Helene

Nordvik

En usikker fremtid i vente



Hei, dere.
Nok en gang er jeg i den situasjonen at jeg har en usikker fremtid i vente, noe som også fører til mye usikkerhet. Jeg har innsett at sykdommen min har gjort at jeg ikke greier å fungere i arbeidslivet, noe jeg synes er utrolig synd, for jeg hadde virkelig gledet meg til å komme meg i arbeid igjen etter mammapermisjonen. Endelig har jeg begynt å godta situasjonen, men det er en prosess jeg må igjennom med både lege og NAV for at jeg skal få en inntekt mens jeg er under behandling. Jeg vet enda ikke hvordan de neste månedene blir, så jeg skal innrømme at jeg ofte er deprimert fordi jeg er nervøs for fremtiden. 

Jeg skulle virkelig ønske at ting var annerledes og at jeg ikke ble så syk av denne sykdommen. Typisk at jeg skal ha de symptomene jeg har, når andre ikke merker at de har lavt stoffskifte i det hele tatt. Vel, det er noe jeg bare må lære meg å leve med. Tanken på hva andre skal tenke om at jeg ikke er i arbeid er like sårbart hver gang jeg tenker eller snakker om det, for jeg føler meg så liten og verdiløs, selv om jeg vet at det er sykdommen som gjør det. Trøsten er vel at det er flere som er i samme situasjon som meg, og som vet hvordan jeg har det. De siste ukene har vært veldig tøffe, da jeg har hatt en lang nedperiode med tretthet og utmattelse. Heldigvis så hadde vi en fin sommerferie, og formen min var bra så si hele ferien, så det er jeg veldig takknemlig for. 

Nå må jeg bare ta tiden til hjelp å håpe på at jeg får den hjelpen jeg trenger, å jeg har heldigvis gode veiledere på NAV og en hyggelig lege som gjør alt for å hjelpe meg. Min oppgave nå er å lytte til kroppen min, men som småbarnsmor er det ikke bare å ligge på latsiden. Heldigvis gir barna meg både styrke og motivasjon, å jeg er endelig positiv til fremtiden. En dag skal jeg også fungere som et normalt menneske som er ut i jobb og fungerer i hverdagen uten tretthet og utmattelse.

Takk for at dere tar dere tid til å lese innleggene mine om det å leve med lavt stoffskifte. Gjerne følg siden min på facebook HER.

- Helene Nordvik

Åpen gård

  • Skrevet: 30.07.2017
  • Klokken: 14:11
  • Kategori: Blogg

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder fra da vi var på åpen gård. Ikke viste jeg at man en gang kunne dra gratis på åpen gård. Jeg tenkte dette kostet penger, noe det ikke gjorde. Jeg visste heller ikke at vi hadde åpen gård her i nærheten av oss før jeg søkte opp det på google. Dette var virkelig en stor opplevelse for barna. De elsket å være der og hadde det så koselig rundt dyrene. Det spørs om jeg må kjøpe en gård selv en gang å ha masse dyr. Det er tydelig at barna elsker dyr iallefall. Vel, jeg skal vel innrømme at jeg synes det hadde vært veldig stas selv også, for jeg trives veldig godt på gård.























Har dere vært på åpen gård før? :-)

Jeg er så stolt over gutten min!

  • Skrevet: 29.07.2017
  • Klokken: 22:46
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.
I dag var dagen kommet for at Nickolay skulle øve seg å sykle uten støttehjul. Helt ærlig, så hadde jeg gruet meg til denne dagen fordi jeg visste at det ville bli mye knall og fall. Jeg startet med å fortelle han at han ikke måtte tro at han greide å sykle uten støttehjul første gang han prøvde, men at dette måtte vi bruke tid på å lære. Ikke visste jeg at dette skulle jo ikke bli noe problem i det hele tatt. Vi rakk ikke å ta av støttehjulene før han hoppet på sykkelen å syklet av gårde uten problemer. Jeg ble stående å måpe, for dette skulle jo ikke være mulig. Han har jo ikke syklet uten støttehjul før, men likevel syklet han som om han hadde syklet i flere år. Dere må tro jeg er stolt i mammahjertet mitt! 




Han har syklet fra morgen til kveld i hele dag, å det samme skjer nok i morgen også. Jeg gleder meg til å være med han ute å se hvor flink han er. Jeg greier ikke å slutte å si hvor stolt jeg er over han!


Ariel har også hatt en kjempe fin dag i dag. Hun har koset seg på verandaen å lekt seg i hele dag. Vi skal ha en minst like fin dag i morgen også, så jeg håper på godvær! 
Jeg vet det har vært utrolige dårlige bilder og dårlig bildekvalitet på bloggen i det siste, men i morgen skal jeg ta frem kameraet mitt igjen, så nå vil bloggen bli bedre fremover :-)

Hvorfor godtar ikke utlendinger at vi pruter?

  • Skrevet: 28.07.2017
  • Klokken: 21:45
  • Kategori: Blogg


Nå tenkte jeg å skrive litt om pruting, altså det om å få varer billigere, noe som ofte er normalt når man er i utlandet. Personlig så har jeg ikke vært den som har prutet, fordi jeg synes det i grunn er litt frekt fordi jeg ikke har opplevd det her i Norge. Vel, med tiden så har jeg opplevet at utlendinger ofte pruter her i Norge. Både i butikker og når det gjelder kjøp og salg på nettet. I sommerferien opplevde jeg noe som var rimelig spesielt.

Vi var på et marked i Østersund hvor det var mange utlendinger som hadde satt opp boder og solgte leker, klær og diverse. Siden vi oppdaget markedet spontant hadde vi lite med kontanter. Vi kjøpte en god del på markedet, og til slutt ble Nickolay forelsket i en bil til 80 kroner, men vi hadde igjen bare 50 kroner. Jeg spurte pent om vi kunne få kjøpe bilen til 50 kroner siden vi hadde handlet flere ting av de samme folkene. De begynte å se på hverandre å prate på språket sitt. Han lo og sa at jeg kunne få kjøpe bilen til 50 kroner uten batteri, noe vi syntes var helt greit. Det virket som om de ikke trodde vi kom til å kjøpe bilen uten batteri, så de ble helt paff når vi godtok summen. De begynte å prate på språket sitt igjen å sa at vi kunne kjøpe den til 80 kroner uten batteri og 70 kroner med. Ja, ikke sant? rimelig spesielt. Dyrere uten batteri? Jeg sto og diskuterte med de en stund, å ble ganske irritert i grunn. Det endte opp med at vi gikk videre, å vi fant faktisk den samme bilen i en annen bod, så da ble det en lykkelig gutt. Etter vi kom hjem fra markedet ble jeg sittende lenge å tenke over reaksjonen deres. For er det egentlig sånn at vi Norske får ikke prute til utlendinger i hjemlandet vårt, men utlendinger får prute til oss? De ble jo rett og slett sinte følte jeg. 

Er det sånn det skal være? at vi skal gi de gode priser, mens de ikke ønsker å gi oss gode priser? Gjerne diskuter i kommentarfeltet! Lik og del om du synes dette er noe andre burde lese.

 

Kjærlighet, forhold, drømmedate +++

Hei på dere. Det er kommet inn endel spørsmål om kjærlighet, forhold, drømmedate, drømmemann osv. Jeg tenkte at jeg skulle prøve å svare på disse spørsmålene i et innlegg nå. Helt ærlig så synes jeg det er vanskelig å svare på slike spørsmål, men jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

Tror du på ekte kjærlighet?
Ja, jeg tror på ekte kjærlighet. Ekte kjærlighet er vel når forholdet tåler alt, og når kjærligheten er så stor at man ikke kan leve uten hverandre? Ekte kjærlighet er også det å elske noen og føle seg like elsket tilbake. Om jeg har opplevd ekte kjærlighet? Ja, det har jeg :-)

Hva hadde vært en drømmedate for deg?
Oi, dette synes jeg er utrolig vanskelig å svare på. Jeg er ganske enkel av meg, så det skal ikke mye til for at det hadde blitt en drømmedate. Ut å spise en bedre middag, så dra hjem å tenne masse lys å bare sitte å prate i flere timer synes jeg er utrolig fint, ikke minst romantisk. Jeg krever ikke stort, men så lenge man hygger seg i hverandres selskap er vel det en drømmedate i seg selv? Følelsen av at man aldri ønsker at kvelden skal ta slutt fordi man bare ønsker å sitte å prate i evigheter. Er dere ikke enig?

