er sikker på at oppstart og alt kommer til å gå kjempefint!

Jeg sitter med veldig mange tanker i hodet selv når jeg tenker på at han er skolestarter, noe som også er helt naturlig for en mamma. Vil han trives? Vil han få nye venner? Kommer han til å henge med i timene? Kommer han til å glede seg til å gjøre lekser? Kommer han til å bli mobbet? Ja, alle disse tankene slår meg hver eneste dag, for jeg vil jo det aller beste for sønnen min. Heldigvis er Nickolay generelt en veldig omgjengelig og flink gutt, så jeg tror nok at alt dette kommer til å gå kjempefint. Han er jo allerede veldig flink til å telle, skrive og tegne, så det blir veldig spennende å følge med på utviklingen hans. Nå skal vi begge prøve å slappe mest mulig av i forhold til skolestart, så vil nok dette gå over all forventning!
I morgen skal vi gjøre klart alt til skolestart når det gjelder skolesekk, matboks og antrekk. Vi gleder oss veldig til onsdag begge to, og dette kommer til å bli en veldig fin og lærerik tid for både meg og Nickolay.

- Hvordan gikk skolestart for ditt barn? : )

13.08.2017

Økonomiske tips

  • Skrevet 13.08.2017 klokka 19:02
  • Kategori: Blogg

Alle mennesker møter på økonomiske vanskeligheter i løpet av livet. Flere opplever kanskje dette hver måned, mens andre merker det kanskje best etter ferie eller andre perioder i livet. En ting er helt sikkert, å det er at man skal ikke skamme seg over økonomien sin så lenge man faktisk gjør noe med det, samtidig som man gjør det beste ut av situasjonen. Jeg selv har også noen vanskelige måneder hvor jeg kjenner nervene på vei til postkassen og skrekken for å ikke greie å betale regningene. Heldigvis har det gått bra hver måned da jeg har tatt tak hvis det ikke har gått rundt økonomisk. Jeg har erfart noen tips som jeg tenkte at jeg skulle dele med dere. Disse tipsene har jeg selv brukt ofte, å de har hjulpet meg masse.


 

  1. Ikke la regningene ligge uåpnet, dette gjør angsten bare mye verre. Åpne hver enkelt regning og skriv ned hver enkel regning slik at du har kontroll på utgiftene frem til du skal betale regningene dine.
     
  2.  Ring kreditorene eller de du skylder penger å fortell at du skulle hatt en nedbetaling. De fleste er veldig forståelsesfulle å ønsker å hjelpe deg. Det er jo jobben deres å hjelpe deg.
     
  3.  Unngå kjøp på nedbetaling. Vent heller til du har råd til å kjøpe ting uten å måtte ta det på nedbetaling, så lenge det ikke er noe du virkelig trenger.
     
  4. Ha en storhandel hvor du handler mat for en hel måned. Jeg lover at dere kommer til å spare flere tusen kroner. Jeg gjør dette stort sett selv, å jeg er overrasket over hvor mye penger jeg faktisk sparer på dette! Unngå å handle små ting hver dag, for da plukker du også med ting du egentlig ikke trenger. Prøv også å kjøpe mye first price, noe jeg ofte kjøper. Du kjenner ikke forskjell på de fleste varene.
     
  5. Sett opp et budsjett hver måned slik at du har fullstendig kontroll over økonomien din.
12.08.2017

Ikke en eneste lyd

  • Skrevet 12.08.2017 klokka 12:18
  • Kategori: Blogg

(dette innlegget ble skrevet i går når jeg la meg kl: 01:00)

Nå ligger jeg i sengen. Det eneste jeg hører er pusten til Ariel og klokken som slo en gang. Det er helt stille. Ikke en lyd å høre. Av og til hører jeg en bil som kjører forbi, men det er det eneste jeg kan høre.