Hvordan vil du beskrive drømmemannen?
Dette er et spørsmål jeg får ofte, å jeg vet aldri helt hva jeg skal svare på dette, nettopp fordi jeg ikke har noen fasit. Det jeg ser i en drømmemann er vel at kjemien stemmer, lett å prate med, omtenksom og hjelpsom, romantisk, samme interesser (noen iallefall), åpen og ærlig, trofast og behandler meg med kjærlighet og respekt. Om mannen er høy eller lav, tykk, veltrent eller tynn, mørk eller lys .. det spiller virkelig ingen rolle for meg :-) Så lenge han elsker meg akkurat for den jeg er og behandler meg med respekt, så er det drømmemannen i seg selv :-)

Har du opplevd utroskap?
Ja, det har jeg.

Tror du at man kan være sammen å bli lykkelige om en har vært utro?
Vel, det er vanskelig å si. Det er vel egentlig fra par til par. Personlig så hadde jeg aldri vært sammen med en person om han hadde vært seksuelt utro. 

Kunne du vært sammen med noen som hadde barn fra før?
Absolutt! Jeg ser ikke noe hinder i det, for det er jo bare koselig :-)

#helenenordvik

Jeg setter sånn pris på mamma og pappa

  • Skrevet: 26.07.2017
  • Klokken: 20:44
  • Kategori: Blogg

Jeg har alltid satt veldig stor pris på mamma og pappa. De har alltid vært der for meg om jeg har trengt noen å prate med og de har alltid stilt opp for barna mine. Perfekte besteforeldre, det er det de er. 
Det er ingen hemmelighet at de siste dagene har vært ganske tøffe for meg da det har skjedd veldig mye siden helgen. Når jeg har det vanskelig har jeg alltid taklet det best om jeg har kommet meg bort i noen dager for å samle tankene mine. Javel, kanskje enkelte reagerer på at jeg "rømmer" fra virkeligheten, men får jeg virkelig ikke lov til å takle motgang på min egen måte? Jeg er så glad for at foreldrene alltid har en plass til meg hjemme om jeg trenger å komme meg bort litt med barna.


De siste dagene har mamma og pappa vært en stor støtte for meg, å jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten de. Jeg har begynt å fått klarne opp i tankene mine og begynt å se fremover. Det skjedde så mye på en gang i livet mitt, å det føltes så godt å bare dra hjem til foreldrene mine for å slappe ordentlig av. Det anbefaler jeg dere å prøve av og til også hvis dere har det vanskelig. Ingenting er som å komme hjem til mamma og pappa å føle seg hjemme akkurat som da jeg bodde hjemme selv.

Nå er jeg tilbake i min leilighet igjen sammen med barna og det har vært noen hektiske dager skal jeg si dere. For vi startet uken med at sluken vår på badet var tett, så vi kunne verken bruke toalett eller vaske klær. Jada, alt skal skje på en gang. En ulykke kommer sjeldent alene sier de, å det stemmer vel til tider det? Ikke nok med det, men jeg fullførte også det ene målet mitt med sommerferien i dag, å det var å rydde boden oppe i leiligheten. Herrefred, så deilig det føles! Dere aner virkelig ikke hvordan det så ut der. Nå er det bare smårydding igjen, så er alt sånn som jeg ønsker å ha det, men det får vente til i morgen. Nå er kroppen så sliten, så nå er jeg nødt til å slappe av resten av kvelden. Har forresten massevis av klær som må vaskes og tørkes også, ikke minst legges på plass. Så jada, her er det nok å gjøre. Ikke si at jeg ikke har noe å gjøre selv om jeg er hjemmeværende altså. Hoff, det er noe absolutt hele tiden..

Nå ønsker jeg dere alle sammen en kjempe fin kveld :-)

Svar på ukens spørsmål # UKE 29

Hei på dere! 
Så morsomt at så mange av dere stilte spørsmål til meg denne uken. Nå tenkte jeg at jeg skulle svare så godt jeg kan på spørsmålene deres, så jeg håper at dere liker svarene!

Hvilke stoffskiftemedisiner går du på?
Jeg bruker 300-450 levaxin hver dag samtidig som jeg tar en hel haug med vitaminer. 
Jeg er ikke riktig medisinert enda, men siden stoffskiftet mitt er så lavt, må jeg ta så mye for å få det raskt ned.

Hei. Får du ofte spørsmål om barna dine er ekte søsken, og hvilke reaksjoner får du på det?
Hei. Nei, jeg får egentlig ikke så ofte spørsmål om barna mine er ekte/hel søsken. Jeg har jo skrevet endel om dette tidligere, så jeg tror nok at det er derfor jeg ikke får så mye spørsmål om det også. Er det noe jeg virkelig missliker så er det akkurat dette med mine, dine og våre barn, for i mitt hode er alle barna som bor i samme hus søsken uansett om de er hel, halv eller stesøsken eller hva det enn måtte være. Man er en familie med foreldre og søsken, enkelt og greit! Jeg kommer aldri til å påpeke at mine barn er helsøsken, for i mine og deres øyne er de så mye søsken som det går an å bli og de har en ekstrem kjærlighet overfor hverandre. Jeg har nok heller aldri fått noe spesielt med reaksjoner på at jeg har barn med to forskjellige menn. Dette tror jeg også er fordi at det er bare mer og mer normalt nå.


Hvordan er det å være småbarnsmor? Jeg lurer generelt på hvordan det er å gå fra å være mamma til en og til det å bli mamma til to? 
Det å gå fra å ha et barn til to barn har vært akkurat som jeg forventet. En er en og to er ti, er det ikke det de sier? Neida, det har faktisk gått veldig bra. Selvsagt er det mye mer å sette fingrene i og flere som krever sitt, men jeg synes det har gått utrolig bra. Jeg merker jo at jeg får mye mindre tid til meg selv nå enn før, og ting må planlegges i god tid når man har små barn. Av og til kan man faktisk ikke planlegge noe i det hele tatt, nettopp fordi man må ta ting på sparket. Minstemann bestemmer jo alt til en hver tid nå, og formen hennes avgjør hele dagen.

Vil du ha flere barn?
Jeg har lenge sagt at to barn holder og at jeg ikke ønsker meg flere barn. Den siste tiden har jeg kjent mye på at jeg ønsker et barn til i fremtiden, men da vil jeg ha mye mer stabilitet i livet mitt. Jeg ønsker også at jeg har kjøpt noe eget før den tid kommer. 

Leser familien din bloggen din, og hva synes de om den?
Nei, jeg tror ikke familien min leser bloggen min. Tror ikke de har så stor interesse av den egentlig. De har egentlig ikke vist noe interesse hvis jeg har gjort noe bra i forhold til bloggen heller, noe jeg synes er litt trist. Tror de mener at blogg er teit, men ikke vet jeg, har i grunn ikke spurt de heller, for det bryr meg egentlig ikke.

Hva er det beste du vet å spise og drikke?
Dette synes jeg faktisk er et veldig vanskelig spørsmål. Det jeg elsker å drikke er vann. Jeg drikker vann hele tiden! Det beste jeg vet å spise er tandori, taco, hjemmelaget pizza, kylling, lasagne, biff, kebab.... ja herrefred, listen blir alt for lang. Haha!

Har du husdyr?
Neeeei, ååh :( jeg skulle ønske jeg hadde katt, men det får vi ikke lov til å ha her. Både jeg, Nickolay og Ariel er veldig glad i katt, så det blir det første vi skaffer oss den dagen vi får oss noe eget.

Tusen takk til dere som stilte spørsmål. Hva lurer dere på til neste ukes spørsmål? :)

 

Jeg er bare et menneske, ikke en robot

  • Skrevet: 24.07.2017
  • Klokken: 20:19
  • Kategori: Blogg

" Jeg er bare et menneske, ikke en robot" måtte jeg fortelle noen i dag. Jeg har alltid vært den som velger å se det gode i folk. Jeg har alltid vært den som velger å gi folk en ny sjanse fordi jeg mener at alle fortjener en ny sjanse. Jeg har alltid også vært den som setter andre foran meg selv, å fort satt meg selv veldig til stede.

Det finnes ganger hvor jeg har opplevd både sårbarhet, skuffelser og svik. Likevel har jeg gitt nye sjanser, ja opptil flere sjanser fordi det har gjentatt seg. Jeg har ofte følt meg dum fordi jeg alltid gir folk rundt meg sjanser på sjanser. Enkelte forventer også at jeg skal gjøre det om jeg er glad i de jeg har rundt meg. Ærlig talt, jeg sier det igjen : jeg er et menneske, ikke en robot. I hele mitt liv har jeg gitt folk sjanser og jeg har sett det gode i folk. Når jeg selv innser at ting ikke forandrer seg og ting begynner å gå utover meg og mine følelser må jeg begynne å innse at ting kanskje aldri forandrer seg. Hvorfor skal jeg være som en robot? Hvorfor må jeg godta alt? Hvorfor skal jeg lide for andres feil? Hvorfor skal ikke jeg få leve et liv hvor jeg er lykkelig? Fortjener jeg det ikke?

Nå er jeg midt i en situasjon hvor vanskelige valg står for tur. Jeg har også kommet dit hvor jeg må kun ha mennesker rundt meg som gjør meg godt. Jeg er lei av å måtte finne meg i alt og at folk skal forvente noe av meg til en hver tid og tror de kan ta valg for meg.

De siste dagene har vært tøffe, noe de neste dagene også vil bli.
Jeg prøver å bruke mest mulig av dagene mine til å være med barna slik at alt av bekymringer kan legges til side. En ting er helt sikkert, å det er at ingen skal fortelle meg hvilke valg jeg skal ta i livet mitt og hva jeg skal føle. Ingen har heller ingen rett til å fortelle meg hvordan jeg skal løse mine problemer jeg måtte møte på. Jeg har min måte å takle motgang på og ingen skal fortelle meg hvordan jeg skal takle motgang. Nå skal jeg prøve å slappe av de nærmeste dagene og bruke tiden sammen med barna mine og nyte resten av sommeren.

Ønsker dere alle sammen en fin uke:)

Østersund sommeren 2017

  • Skrevet: 24.07.2017
  • Klokken: 15:55
  • Kategori: Blogg

I år gikk sommerferien vår til Østersund i Sverige. Der var vi i fem dager og hver en dag var kjempe fin!
Vi fikk mange gode opplevelser og minner sammen fra den turen. Dessverre var vi ikke så heldige med været som vi hadde håpet på, så det ble ikke å bruke mye sommerklær før den aller siste dagen vi var der. Heldigvis så hindret ikke været oss i å kose oss. Vi var både på Lekeland, dyrepark, basseng og lekeplasser. Utrolig hvor mye vi rakk på de dagene. Det er vel heller ingen hemmelighet at det ble en god del shopping. Helt utrolig at vi fikk med oss alt hjem.

Man må ikke reise til Syden eller bruke all verden med penger for å få til en fin og minnerik ferie. Vi hadde en perfekt ferie for både store og små, og vi trives veldig godt med å være på camping. Drømmen er å skaffe seg en campingvogn slik at vi kan oppleve ekte campingferie. Nå skal vi bare nyte dagene før barna starter på skole og barnehage igjen. Slenger med flere bilder av ferien under:)

Svar på spørsmål om forelskelse, kjærlighet og meg selv

  • Skrevet: 21.07.2017
  • Klokken: 10:04
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.
Den siste tiden har jeg fått mye spørsmål om kjærlighet, forelskelse og om meg selv. Jeg tenkte derfor å lage et innlegg om dette nå hvor jeg svarer på spørsmålene deres. Greit å ha noe å gjøre på vei hjem fra ferie;-)

Hvor mange barn ønsker du deg?
Dette er et spørsmål jeg får ofte både av venner, bekjente og dere lesere. Nå har jeg to nydelige barn som jeg bruker all min tid og energi på. Jeg tenker at man skal ha tid og mulighet til å følge opp alle barna sine, å jo gamlere de blir, jo mer aktiviteter blir det. Jeg har lenge sagt at jeg ikke vil ha flere barn. Jeg er jo så heldig å ha en av hver, men den siste tiden har jeg tenkt på at jeg ønsker meg et barn til i fremtiden når jeg har alt på stell og fått helsen min tilbake.

Hva er drømmeyrket ditt?
Jeg drømmer om å bli manusforfatter, makeup artist eller å leve av bloggen.

Tror du på ekte kjærlighet og kjærlighet ved første blikk?
Ekte kjærlighet er absolutt noe jeg tror på. Ekte kjærlighet et det som tåler alt! Det mener iallefall jeg.

Kjærlighet ved første blikk er jeg litt usikker på, for jeg mener at man må kjenne hverandre godt før kjærlighet kommer inn i bildet.

Hvilken sminke bruker du?
Det meste jeg har av sminke kommer fra MAKEUP STORE, ANASTASIA og ID bareminerals.

Hvordan er du som person?
Dette synes jeg er et veldig vanskelig spørsmål, for jeg tror mange oppfatter meg som streng og direkte. Det at jeg er streng vet jeg nok ikke, men jeg kan nok være ganske så direkte, for jeg sier akkurat hva jeg mener til en hver tid. Jeg er en veldig ærlig person, å jeg sier aldri ting for å være snill. Jeg hater når jeg spør noen om jeg for eksempel kan bruke den genseren, så sier de ja bare for å være snill. Nei du, ærlighet fungerer best. Nå skal det sies at jeg også er en veldig følsom person, men også veldig omtenksom, snill, hjelpsom og lett å prate med. Jeg får også fort dårlig samvittighet selv om jeg ikke burde ha det. Så dere, jeg er nok ganske snill selv om utseende mitt ser ganske streng ut. Haha ;-)

Sånn, nå håper jeg at dere fikk svar på spørsmålene deres.
På grunn av dårlig nett har det vært vanskelig å blogge, så det kommer nok endel innlegg fortløpende i helgen.

Kommende innlegg :
- Nickolay sine kjøp og gaver fra ferien.
- Ariel sine kjøp og gaver fra ferien.
- Mine kjøp og gaver fra ferien.
- Innlegg om hvordan vi hadde det på ferie.
- Ukens spørsmål og svar.
- Min sminke.
- Innlegg fra da jeg sminket en venninne.

Alt som betyr noe er at barna har det bra

  • Skrevet: 20.07.2017
  • Klokken: 22:18
  • Kategori: Blogg

Jeg forventer ikke mye av denne ferien, men det eneste kravet jeg har er at barna har det bra og at de kjenner på følelsen av å bli skjemt bort! Ja, for de blir ganske skjemt bort på turen her, å det med god samvittighet. På denne turen skal barna være lykkelig fra morgen til kveld, å det er de virkelig. Jeg er så overrasket over hvor mye de har lekt seg sammen på denne turen. Ja de har virkelig vist stor glede og mye kjærlighet for hverandre.