Da jeg var yngre tenkte jeg alltid på hvordan livet mitt som voksen skulle bli og hvilken utdanning jeg skulle ha. Jeg skulle ha en jobb som ga meg god inntekt og jeg skulle kjøpe eget hus. Alt skulle bli så enkelt, å alle bekymringer skulle bli borte, for når jeg ble voksen skulle alt bli så mye enklere. Det er utrolig hvordan man ser for seg livet som voksen når man er ung. Vel, jeg er vel en av de som virkelig har fått erfare at livet ikke er så rosenrødt som man tror det blir når man blir voksen. Lite visste jeg at jeg kom til å bli for syk til å arbeide i voksen alder, og lite visste jeg om hvor mange utfordringer man møter på som voksen. Jeg har verken jobb eller egen bolig, og jeg møter stadig utfordringer både økonomisk og privat. Jeg har lenge følt at livet aldri går den veien jeg ønsker, men jeg har med tiden lært meg å se positivt på den situasjonen jeg er i. Nei, jeg er ikke i jobb, men det er fordi jeg er syk, ikke fordi jeg er lat. Jeg har greid å se det positive i dette også, å det er at barna mine har meg rundt seg hver dag, å jeg har muligheten til å være der for barna mine hele tiden. Selv om livet mitt kan være tøft til tider, er jeg så lykkelig som jeg kan bli. Jeg har to nydelige barn som gir meg glede og styrke hver eneste dag. Jeg er så takknemlig for det jeg har. Jeg har penger til det vi trenger og lider ingen nød. Nei jeg har ikke kjøpt en egen bolig til oss enda, men jeg vet at jeg vil få muligheten til det om noen år. Jeg ser ikke mørkt på livet mitt selv om livet ikke ble som jeg trodde for ti år siden. Jeg setter pris på livet mitt og det jeg har oppnådd den dagen i dag, for jeg har fått guds fineste gave, to velskapte barn som betyr alt i hele verden for meg. Det er faktisk ingen selvfølge at man får barn, så for meg er det den største gaven livet kan gi meg.

Jeg har lært at livet er ikke noe man kan planlegge, for alt kan skje. Livet handler om å leve i nuet og ta vare på det man har og gjøre det beste ut av situasjonen. Det hjelper ingen å være negativ, det gjør ting bare verre. Jeg selv har lært meg å leve med sykdommen og jeg er takknemlig for hver eneste dag jeg har i livet. Jeg har fortsatt de samme drømmene jeg ønsker å nå og oppleve, å de drømmene skal ingen få ta i fra meg. Jeg elsker det livet jeg har sammen med barna mine. Det er alltid noe man skulle ønske var bedre, men jeg lever her og nå, så tar jeg ting som det kommer. Jeg har også lært å akseptere meg selv for hvordan jeg er og hvordan jeg ser ut, å jeg har tro på at jeg kommer til å få en normalt hverdag igjen når jeg blir riktig medisinert og fått den behandlingen jeg trenger. Jeg er så takknemlig for det jeg har og de menneskene jeg har i rundt meg! Et tips til deg er å leve i nuet, ikke planlegg fremtiden for mye. Det handler om livet her og nå, for du vet ikke hva morgendagen bringer.

Helene Nordvik

10.08.2017

Ekte vennskap går ikke bare en vei..

  • Skrevet 10.08.2017 klokka 20:53
  • Kategori: Blogg



Det finnes venner som alltid er der for deg. Venner som viser at de bryr seg. Venner som får deg til å åpne deg, men så fort du snur ryggen til de, så snakker de om deg til andre. Rettere sagt, de går bak ryggen din og snakker dårlig om deg. Du kjenner deg igjen ja? Jada, jeg kjenner meg også igjen. Jeg greier ikke å telle hvor mange slike venner jeg har hatt i livet mitt. Nå har jeg kommet til et sted i livet hvor jeg kvitter meg med disse vennene så fort jeg hører noen har snakket bak ryggen min. Slike venner ønsker jeg ikke å ha i livet mitt lenger. Jeg har også hatt disse vennene som aldri tar kontakt, bare hvis de "trenger" meg. Disse vennene har jeg trekt meg unna også. Jeg hater dette med at det er bare jeg som må ta kontakt, for da føler jeg ikke at det er ekte vennskap. Den siste tiden har jeg endelig begynt å innse hvem som er mine ekte venner og ikke. Sakte men sikkert må jeg kutte ut de vennene som er der bare når de trenger meg. Disse ser jeg ikke på som ekte venner. Så klart er det vondt å måtte kutte ut flere av de, men det er det eneste riktige for meg. Med tanke på mitt liv og min situasjon så trenger jeg bare ekte venner, å ikke slike venner som jeg har nevnt i dette innlegget.

Det som er vanskelig er å skaffe seg nye venner, for når man nærmer seg 30 årene og aldri er ute, så blir det også vanskelig å starte nye bekjentskaper. Dette er likevel ikke noe jeg er lei meg for i grunn, for jeg har noen fantastiske venninner som betyr utrolig mye for meg og som jeg ønsker å bruke mye tid på fremover. Jeg er så takknemlig for de venninnene jeg har, å jeg er så glad i de alle sammen :-)

08.08.2017

Er det for tidlig å tenke på julen?

  • Skrevet 08.08.2017 klokka 22:08
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. 
Det er enda 4 måneder igjen til jul, men Nickolay har allerede begynt å snakke om julen, noe jeg synes er utrolig koselig. Han er minst like glad i julen som meg, å gjett om jeg er glad i julen da! Nickolay vet godt at han feirer jul annethvert år hos meg og pappaen sin, så han synes det er veldig koselig at han skal feire jul sammen med oss i år. For meg har julen aldri vært det samme når han har vært hos pappaen sin, for da er han det eneste jeg går å tenker på, å jeg får ikke den samme stemningen når han ikke er hos meg på julaften. MEN - i år er det mitt år med han, så jeg kjenner faktisk allerede på julestemningen, å jeg har allerede begynt å hørt på julemusikk og planlegge julen. Er det for tidlig å tenke på julen? 