Nickolay sin feriegave

  • Skrevet: 20.07.2017
  • Klokken: 08:02
  • Kategori: Blogg

Hei på dere!
På grunn av dårlig nett er det vanskelig å blogge her, fordi jeg har problemer med å laste opp. Jeg prøver å blogge når jeg ser at nettet er stabilt.

Nå tenkte jeg å vise dere en av tingene Nickokay brukte feriepengene sine på, nemlig en pistol (eller hva jeg skal kalle det) med blinkbokser og skudd. Dere skal tro vi hadde der morsomt med den i dag, men jeg hadde ikke sjans til å bli flinkere enn han til å treffe boksene. Jeg får øve meg litt mer i dag!

Jeg skal vise dere litt senere i dag hva det andre han kjøpte seg. Noe han er veldig stolt over!

Ariel har også kjøpt seg noe hun har ønsket seg lenge, å dere skal tro hun ble glad når den kom i hus. Kan dere gjette hva?

I går hadde vi en veldig fin dag. Begge barna sov til klokken 09:00. Vi spiste frokost før vi dro i bassenget. Der var vi i flere timer før vi dro inn til byen og var der i noen timer. I dag skal vi det samme. Siden det er den siste natten vi ligger her skal vi få det meste ut av dagen. Vi skal starte med en lang og god frokost før vi drar til bassenget, så skal vi nok en gang til byen før vi skal til Lekeland og dollar store for å hamstre inn litt for å ha med hjem. Kvelden skal vi bruke på å leke her på campingen før vi skal pakke bilen til hjemreisen i morgen. Åh, disse dagene har gått alt for fort. Jeg synes generelt ferien har gått fort. Synes ikke dere det? Likevel er det fint å tenke på at vi har hatt noen kjempefine dager her i Østersund.

Det som betyr noe for meg er at barna har hatt en kjempefin ferie, noe de også har hatt. Dette gjør meg til en lykkelig mamma! Jeg er så takknemlig for at formen min har vært så fin mens vi har vært her også!

Det kommer også et innlegg om hva jeg har kjøpt og fått i gave mens vi har vært her etter hvert også, så dere må bare følge med!=)

Jeg ønsker dere alle en fin torsdag!

Frøsø Zoo

  • Skrevet: 18.07.2017
  • Klokken: 20:53
  • Kategori: Blogg

Hei på dere!
Nå er vi kommet godt i gang med ferien vår i Østersund og vi koser oss gløgg ihjel! Vi kom i går og allerede i går fikk vi gjort masse. Vi var på butikker, Lekeland og dollar store. Vi måtte også innom Max som er favoritt stedet vårt å spise her i Østersund. Jeg fikk dessverre ikke blogget i går, for det gikk i ett hele dagen, og til kvelden var Ariel ganske vanskelig å legge.

Dagen i dag har også vært helt perfekt og vi har fått mye ut av dagen. Vi startet dagen allerede klokken 05:00 i mårest, da Ariel nektet å sove lengre. Haha! I dag var vi i dyreparken hvor det også er tivoli. Både store og små hadde det kjempe morsomt. Det er like fint hver gang vi er der, og ekstra morsomt var det for Ariel siden hun nå forsto mer av det som skjedde i dyreparken. Hun elsket å se på dyrene og hun ble helt vil da de kom nærme oss. Jeg gleder meg til å lage en video av turen vår når jeg kommer hjem.

Etter dyreparken dro vi må max for å spise lunsj før vi dro i sentrum på shopping. Jeg var så heldig å fikk meg masse sminke på Makeup store av Tommy som jeg skal vise dere litt senere. Er jeg ikke heldig? Resten av kvelden har vi vært i ulike butikker, lekt oss her hjemme i hytten på campingen og avsluttet med å kjøpe oss pizza før barna var i seng. Må jo også fortelle at vi handlet over en kilo smågodt på karamellagret i dag. NamNam, dere skal tro vi koser oss! I morgen skal vi bruke dagen i bassenget! Vi gleder oss masse!

Hva har dere gjort i dag?

ENDELIG ER HAN HOS MEG IGJEN!

  • Skrevet: 16.07.2017
  • Klokken: 21:55
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSC
ENDELIG ER HAN HOS MEG IGJEN!! Åh, dere aner ikke hvor mye jeg har savnet Nickolay mens han har vært borte på ferie med pappaen sin. Jeg har hatt så vondt at jeg ikke har sovet om kvelden. Savnet har vært så stort! I kveld møttes vi igjen etter hele ti dager, og dere kan tro det kom gledestårer både fra meg og han. Nå er vi endelig sammen igjen, og i morgen reiser vi på feire til Østersund i Sverige.

I dag har jeg ikke gjort annet enn å pakke. Herregud, så mye som må pakkes når man reiser med to barn, det er så mye å tenke på! Jeg har skrevet en liste, så håper jeg har fått med alt på den, og at vi ikke glemmer noe viktig hjemme. Etter kosestund med pizza og godteri her hjemme, så er barna i seng. Jeg er enda ikke ferdig med å pakke, men nå er kroppen så sliten at jeg trenger en pause kjenner jeg. Det er fortsatt endel igjen, men det får jeg ta ikveld og i morgen tidlig når jeg står opp. Jeg vil få ferdig det meste i dag så jeg slipper å tenke på pakking i morgen, for jeg orker ikke å stresse og bli gjennomvåt før vi skal reise.


Jeg håper at dere får en fin uke i vente <3
#Helenenordvik
 

Jeg pakker alltid for mye!

  • Skrevet: 15.07.2017
  • Klokken: 20:10
  • Kategori: Blogg

Er det noen som har det samme problemet som meg når det skal pakkes til ferietur eller? 
På mandag reiser vi på ferie i fem dager og i kveld har jeg pakket det minstejenta skal ha med seg. Nok en gang har jeg nok pakket alt for mye, men jeg tenker at det er bedre å ha med for mye enn for lite, er det ikke?
Jeg gleder meg helt sykt til vi skal reise på mandag nå. Selv om det bare er en tur til Østersund (Sverige) på campingplass, så gleder jeg meg masse. Vi trives veldig godt der, og vi har vært der de siste årene nå. Barna elsker å være der, og det gjør jeg også. Det er masse å finne på der og det er utrolig fint for barna å være der. For min del trenger jeg ikke å reise til syden for å få en ordentlig sommerferie, selv om det står på planen til neste år. Vi koser oss masse på en slik tur som vi skal på nå også. 

Jeg har skrevet en liste på hva vi trenger å ha med slik at det blir enklere å pakke. Det eneste jeg har pakket i kveld er klærne til Ariel, for hun trenger å ha med mer bytte enn oss andre. I morgen starter den store pakkedagen, og helt ærlig så skal jeg si at jeg gruer meg endel til det, for jeg hater å pakke med tanke på at jeg skal pakke for tre personer. Jeg er også redd for at jeg glemmer noe viktig, men listen er lang, så tror jeg har fått med det meste på den.
Nå er Ariel i seng og jeg skal bare ligge å late meg på sofaen resten av kvelden. Har en plan med denne kvelden, å det er å gjøre INGENTING, haha :D
Ønsker dere alle en super lørdagskveld <3


# helenenordvik

 

Jeg savner han så mye at det gjør vondt!

  • Skrevet: 15.07.2017
  • Klokken: 13:35
  • Kategori: Blogg

Nå har Nickokay vært borte siden forrige torsdag, å nå kjenner jeg at det begynner å gjøre vondt. Savnet er stort og jeg sliter med å sovne om kvelden. Jeg tenker på han hele tiden. Hva gjør han? Koser han seg? Savner han meg? Får han den oppmerksomheten han fortjener? Har han hjemlengsel?

Ja det er mange tanker som går i hodet mitt til en hver tid. Selv om jeg vet at han har det kjempe fint og at han koser seg, så er det helt naturlig å tenke sånn. Spesielt når han skal være borte så lenge. Jeg er jo vant med å ha han hos meg hele tiden, så da gjør det ekstra vondt når han skal være borte fra meg så lenge.

Jeg trøster meg med at vi skal ha en kjempe fin tur når han kommer hjem og at vi hadde en utrolig fin dag sammen før han dro. Bildene er forresten tatt samme dag før han dro. Da var vi ute å spiste med mammaen min, søsteren min og tantebarnet mitt. Vi hadde en veldig fin dag sammen! Jeg greier nesten ikke å vente på at han skal komme hjem, for tårene kommer hele tiden nå. Jeg gjør ikke annet enn å tenke på han.

Nå gleder jeg meg bare til å få han hjem i morgen ☺️

Vi fortjener en ferie!

  • Skrevet: 14.07.2017
  • Klokken: 10:12
  • Kategori: Blogg


Hei på dere! Først vil jeg takke dere for at så mange valgte å lese innlegget mitt om stoffskifte i går kveld. Dere aner ikke hvor stor pris på at dere tar dere tid til å lese. Jeg er så takknemlig!

Tenk at nå er det allerede helg igjen. Jeg synes at ukene går så fort for tiden. Sommerferien er jo over før den har rukket å begynt. På søndag kommer Nickolay hjem etter å ha vært på ferie med pappaen sin, og på mandag reiser vi til Sverige. Er det noen som virkelig fortjener en ferie, så er det oss uten tvil. Formen min har vært utrolig fin den siste tiden, så jeg merker at stoffskiftet mitt begynner å bli mer stabilt, noe jeg er så glad for. Jeg håper at det vil fortsette sånn fremover, for det er så deilig å kjenne at jeg har ekstra energi om dagene.

Som sagt så reiser vi på feire på mandag, så jeg har mye å sette fingrene i denne helgen. Jeg skal pakke for både meg og barna, og jeg skal rydde og vaske leiligheten slik at det blir koselig å komme hjem igjen. 

I dag skal jeg og Ariel bare slappe av inne med tanke på at det bare regner her i dag. 
- Hva skal dere i dag?

Kjære pårørende.

Kjære pårørende.
Kanskje har samboeren din, datteren/sønnen din, vennen din eller en annen i familien din lavt stoffskifte. Lavt stoffskifte, hva er vel egentlig det? Hva skjer med kroppen når når man har lavt stoffskifte? Personlig kan jeg ikke mye om det som er årsaken til lavt stoffskifte. Jeg er heller ikke flink til å lese prøvesvar i forhold til lavt stoffskifte, men er det en ting jeg kan, og en ting jeg er god på, så er det å fortelle hvordan det er å leve med lavt stoffskifte og hvilke symptomer man får og hva dette faktisk gjør med kroppen og hverdagen. Dette har jeg tenkt å fortelle, slik at du faktisk kan forstå oss med lavt stoffskifte bedre. Jeg håper at du forstår bedre etter innlegget at dette faktisk er en veldig slitsom og krevende sykdom. Jeg velger også å tro at du ikke tørr å si til noen med lavt stoffskifte igjen at de er late og hjelpeløse. 

Først tenkte jeg å starte med å fortelle litt om meg selv. Mitt navn er Helene Nordvik, 26 år og bor i Stjørdal som ligger i nord-trønderlag. I 2014 begynte jeg på det studiet jeg hadde sett frem til lenge. Jeg skulle nemlig utdanne meg som frisør og deretter ta kurs innen makeup. Jeg var så motivert på å gjennomføre. Jeg så sånn frem til å få meg en utdannelse og faktisk føle at jeg var noe som alle andre rundt meg. Det tok ikke lang tid før kroppen min begynte å oppføre seg rart. Jeg ble fort sliten og jeg hadde mye vondt i muskler og ledd. Jeg kjente en depresjon som sakte men sikkert kom inn i livet mitt. Jeg tenkte med meg selv at dette var noe som skulle gå over, noe det ikke gjorde. Det gikk utover skolearbeidet mitt og jeg fikk mye fravær. Skuffelsen over meg selv bar jeg på skuldrene mine hver eneste dag. Nå som jeg endelig var så motivert, så skulle dette ødelegge for meg. Dagene gikk, ukene gikk og månedene gikk, men jeg ble ikke bedre. Det ble bare verre og verre. Jeg begynte å innse at at noe var alvorlig galt med kroppen min. Jeg ble sliten bare av å gjøre lekser, husarbeid eller bare det å gå ut til bilen. Tårene trillet bare jeg mistet en gaffel i gulvet og jeg hadde ikke energi til å leke med sønnen min en gang. Sårt var det når verken familie, lærere eller mine aller nærmeste trodde på meg eller forsto meg. Det eneste jeg fikk høre var at jeg var lat og at jeg burde begynne å røre meg mer. Det aller verste var nok kiloene på kroppen som sakte men sikkert tok plass på kroppen min og gjorde ting bare enda tyngre. Jeg maktet snart ikke mer. Jeg var trøtt hele tiden. Jeg kunne sovet et helt døgn uten å være opplagt. Konstant gikk jeg med utmattelse. Fraværet på skolen ble bare større og større, å stadig vekk fikk jeg beskjed om at jeg kunne risikere å ikke bestå om jeg fortsatte slik. Jeg fikk høre at de trodde jeg skulket. Ærlig talt, jeg var 24 år. Voksen. Man skulker vel ikke i den alderen? Nei, du aner virkelig ikke hvor mye jeg gikk igjennom. Jeg innså til slutt at jeg ikke taklet mer, så jeg bestilte meg time til lege. Legen fant ingenting som skulle være galt på prøver, så han sa det måtte være ME, noe som er et utmattelse syndrome. Jeg ble så oppgitt da legen ikke fulgte meg opp eller ga meg noe råd om hva jeg skulle gjøre. Jeg følte meg så dårlig behandlet. Det endte med at jeg ga opp lege og heller prøvde å lære meg å leve med det. Formen ble bare verre og verre. Det eneste jeg ville var å sove for å unngå å være utmattet og kjenne på all smerte, men jeg kunne ikke det for jeg hadde en sønn å ta meg av. Etter et halvt års tid bestemte meg for å oppsøke en ny lege, for sønnen min trengte å ha en frisk og aktiv mamma. Heldigvis hadde jeg mange rundt meg som var flink til å hjelpe meg med han selv om de ikke helt forsto hvordan jeg hadde det. Jeg kom i kontakt med ny lege og tok noen blodprøver. Jeg ble oppringt på skolen en dag i lunsjen å fikk beskjed om å komme til kontoret. Jeg fikk da beskjed om at jeg hadde blitt påvist lavt stoffskifte, borrelia (flått sykdom) og kyssesyken. Jeg ble helt sjokkert. Jeg tenkte at jeg greier jo ikke å gjøre noe som helst uten å overdrive heller. Det som sjokkerte meg mest var at legen ikke tok meg på alvor. Ikke fikk jeg medisiner og ikke fikk jeg noe oppfølging. Nok en gang ga jeg opp. Til slutt gikk det så langt at jeg måtte avslutte studiene mine bare måneder før eksamen. Det gjorde så vondt og skuffelsen over meg selv bar jeg på lenge. Den dårlige samvittigheten ovenfor sønnen min var også noe jeg bar på hver eneste dag. Sønnen min fortjente ikke å ha en syk mamma.  Familie begynte sakte men sikkert å forstå meg, og de ba meg om å begynne å ta helsen min på alvor, og nok en gang byttet jeg lege. For første gang følte jeg at en lege tok meg på alvor. Hun var helt fantastisk, og endelig så følte jeg at noen endelig forsto meg. Det viste seg at jeg hadde en tsh på 40, noe som utgjør et utrolig lavt stoffskifte. Legen skjønte ikke hvordan jeg i det hele tatt kom meg opp av sengen, for dette var alvorlig. Hun tok tak i problemet med en gang og satte meg på medisiner på dagen. 