( den nydelige genseren på bildet har Nickolay fått av mormoren sin ) :-) Er den ikke fin? Hun er så flink til å strikke! Han er så heldig som har besteforeldre som strikker så mye fint til han hele tiden <3

Når Nickolay snakker så mye om julen, er det umulig for meg å ikke la være å tenke på hvordan julen blir i år. Jeg blir rørt bare av tanken. Julen i fjor ble ikke særlig bra for vår del, for vi hadde sykdom og omgangssyken så si hele førjulstiden, noe som gjorde at mye av julestemningen forsvant. Jeg ber til gud om at vi holder oss friske i år, slik at vi får tatt igjen det tapte fra fjordårets jul. Jeg elsker hele desember måneden, å i år skal vi få med oss alt av julemarked, konserter, teater, julehandel, baking og pynting. Vi skal virkelig kose oss hele julen. Det eneste jeg kan påpeke at jeg savner med julen er nok det å ha noe eget, å da mener jeg et eget hus hvor vi kan lage egne minner og skape egne tradisjoner. Likevel så tenker jeg at dette skal ikke ødelegge for at vi skal skape egne tradisjoner i julen og på julaften, for de tradisjonene vi skaper her kan vi jo ta med oss videre når vi en gang kjøper oss et eget sted å bo. 

Det slår aldri feil at jeg begynner å glede meg til jul når skolestarten nærmer seg og det blir kaldere i været. Selv om sommeren er helt deilig, så er det noe vakkert over mørketiden med tente lys og kakao under pleddet. Er dere ikke enige? 
Nei nå når jeg skriver dette innlegget tenker jeg bare jul, jul og jul. Jeg gleder meg så ekstremt! 
Jeg har allerede begynt å handle julegaver og tenkt på hvordan julekortene skal se ut. Jeg har også bestemt meg for at fra og med i år skal vi ha tradisjonen med julegrøt til lunsj på julaften. Er det noe jeg virkelig savner med julaften fra årene tidligere, så er det når jeg og pappa pleide å dra i kirken på julaften. Jeg har veldig lyst til å få til det i år, for det gir meg ekstra mye julestemning. Er det flere som pleier å dra i kirken på julaften? Det har liksom ikke blitt tid til det med små barn, for det er så mye som skal stelles i stand på den store dagen. Jeg gleder meg også til lillejulaften. Kvelden før kvelden med hovmesteren, ikke minst hjemme alene filmen som går hver lillejulaften. Åh, nei nå må jeg slutte å snakke om julen, for jeg kunne skrevet og skrevet i hele kveld nå, haha! Kanskje er det noen som fikk julestemning etter å ha lest dette innlegget også? haha!

08.08.2017

YEY - endelig svarer jeg på video!!

  • Skrevet 08.08.2017 klokka 14:26
  • Kategori: Blogg

Hei, dere :-)
I dag er en sånn dag hvor jeg føler meg lykkelig fordi ting begynner å gå min vei. Jeg har nemlig vært på et møte i dag om hvordan fremtiden min blir i forhold til arbeidsliv, inntekt og generelt den situasjonen jeg er i. Endelig føler jeg at jeg blir hørt og tatt på alvor. Endelig føler jeg at jeg begynne å senke skuldrene å si " det er okei at jeg er syk, for jeg er som alle andre, bare at jeg trenger å være sykmeldt et år først for å få den hjelpen jeg trenger ". Det føles så godt å kunne si det, å det føles så godt at ting går i orden for meg selv om jeg ikke er frisk nok til å ut i arbeid enda. Fremtiden ser lysere ut nå, for jeg kan bruke tid på meg selv for å bli frisk nå, uten å ha masse bekymringer på skuldrene mine. Jeg får masse hjelp til å bli frisk og jeg kan bruke den tiden jeg trenger. Målet mitt nå er å bli frisk og komme meg ut i arbeidslivet, men jeg må bare være tålmodig.

Siden jeg er så glad i dag, har jeg bestemt meg for at jeg skal kjøre en spørsmålsrunde hvor jeg svarer på video i neste uke. Synes det er utrolig kleint å lage video, men jeg vet hvor godt dere liker det, så da hopper jeg bare i det. Dere kan allerede nå stille spørsmål i kommentarfeltet! :-) Hva er det du lurer på om meg, mitt liv og bloggen min? :-)
Jeg kommer også til å ha en konkurranse ganske snart hvor dere kan vinne nydelige løsvipper!

07.08.2017

Jeg gir meg ikke før jeg er helt i mål

  • Skrevet 07.08.2017 klokka 13:11
  • Kategori: Blogg

Hei dere. I dag har jeg begynt å sortere kjøkkenskap, noe som er et mareritt i seg selv. Jeg har ikke sortert i kjøkkenskapene mine på 2 år, tenk det da? 2 år! Vel, det er vel ikke noe man gjør til vanlig akkurat, men jeg har bestemt meg for at jeg vil gjøre alt sånn slik at alt er i orden når julen kommer. Jeg har jo allerede sortert og ryddet både boden ute og inne, noe som føltes utrolig godt etterpå. Så nå er det kjøkkenet og gangen som står for tur. Selv om det er mye arbeid, føles det så utrolig deilig etterpå å vite at alt er faktisk i orden, vasket og godt sortert og ryddet. Jeg har så mye kjøkkenutstyr, dere aner virkelig ikke. Jeg har også flere planer før jul som jeg skal fortelle dere, å det er at vi skal bytte rom med Nickolay, slik at han får større soverom. Det er jo han som oppholder seg på rommet mest, så hvorfor ikke la han få det største rommet? Spesielt når han begynner på skolen og kanskje begynner å tar med seg klassekamerater hjem også. Jeg gleder meg veldig til å bytte rom, for jeg skal gjøre soverommet mitt så fint og koselig. Jeg har lenge savnet å ha en ordentlig stil på soverommet, så det skal det bli nå :-)


Jada, jeg har endel på planen, men det er bare fint når jeg er hjemmeværende. Det er bare fint for meg å ha noe å gjøre de dagene formen faktisk er veldig bra, for det hjelper meg ikke å gro fast i sofaen når jeg har de gode dagene. Jeg gleder meg til å vise dere leiligheten etter hvert, men det blir mot juletider når jeg har fått byttet alle møblene her inne. Nå er alt sort, men jeg skal bytte alt til lyst, iallefall de fleste møblene. Åh, som jeg gleder meg til at jeg er skikkelig fornøyd med leiligheten min.  Ønsker dere alle sammen en fin dag videre :-) Nå skal jeg rydde litt mens Nickolay er ute å sykler :-)

07.08.2017

Sommeren 2017

  • Skrevet 07.08.2017 klokka 10:24
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSCSelv om vi har flere fine sommerdager, så er sommerferien over for denne gang. Ariel har begynt i barnehagen igjen, men Nickolay har fortsatt en uke fri før han begynner på skolen. Den siste uken skal jeg og Nickolay bruke godt sammen. Det er veldig godt med litt mor og sønn tid nå før han starter på skolen, noe som gjør godt både for meg og han. 

Når jeg tenker tilbake på denne sommeren så er jeg veldig fornøyd med hvordan den har vært. Vi har hatt mange fine dager med sol og varme, å vi har hatt en kjempefin ferietur til Østersund som vi kommer til å huske i lang tid. Denne sommeren har gått utrolig fort, for jeg føler at den nesten ikke rakk å kommer før den er over igjen. Jeg synes dette året generelt har gått veldig fort, men det betyr også at dette har vært et veldig fint år med mange minner selv om det også har vært et tøft år.
SAMSUNG CSC

Nå håper jeg bare at tiden fremover blir fin og at ting begynner å gå min vei slik at jeg får brikker på plass i livet mitt. Jeg trenger å kunne å slappe av ordentlig i hverdagen, men for at jeg skal kunne greie det, så er det viktig for meg at ting begynner å gå min vei og at jeg begynner å få avklart endel ting i livet mitt. Nå skal jeg og Nickolay nyte dagen sammen. Vi har ingen spesielle planer, men vi skal iallefall slappe av mye sammen i dag. Jeg skal forresten begynne på lav karbo i dag, så jeg gleder meg veldig til å vise dere hva jeg skal lage i dag :-)

- Hva skal dere i dag?

05.08.2017

Sminke og hår by ME

  • Skrevet 05.08.2017 klokka 22:33
  • Kategori: Blogg

Nå har jeg skikkelig lyst til å vise dere bilder fra når jeg sminket og ordnet håret til en god venninne. Hun bruker ikke så mye sminke til vanlig, så dette ble nok veldig uvant for henne, men hun ble helt nydelig!

Dette er hår og sminke som jeg normalt bruker i min hverdag. Jeg bruker som regel veldig mye sminke. Det som er festsminke for andre kan faktisk være hverdagssminke for meg. Helt siden jeg var 15-16 år har jeg elsket sminke, så jeg elsker å prøve ut alt av sminke. Jeg har selvsagt noen favoritter som jeg skal vise dere i et annet innlegg. Jeg tenkte faktisk jeg skulle begynne å lage sminkevideoer og innlegg hvor jeg sminker fremover. Er det noe dere tenker kunne vært gøy?