I dag får jeg den behandlingen jeg har kjempet og søkt etter i lenger tid. Formen er mye bedre og jeg føler meg endelig som en god mor igjen. Jeg kan leke med sønnen min og jeg kan gjøre ting bedre enn det jeg gjorde før, men jeg er hjemmeværende på grunn av alle symptomene jeg bærer med denne sykdommen. Jeg har brukt lang tid på å lære meg og godta å leve med denne sykdommen, men endelig har jeg lært det. Trikset var rett og slett å lytte til kroppen min for å ikke bli enda dårligere. Jeg er enda ikke riktig medisinert og jeg har en lang vei å gå. Motivasjonen min er at jeg vet at det går riktig vei. Barna mine er også en stor motivasjon, for de gir meg livsglede hver eneste dag. Jeg vil nok aldri få et normalt liv uten symptomer igjen, for de kjenner jeg på stort sett hver dag, men jeg har lært meg å leve med de.

Jeg kjenner på symptomer til en hver tid, og jeg tenkte jeg skulle fortelle dere litt om mine symptomer.
- Hjertebank
- Tretthet
- Utmattelse
- Svimmelhet og hodepine
- Synsforstyrrelser
- Muskel og ledd smerter
- Overbekymret
- Humørsvingninger 
- Depresjon 
- Dårlig hukommelse

Ja, listen er lang, men dette er altså noen av symptomene man får når man har lavt stoffskifte. Stort sett så har man en krevende hverdag som er vanskelig å gjennomføre, men selvfølgelig har man gode perioder også. Det er så vanskelig for andre å forstå, nettopp fordi man ikke skjønner hva dette innebærer. Selv har jeg vært mye lei meg fordi andre ikke forstår min situasjon og at det er en grunn til at jeg er hjemmeværende. Det har gjort vondt å høre at jeg er lat og at jeg burde røre meg mer, for det folk ikke forstår er at helsen min gjør at jeg ikke alltid greier det å gå turer eller å være i mye aktivitet. Heldigvis har barna mine forståelse for dette og de gjør gjerne litt roligere ting når jeg har dårligere perioder som å spille brettspill, male, tegne eller bake. 

Tiden med å ikke få forståelse har vært tøff. Spesielt når det gjelder de aller nærmeste, noe som har gjort at jeg ofte har blitt sint og trekt meg unna. Jeg skulle så gjerne greid å gjort mer. Jeg skulle så gjerne greid å være mer sosial, men det å være småbarnsmor i tillegg til å ha alle disse symptomene er tiden etter barnas leggetid veldig verdifull for meg. Tiden blir rett og slett til å lade batteriene i kroppen og lade opp til en ny dag. Jeg har vært mye skuffet over mine nærmeste over at de ikke har lest seg opp om stoffskifte etter at jeg ble påvist det og har vært så mye syk som jeg har vært. Alt hadde vært så mye enklere om de hadde gjort det, for da hadde jeg sluppet å forklare meg til en hver tid, og kanskje de da hadde hatt det enklere med å forstå? Vær så snill dere som er pårørende: LES DERE OPP OM LAVT STOFFSKIFTE, det blir så mye enklere å leve sammen da.

Selv bruker jeg ofte mye mer krefter enn det jeg egentlig har. Jeg gjør alt av husarbeid, lager middag og passer barna mine til en hver tid. ( noe jeg gjør med glede )
Men av og til hadde det vært deilig å bare slappe av uten å gjort husarbeid til en hver tid, for med alle disse symptomene gjør det utrolig vondt å være aktiv hele dagen med husarbeid og andre ting som kreves. Noen ganger har jeg nok med det å passe barna, noe jeg skulle ønske at folk forsto bedre. Jeg får ofte dårlig samvittighet hvis jeg velger å ta en dag uten husarbeid, selv om jeg vet at jeg ikke trenger å gjøre husarbeid til en hver tid. For det er en grunn til at jeg er hjemmeværende, og det er fordi jeg er syk, ikke fordi jeg er lat.


Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå.
Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå en person med lavt stoffskifte. Jeg skjønner også at det kan være vanskelig å leve med noen med lavt stoffskifte. Det kan være vanskelig å forholde seg til personen og man blir kanskje lei av humørsvingninger og det å ikke komme hjem til et ryddig hus eller middag på bordet. Nok en gang så er tipset mitt: LES DEG OPP OM LAVT STOFFSKIFTE OG SNAKK SAMMEN!

Jeg lover deg. . personer med lavt stoffskifte har det tøft til en hver tid og de trenger forståelse. De er ikke late, men kroppen er utmattet stort sett til en hver tid. De trenger riktig medisinering og de trenger å lytte til kroppen sin. Dette er ikke noe vi velger selv. Tror du virkelig det? Tror du ikke det er mange ganger jeg har dårlig samvittighet fordi jeg skulle ønske at jeg hadde mer energi til overs? Oh yes! Du aner ikke. Konstant har jeg også dårlig samvittighet ovenfor vennene mine, men heldigvis har jeg noen som forstår hvordan jeg har det, og noen som forstår at jeg ikke kan planlegge noe til en hver tid, nettopp fordi jeg ikke vet hvordan formen min er fra dag til dag. Den ene dagen kan jeg ha masse energi, men BÆNG! så er formen elendig neste dag. En ting er helt sikkert, og det er at vi med lavt stoffskifte setter STOR PRIS på de gode dagene, ja kanskje mer enn det du gjør. Vær så snill, lær deg å forstå og ta deg tid til å lese om lavt stoffskifte, så blir det så mye enklere å leve sammen. Ja, jeg vet som sagt at det kan være vanskelig å leve med noen med lavt stoffskifte, men jeg vet også at det er vanskelig for noen med lavt stoffskifte å leve med noen som ikke forstår eller det å ha venner og familie som ikke forstå. 

Jeg vet med meg selv at jeg kommer til å være hjemmeværende lenge før jeg kommer meg ut i arbeid, og jeg vet det vil ta tid før stoffskiftet mitt blir stabilt. Likevel har jeg ikke mistet motivasjonen, for formen min er blitt mye bedre etter at jeg fikk medisin og jeg har mange fine dager, men samtidig har jeg også mange dårlige perioder. Jeg elsker uansett livet mitt og jeg elsker å være mamma. Jeg setter sånn pris på livet mitt og jeg har lært meg å leve med lavt stoffskifte. Det har også blitt enklere etter hvert som folk forstår, noe som gjør at jeg slipper å forklare til en hver tid. Selv om hverdagen kan være tøff, så er jeg lykkelig. NETTOPP FORDI JEG HAR LÆRT MEG Å LEVE MED LAVT STOFFSKIFTE!

Følg meg gjerne på facebook siden min HER.

Jeg har også blitt nominert til årets BLOGG AWARDS MAMMABLOGGER 2017! 
Du kan stemme på meg HER!


Tusen takk for at du tok deg tid til å lese innlegget mitt, og jeg håper at du kanskje forstår bedre nå hvordan det er for en person å leve med lavt stoffskifte. Jeg håper også at det neste du gjør nå er å lese litt om lavt stoffskifte på nettet. Nok en gang, tusen takk.

Gjerne lik og del innlegget om du føler at flere burde lese dette innlegget. Det setter jeg utrolig stor pris på!

-
Helene Nordvik

Dampsaga BAD - STEINKJER

  • Skrevet: 12.07.2017
  • Klokken: 20:26
  • Kategori: Sponset

Sponset innlegg. 