Hvordan synes dere om resultatet på venninnen min? Jeg synes hun ble helt nydelig! :)

04.08.2017

Skulle ønske at jeg kunne hjelpe alle med lavt stoffskifte

LAVT STOFFSKIFTE
Flere ganger i løpet av en dag sitter jeg å tenker på at jeg skulle ønske at jeg kunne hjulpet meg selv og alle de andre med lavt stoffskifte til å få en bedre hverdag. Dessverre kan jeg ikke hjelpe noen, ikke en gang meg selv. Vi trenger hjelp fra de som virkelig kan. Vi trenger all hjelp for å få en bedre hverdag og ikke minst en bedre helse. Vi er så mange som sitter hver eneste dag å drømmer om å få en bedre hverdag, en bedre helse og et bedre liv hvor man har mye energi til overs. Jeg har enda ikke gitt opp håpet om at denne dagen kommer en dag, for jeg vet at jeg er på riktig vei - MOT EN BEDRE HVERDAG!

Vi er så mange som lever i fortvilelse hver eneste dag av å ikke bli tatt på alvor. Fortvilet over å være utmattet og trøtt til en hver tid. Fortvilet over å ikke kunne være i arbeidslivet eller å ha den energien man ønsker å ha. Det eneste vi ønsker er å bli hørt og tatt på alvor. Vi ønsker å få den hjelpen og medisinen vi trenger for å føle oss i bedre form. Kanskje, kanskje en dag finnes det en vidunderkur mot denne sykdommen. Ja, for det er jo lov å håpe? Jeg er så lei til tider at jeg nesten mister håpet om en bedre hverdag. Likevel kommer jeg aldri til å gi opp, for jeg skal vinne dette!

En dag skal jeg reise landet rundt å fortelle om hvordan min historie er. Hvordan min historie med lavt stoffskifte begynte og hvordan det er å leve med det. Jeg vil reise rundt å fortelle andre at de er ikke alene, for vi er mange. Jeg vil samle mange med lavt stoffskifte hvor vi kan prate åpent med hverandre om hvordan hverdagen faktisk er, for det vet jeg ville gjort godt for mange. Kanskje en gang gjør jeg det? Kanskje en gang blir jeg et ansikt som samler andre i samme situasjon? Jeg brenner virkelig for denne sykdommen. Jeg brenner for å få oss friske, og jeg brenner for at vi skal holde oss samlet og støtte hverandre. For det føles så godt når man står sammen!


Jeg kan faktisk hjelpe noen.
Dessverre kan ikke jeg gjøre noe for at andre med lavt stoffskifte skal bli frisk å føle seg bedre, men jeg føler at jeg faktisk kan hjelpe noen med å dele min hverdag på bloggen min. Det å dele min hverdag og mine tanker om det å ha lavt stoffskifte kan faktisk hjelpe andre med lavt stoffskifte til å ikke føle seg alene og ensomme. De kan også se at de ikke er alene, for det er det veldig mange av oss med lavt stoffskifte som føler. På den måte kan jeg føre oss sammen slik at vi kan støtte hverandre gjennom de vanskelige periodene. Jeg selv føler en stor støtte i det at andre med lavt stoffskifte leser bloggen min. Jeg håper en dag at jeg kommer så langt med bloggen at jeg faktisk kan gjøre noe med at leger og forskere tar denne sykdommen mer på alvor. Om jeg en dag tjener penger på bloggen, skal jeg hjelpe de som ikke har råd til medisin med å gi de penger til det. Dere tror meg kanskje ikke? særlig tenker dere kanskje.. men da tar dere helt feil. For jeg startet faktisk denne bloggen for å få ut mine tanker og følelser om å leve med lavt stoffskifte, å jeg ønsket å hjelpe andre som var i samme situasjon som meg med å dele min hverdag. Så hvis jeg en dag når målet mitt, så sier det seg selv at jeg skal bruke penger på de som faktisk er i den samme situasjonen som meg. Jeg føler ikke at jeg blogger bare for meg, men for alle oss som sliter daglig med lavt stoffskifte. Så budskapet jeg skriver om lavt stoffskifte skriver jeg ikke bare for meg selv, men for oss alle med den samme sykdommen som trenger den samme hjelpen. Jeg har kommet i god kontakt med flere som sliter med lavt stoffskifte, å jeg har faktisk fått flere gode venner, og dette bare på grunn av bloggen. Er det ikke rart? jo det er kanskje det, men det føles helt fantastisk!

FØLG MEG GJERNE FACEBOOK SIDEN MIN HER!

Gjerne stem på meg her som årets blogg awards mammablogger også HER.
 

- HeleneNordvik

04.08.2017

Målet er å kunne gå ned 10 kilo til jul

  • Skrevet 04.08.2017 klokka 16:52
  • Kategori: Blogg

Hei dere.
Nå er det fredag og helg igjen. Er det bare meg, eller går ukene utrolig fort for tiden? Nå tenkte jeg å skrive litt om hva som skal skje fremover. Noe jeg er veldig spent på om jeg kommer til å mestre. Jeg skal nemlig nok en gang starte med trening, herbalife og vektnedgang. Dette er noe jeg har prøvd flere ganger, men jeg har rett og slett aldri greid lenger enn noen uker. Motivasjonen har ikke vært der med tanke på at jeg legger på meg mye på grunn av sykdommen. Likevel har jeg nok en gang bestemt meg for å prøve å gjennomføre dette en gang for alle. Jeg har jo ikke muligheten til treningstudio, så jeg skal bruke løpemøllen her hjemme samtidig som jeg skal bruke herbalife som er en shake. Målet mitt er å kunne gå ned 10 kilo til jul, noe som sier at jeg må gå ned 2,5 kilo hver måned, noe jeg også har stor tro på å greie. Det kommer til å bli tøft, men jeg skal greie det og jeg er skikkelig motivert! Jeg ønsker meg et bedre og lettere liv, enkelt og greit! Jeg har enda ikke veid meg, så dette skal jeg gjøre på mandag før første treningsøkt, så skal jeg vurdere å vise dere bilder av fremgangen min. 


Med tanke på at jeg blir fort sliten og utmattet på grunn av sykdommen min, må jeg ta hensyn til kroppen, så jeg kan ikke trene hver dag eller alt for hardt. Da vil nemlig kroppen min bli ødelagt i flere dager etterpå. Jeg sliter også med bekkenløsning, så jeg har endel å ta hensyn til. Likevel føler jeg at dette er noe jeg virkelig vil, å jeg gleder meg til å se fremgangen mot jul. Jeg gleder meg sånn til jeg kan se meg selv i speilet å være fornøyd med den kroppen jeg ser. Det er nok også dette som gjør at jeg er så motivert nå. Jeg gjør ikke dette bare for å få bedre selvtillit, men jeg gjør det også på grunn av helsen og sykdommen min. Jeg har stor tro på at det vil gjøre meg godt i fremtiden og dagene som kommer. Jeg legger på meg veldig lett, så jeg tror ikke at jeg vil se så stor forskjell de første månedene. Jeg skal iallefall gjøre alt for å fullføre og være stolt over meg selv. Hei på meg da vel, og ønsk meg lykke til :-)

04.08.2017

Et nakent innlegg

Hei, dere. Nå tenkte jeg å fortelle dere litt om hva som skjer på bloggen fremover. Jeg skal prøve å svare på endel spørsmål og forklare ting som dere har lurt på. Jeg håper dere liker dette innlegget!


SPØRSMÅL SOM ALDRI BLE BESVART 
Jeg har fått endel spørsmål av dere som jeg aldri har besvart. Det har vært sine grunner til dette, og jeg har trengt tid til å finne ut hvordan jeg skal svare på disse spørsmålene. Jeg har faktisk skrevet opp disse spørsmålene i en bok, slik at jeg kunne svare på de når jeg har følt det har vært riktig å svare på de. Det er dessverre ikke like enkelt å svare på alle spørsmål, så derfor har jeg som sagt notert ned de spørsmålene jeg ikke har hatt helt svar på tidligere, men her kommer altså svarene.

Hvorfor bruker du ofte gamle bilder av deg og bilder om igjen på bloggen? 

Det er ikke bare lesere som har spurt om dette, men også venner av meg. Dette spørsmålet er like sårt og vanskelig å svare på hver eneste gang, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Først og fremst så er det ikke bildene på bloggen som har vært viktig for meg, men å dele tankene mine. Bildene har liksom aldri betydd så mye for meg, da jeg har brukt bloggen som en slags terapi. Jeg skjønner selvfølgelig at dere synes at det virker rart at jeg bruker bilder om og om igjen, å med tiden så vil det nok komme daglige nye bilder, noe jeg holder på å jobbe med. Den største grunnen har nok vært selvtilliten. Som alle andre steder, så kjenner også jeg som blogger på kropps presset, å jeg er jo så absolutt ikke fornøyd med kroppen min. Det å ha sett bilder av meg selv i helfigur har vært noe av det verste jeg vet. Ofte kan jeg faktisk bli på gråten av å se bilder av meg selv i helfigur. Heldigvis er selvtilliten min mye bedre nå selv om kroppen ikke har forandret seg, men jeg er blitt tryggere på meg selv som person og menneske. Tiden fremover vil jeg bli flinkere til å ta nyere og daglige bilder. Jeg har rett og slett vært redd for tilbakemeldinger, men nå er jeg klar for å få tilbakemeldingene som måtte komme. Det er heller ingen hemmelighet at jeg har lite tid til å bruke på blogging om dagene. Flere tror at jeg bare slapper av om dagene siden jeg er hjemmeværende, men som småbarnsmor har jeg nok å gjøre, å jeg har aldri mulighet til å sette meg ned å slappe av. Jeg har faktisk tenkt å lage en video om hvordan min hverdag er, men dette blir om en liten stund når ting rundt meg begynner å roer seg. 