Hei dere! 
Vi hadde en kjempe fin stund i bassenget på Dampsaga som ligger i Steinkjer. Anlegget er helt fantastisk og barna trivdes kjempe godt der. Det jeg likte veldig godt med dette anlegget var at det ikke var stappfullt og man kunne føle seg vel blant de som var der. Det var bassenger som passet alle aldre og de har både boblebad og sklier. De hadde også sklie og strømbasseng for de aller minste, noe barna mine elsket. Timene gikk utrolig fort når vi var der, så vi brukte faktisk hele dagen vår i bassenget. 

Vi har en hjemmesommer i år, og jeg anbefaler alle dere som bor i nærheten å ta dere en tur til Dampsaga bad for en hyggelig stund for både store og små. Maten er helt fantastisk og prisene er ikke noe å klage på. Man må virkelig ikke reise langt for å få noen gode opplevelser i sommer! 














- Har du vært på dampsaga bad? :)

UKENS SPØRSMÅL

  • Skrevet: 10.07.2017
  • Klokken: 12:15
  • Kategori: Blogg



Hei, dere!
Nå har jeg tenkt til å starte med noe nytt på bloggen min som kan være morsomt for både meg og dere. Jeg tenkte nemlig å starte med " ukens spørsmål" som jeg svarer på hver søndag. Er dette noe dere synes hadde vært gøy? da har dere jo bedre mulighet til å bli kjent med meg som blogger også.

Dere får selv spørre om akkurat det dere lurer på, så skal jeg svare så godt jeg kan på spørsmålene deres. Så nå kan vi jo allerede begynne med denne ukens spørsmål. 
- Er det noe dere lurer på? :)


# Helene Nordvik

Ny uke - Nye muligheter! ☺️

  • Skrevet: 10.07.2017
  • Klokken: 10:57
  • Kategori: Blogg

Hei, dere! 😀
Nå er vi allerede i gang med en ny uke. Er det flere enn meg som synes ukene går utrolig fort? Jeg synes generelt at dette året har gått veldig fort, likevel har jeg kjent på at dette er et av de beste årene jeg har hatt sett bort i fra mye nedturer med stoffskifte, men det må jeg bare lære meg å leve med. Vi har vel egentlig ikke noen store planer denne uka. Det eneste målet jeg har er å få sortert ferdig det som var i boden. Hvis alt går etter planen vil det meste bli gjort ferdig i dag. Jeg krysser fingrene for fint vær de dagene fremover, for jeg vil ta med Ariel på stranden å leke mye denne sommeren.

Jeg har forresten fått endel spørsmål i forbindelse med manuset jeg holder på å skrive, så jeg tenkte at dette var noe jeg skulle få svare på i løpet av uken. Dere må bare stille flere spørsmål, så skal jeg få med de fleste.

Nå vil jeg bare ønske dere en fin uke, så snakkes vi senere 🖤

Søndag

  • Skrevet: 09.07.2017
  • Klokken: 11:15
  • Kategori: Blogg

Hei på dere! I går ble klokken 03:30 før jeg var i seng. Hjelpes min det kjennes på kroppen i dag altså! Var ikke meningen å holde på med sorteringen av boden så lenge, men tiden gikk fort når jeg var så godt i gang. Utrolig hva man finner altså.. Alt fra gamle bilder til en pc jeg ikke visste at jeg hadde, så nå blir det Sims på meg allikevel, haha! Herregud så deilig det er å sortere alt. Faktisk så er det ikke et ork heller, for det føles så godt når det er gjort! Jeg liker å ha det i orden, så da gir det meg en god følelse å vite at alt er i orden nede i boden også. Det er mye som blir kastet, men også mye som blir solgt og gitt bort til frivillighetssentralen hvor jeg bor.

Det blir mer sortering i kveld, for i dag skal vi hos et vennepar som bor en times tid unna. Skal bli godt å komme seg litt bort fra denne ryddingen også. Gleder meg til i morgen, for da får vi bort mye søppel også. Det er så godt å få gjort alt dette før vi reiser på ferie, for da kan vi komme hjem til at alt ser bra ut, og man kan sette seg ned å slappe av uten å ha dårlig samvittighet! Ønsker dere alle sammen en fin søndag!

Helene Nordvik

Nå holder jeg på med et av mine mål for sommeren

  • Skrevet: 08.07.2017
  • Klokken: 21:49
  • Kategori: Blogg


Et av målene mine for sommeren 2017 er at jeg skal rydde og sortere boden oppe og nede. Jeg skal vel innrømme at jeg angret på det målet når jeg så hvor mange esker og søppelsekker det faktisk var nede i boden. Dette var et av mine største mål for sommeren, så jeg hopper rett og slett bare i det, så nå er jeg godt i gang med sorteringen. På mandag kjøres det et lass med ting vi ikke skal ha lenger til dynga, mens andre ting selges og gies bort til frivillighetsentralen her hvor jeg bor. Det kommer til å føles så godt når dette er blitt gjort, for dette er egentlig noe jeg skulle gjort for leeenge siden. Enda bedre skal det føles når jeg kommer hjem fra ferie å tenke at boden også er fri for rot slik at jeg også kan komme hjem fra ferie å slappe av uten å måtte tenke at det er noe mer jeg skulle ha fått gjort før hverdagen starter igjen. 

Nå kommer jeg ikke til å sortere mer for i kveld, så nå skal jeg bestille meg en kebab rull, for det har blitt dårlig med middag i dag. Det føles ikke ut som om det er lørdag i dag, for som regel er det bare kos her hjemme på lørdager, men siden jeg valgte å prioritere lørdagen her til å sortere boden ble det en annerledes lørdag i dag. Uansett så har vi ferie i fjorten dager til, så vi har masse tid til å kose oss. 

- Hva gjør dere i kveld?

 

Er jeg den nye manusforfatteren til NRK?

Hei kjære lesere.
Nå tenkte jeg å fortelle dere den siste grunnen til at jeg var så lenge borte fra bloggen. Det føles veldig rart å dele dette, men siden det betyr så mye for meg, tenkte jeg at nå var det riktig av meg å fortelle dere det.

Før jeg ble syk og tobarnsmor var jeg låtskriver og hadde godt samarbeid med kjente artister både i Norge og England. Dette var drømmen min, også en drøm som var virkelighet. Jeg brukte all min tid på å skrive tekster og lage melodier. Dessverre måtte jeg gi opp denne drømmen på grunn av personlige årsaker, ikke minst fordi jeg ble syk. Savnet etter å skrive har vært stort. Bare det å virkelig brenne for noe igjen har vært et stort savn. Jeg har alltid elsket å skrive. Om det har vært tekster eller historier har aldri spilt noen rolle, så lenge jeg kunne skrive og formidle noe. 
Da jeg ble syk fant jeg glede av blogging, men det har aldri vært det samme. Jeg er ikke så flink til å skrive om mitt eget liv. Generelt ikke noe særlig flink til å blogge i det hele tatt. Det å skrive historier og sangtekster er det jeg er god til. Jævlig god faktisk! Ja, for er det noe jeg føler at jeg mestrer så er det akkurat dette. 

Etter at minstejenta begynte i barnehagen har jeg hatt mye tid for meg selv. Mye tid til å tenke over hva jeg ønsker å gjøre med livet mitt og hvilke drømmer jeg har. Musikkdrømmen har alltid vært der, men jeg har valgt å legge den på hylla. I mange mange år har jeg hatt en drøm å bli forfatter eller manusforfatter, men jeg har aldri gjort noe med det. Vel, jeg har skrevet god del krimhistorier de siste årene, men jeg har aldri tatt de videre. Etter mye frem og tilbake fant jeg virkelig drømmen min på ekte, og det er først nå jeg virkelig har tatt tak i den. Jeg ønsker å bli manusforfatter, og dagene mine bruker jeg på å sette sammen en historie og lage manus. Bare tanken på å skrive et helt eget manus gjør meg lykkelig. Jeg føler at jeg mestrer det også, nettopp fordi dette er noe jeg kan. Vel, selvsagt kunne jeg tenke meg å bli forfatter og skrevet en bok også, men akkurat nå så er det å bli manusforfatter som brenner aller mest.