Sånn, jeg håper at dere fikk svar på dette spørsmålet og forstår hvordan jeg har det til akkurat dette. Jeg lover som sagt at jeg skal bli bedre på dette ganske snart. Jeg trenger bare litt mer tid enda!

Hvordan ser fremtiden din ut etter at du ble syk?
Dette har jeg brukt en god stund til å tenke på etter at jeg fikk dette spørsmålet. Jeg sitter selv med veldig mange tanker om dette. Først og fremst så ser jo ikke fremtiden min noe annerledes ut fordi om jeg er syk. Jeg har de akkurat samme målene for livet og akkurat de samme drømmene. Den eneste forskjellen er jo at jeg kanskje blir uten jobb en god stund til jeg greier å fungere som normalt. Flere med lavt stoffskifte ender opp som ufør, å jeg håper jo ikke at det går så langt for min del, men likevel ser ikke jeg det som noe hinder for at jeg ikke skal få et fint liv hvor jeg kan oppleve å nå både min drømmer og mål. Alt handler jo ikke om arbeid, men om drømmer og mål man setter seg i livet. Jeg har lært meg å se det positive i ting nå, noe som gjør denne tanken enklere for meg også. Jeg ser en fin fremtid sammen med familien min, og jeg har mange drømmer og mål jeg ønsker å oppnå. 

Hvordan blir livet ditt om du ender opp som ufør?
Målet mitt er å ikke ende opp som ufør, men om jeg skulle ende opp som ufør, så er det jo en grunn for det, å da er det uansett det som er det riktige for meg. Jeg forteller litt om dette i spørsmålet over også, så det blir vel i grunn det samme svaret. Om jeg ender opp som ufør er det også viktig for meg å finne hobbyer som jeg kan bruke dagene mine på, samtidig så får jeg jo masse tid til å være sammen med barna mine. Ingenting er vel bedre enn det? Dette er uansett ikke noe jeg ønsker å tenke på nå, for jeg må ta ett skritt i gangen nå. Så i første omgang skal jeg gjøre alt for å få stoffskiftet mitt stabilt og bli riktig medisinert. Jeg har troen på at formen min blir mye bedre når dette blir i orden.

Jeg kommer til å bruke mye mer tid på bloggen fremover. Jeg skal bli flinkere til å skrive lengre innlegg og ta mye mer bilder fra hverdagen min. Jeg skal også begynne å vlogge etter hvert også, for det er noe jeg vet folk ønsker å se. (jeg liker jo også å se på det). Jeg gleder meg til å bruke tiden min fremover på bloggen, for den er blitt som en slags terapi for meg og den hjelper meg mye i hverdagen. 

03.08.2017

Tenk at go`gutten min er snart 6 år!

  • Skrevet 03.08.2017 klokka 17:41
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSC

Jeg var alltid den som ikke skulle ha barn. Jeg var den som elsket å feste, jobbe og være med venner. Festing var en stor del av livet mitt og det var også den største gleden jeg hadde i livet mitt. Jeg hadde ingen store verdier i livet mitt, likevel elsket jeg livet og vennene mine. Ikke viste jeg at jeg skulle være den første i vennegjengen som skulle få barn. Jeg husker godt at det var i mellomjulen jeg fant ut at jeg var gravid. Jeg hadde lenge vært kvalm og uvel, å jeg hadde gått ned mye i vekt på grunn av oppkast. En dag på jobb dro jeg innom matbutikken for å kjøpe en graviditet test. Jeg tok med meg den på fellestoalettet å la den i fra meg på papirholderen mens jeg gikk for å vaske hendene mine. Jeg glemte fort at jeg hadde lagt den der, så jeg måtte snu i døren for å hente den. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så at den viste positivt. Der og da visste jeg rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, for dette kom virkelig som et sjokk. Jeg ringe barnefar (pappaen til Nickolay) for å fortelle om hva som hadde skjedd. Utrolig nok så ble han glad, og vi bestemte oss for å møtes, slik at vi kunne snakke om det.

Dere aner ikke hvor mye jeg gruet meg til å fortelle det til foreldrene mine, for jeg og barnefar var jo ikke kjærester selv om vi hadde noe på gang. Heldigvis kom det en fin reaksjon fra foreldrene mine. Valget var ikke enkelt å ta, men med tiden fant jeg ut at det eneste riktige var å beholde barnet, noe jeg er ekstremt lykkelig over den dag i dag. Herrefred for et svangerskap det var. Jeg var så dårlig og gikk ned sykt mye i vekt. Fødselen var også helt katastrofe. Alt som kunne gå galt, gikk jo galt. Herrefred så lenge den varte og så smertefull den var. Heldigvis ble alt glemt da jeg endelig fikk han på brystet.
SAMSUNG CSC

Tenkt at om en måned er denne gutten allerede 6 år. Nickolay har gitt meg så mye glede og kjærlighet som ingen kan beskrive. Han har ikke bare gitt meg verdier i livet, men han har også lært meg mye både om det å være mamma og om meg selv. Nickolay er blitt en omtenksom, morsom og hjelpsom gutt som bryr seg om alle rundt seg. Han sprer så mye glede og han er lett å bli glad. Disse årene har gått så fort, for ja, hvor blir det egentlig av alle disse årene? En ting er helt sikkert, å det er at Nickolay har hatt noen kjempe fine år både sammen med meg, familien sin, i barnehagen og nå på skolen som skolestarter. Han har så mye i vente. Et nytt kapittel i livet hans står for tur, å han er så klar for å ta det skrittet!
SAMSUNG CSC

SAMSUNG CSC

Nå er vi i full gang med å planlegge bursdagen, for dette året skal han virkelig feires! Senere skal jeg fortelle dere hvilket tema han valgte for bursdagen sin. Er det noen som greier å gjette? :-)
SAMSUNG CSC
#helenenordvik

02.08.2017

Hvorfor skal vi betale for å holde oss frisk?

Nå har jeg hatt lavt stoffskifte siden jeg ble påvist det i 2015 (selv om legene mener jeg har hatt det siden 2011). Jeg bruker levaxin som medisin, da jeg ikke har har fått tilbud om å prøve en annen medisin. Når det er sagt så skal det også sies at jeg ikke har verken råd eller mulighet til å bruke annen medisin da det koster flere tusen kroner. Tenk det, flere tusen kroner bare for maks 3 måneder. Er det virkelig slik det skal være, at man ikke kan holde seg frisk fordi man ikke har råd til medisin? Vi bor i Norge, et av verdens rikeste land. De sier at vi skal være så takknemlige for at vi bor her, men burde vi egentlig det? Jada, jeg vet vi har mange tiltak og mange muligheter her i Norge som vi ikke får i andre land. Likevel synes jeg det er ufattelig synd at man må betale flere tusen kroner for få måneder med medisin. 

Lavt stoffskifte har ikke hatt noe fokus i media de siste årene, men jeg føler faktisk at sykdommen begynner å komme frem bare mer og mer, så noe har jo blitt gjort. Jeg tror at i fremtiden vil også de dyre medisinene komme på blå resept, for jeg føler at denne sykdommen begynner å bli tatt mer på alvor både hos leger og i media nå, noe som er en trygghet. For det er jo trygt å vite at sykdommen blir tatt på alvor og at leger ønsker å lære mer om denne sykdommen. Dette gjør det også enklere for oss med lavt stoffskifte, for vi vil få den hjelpen vi trenger til slutt.


DET GJØR VONDT Å TENKE PÅ. Selvfølgelig gjør det vondt å tenke på at jeg ikke har råd til medisiner som kanskje gjør meg frisk. Medisiner som gir meg energien tilbake. Jeg har ikke råd til å bruke flere tusen kroner på medisin, selv om jeg skulle ønske at jeg hadde det. Vel, en eller annen gang vil jeg nok få muligheten til å kjøpe disse medisinene, men sånn som situasjonen min er i dag, er ikke dette en mulighet for meg. Jeg kjenner jeg både blir sint og forbannet over at man må betale flere tusen i måneden for å være frisk. Det sies at vi bor i verdens rikeste land, men når det kommer til medisiner må vi med lavt stoffskifte (og kanskje andre sykdommer) betale medisiner selv for å holde oss frisk. Jeg håper virkelig at dette vil bli tatt på alvor, for det er ikke holdbart at vi som bor i et så rikt land skal betale selv for å holde oss frisk fra en sykdom. 

Jeg håper og tror at fremtiden vil bli bedre og at vi får de medisinene vi trenger på blå resept. Noe holder på å skje ettersom at lavt stoffskifte ofte er både på nyheter og i media. Endelig begynner vi å bli tatt på alvor, og endelig føler jeg at folk begynner å forstå.

Tusen takk for at du leser bloggen min om hvordan det er å være småbarnsmor og leve med lavt stoffskifte. Du kan også følge siden min HER.

- Helene Nordvik

 

hits