Jeg orket ikke å havne i samme sirkel igjen hvor jeg skrev flere historier og manus uten å gjøre noe med de, så for en stund siden tok jeg kontakt med NRK for å undersøke om de tok i mot manus fra privatpersoner, noe de gjorde. De ga meg mail til de ulike avdelingene som skulle ta i mot manuset mitt ut i fra hvordan sjanger jeg skriver. Jeg har alltid holdt meg til krim, men nå har jeg utfordret meg selv til å skrive drama. Dette er også naturligvis med stor inspirasjon etter å ha sett SKAM som gjorde stor suksess både her i Norge og utlandet. Nåløyet for å komme igjennom var lite, men at jeg ikke måtte miste motivasjonen av den grunn. Det skal jeg heller ikke, for aldri før har jeg vært så motivert for å gjennomføre noe. Jeg vet at skuffelsen om avslag kan komme, men jeg kommer aldri til å gi meg. Dette er noe jeg har bestemt meg for å satse på, og jeg gir meg ikke før jeg har nådd drømmen min. Enkelt og greit!



Jeg er enda bare på første episode av manuset jeg skriver, så det er en lang vei med mange timers arbeid før jeg kan sende det inn. Jeg jobber steinhardt den tiden jeg har alene, og jeg kommer lenger og lenger for hver dag som går. Det å skrive manus gjør at jeg glemmer at jeg er hjemmeværende på grunn av sykdommen min, så det hjelper veldig på humøret mitt å ha noe å drive med om dagen. Jeg regner med at innen september så vil manuset være ferdig om jeg har det tempoet jeg har nå. Fokus og ro er det jeg trenger for å komme i land, og det har jeg når jeg er alene hjemme mens barna er i barnehagen. 

Jeg kommer etter hvert til å dele noe av historien med dere slik at dere får en smakebit av hva jeg holder på med. Selvsagt kommer jeg ikke til å legge ut manuset, men jeg vil fortelle dere hva historien blir å handle om. For første gang på lenge føler jeg at jeg brenner for noe igjen, å det føles så utrolig godt!



SPØRSMÅL TIL DERE: Hvilken type serie ville dere sett? Hva skulle den handlet om? Dette blir som sagt en dramaserie.

- Helene Nordvik

 

Ikke vær redd for å si at du er hjemmeværende fordi du er syk . .

Du er kanskje en av de som har det som meg. En av de som skammer seg over å fortelle at man er hjemmeværende fordi man er syk. Kanskje har du en helt annen grunn til at du er hjemmeværende også, men likevel synes du det er skammelig å fortelle at du er hjemmeværende. Jada, tro meg, jeg har kjent ekstra mye på denne følelsen den siste tiden. Min  sønn starter på skolen og minstejenta startet i barnehagen for en stund siden, å da møtte jeg selvsagt på foreldrene på ulike møter og sammenkomster hvor de naturligvis spurte meg om hva jeg jobbet med. Det vred seg i meg da jeg skulle svare, for ja, jeg hadde nesten lyst til å lyve. Heldigvis så gjorde jeg ikke det. Jeg fortalte at jeg var hjemmeværende, også grunnen til hvorfor. Det føltes så godt å være ærlig. Det føltes så godt å bare være meg, å fortelle hvem jeg er. For ja, det å fortelle sannheten føles både best og mest riktig uansett.

Det er så synd at man skal føle en skam over å være hjemmeværende, å jeg har ofte lurt på hvorfor det er sånn. Man føler jo seg så liten og dum om jeg skal si det rett ut. Selv om jeg vet at det ikke er min egen skyld at jeg er hjemme, men på grunn av en sykdom jeg har fått, så føler jeg uansett en skyldfølelse for at jeg er hjemmeværende. 



Nå har jeg vært hjemmeværende siden høsten 2015, å det er først nå jeg greier å være ærlig med mennesker rundt meg om hvorfor jeg er hjemmeværende, noe som føles utrolig godt!
Man skal ikke skamme seg over å være hjemmeværende, for det er en grunn til at man er i den situasjonen man er. Man er jo ikke det frivillig. Selv har jeg kjent mye på presset om å være i den beste jobben og være best mulig etablert. Dette har selvsagt med samfunnet å gjøre og hva samfunnet krever av deg. Mange føler at man blir sett rart på om man forteller at man er hjemmeværende. Det stemmer jo faktisk også, nettopp på grunn av alle fordommene som finnes der ute. Mennesker har så lett for å dømme før de faktisk får vite. Mennesker er rett og slett noen rovdyr som spiser opp hverandre. 

TIL DEG SOM ER HJEMMEVÆRENDE:
Ikke føl at du betyr mindre enn andre bare fordi du er hjemmeværende. Du vet godt hvorfor du er hjemmeværende, og uansett hva andre måtte tenke så skal du blåse i det. For de menneskene som velger å dømme deg fordi du er hjemmeværende uten at de vet hvorfor får bare dømme. De skulle bare vist hva som skjuler seg bak øynene dine. De skulle vist hva du har vært igjennom og hvor mye du kjemper. 
Jeg vet hvordan du har det. Jeg vet også hvilke følelser du bærer på. KUTT UT! Ikke tenk som du gjør. Det fortjener du ikke! 

Fortsett å vær sterk. Fortsett å vær den du er. Du skal være stolt over deg selv for akkurat den du er. Tenk på alle de fine sidene du har. Må man virkelig jobbe for å være godtatt av samfunnet? Nei, absolutt ikke. Ikke la vonde tanker gå innpå deg hver eneste dag. Lær deg å lev livet ditt akkurat som du vil. Ikke la andre mennesker tråkke på deg fordi du er i den situasjonen du er i, for de har ingen rett til å gjøre det. Ikke vær redd for å vær ærlig med mennesker rundt deg, for de vil faktisk forstå om du bare åpner deg. Dette har jeg lært med tiden, å det var først når jeg åpnet meg at jeg også fikk forståelse for min situasjon som syk og hjemmeværende.

TIL DEG SOM DØMMER OSS HJEMMEVÆRENDE:
Tror du virkelig dette er et valg vi har tatt selv? Er virkelig det første du tenker at hun/han er bare lat og giddesløs? Hjelpes meg, da synes jeg synd på deg, for da har du virkelig ikke nådd bunnen. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått høre dette, å da har jeg med en gang tenkt " de skulle bare vist hva jeg er igjennom ". Det sårer faktisk at folk tenker slike tanker også. Hvilken rett har du egentlig til å dømme de som er hjemmeværende. Har du egentlig noen gang spurt og lyttet til hvorfor de er hjemmeværende? 
Det finnes så mange der ute som sliter hver eneste dag, og som drømmer å få seg en jobb akkurat som deg. De drømmer om en hverdag med fulltidsjobb, men de greier ikke fordi de er syke eller har vanskeligheter som hindrer de i å fungere i arbeidslivet. Nok en gang, tror du virkelig dette er et valg man har tatt selv? Prøv heller å lær deg å forstå at det alltid ligger noe bak at man er hjemmeværende. 

Alle mennesker fortjener å bli behandlet med respekt om man er i jobb eller ikke. Alle mennesker er like mye verdt og alle mennesker har sine problemer, noen kanskje større enn andre. Alt handler om respekt, og hvis man bare greier å vise hverandre det, ja da kommer man virkelig langt i livet.

Gjerne del dette innlegget om du føler at folk burde lese dette innlegget, for vi er mange som er hjemmeværende og som blir sett ned på nettopp på grunn av akkurat det.

VIS RESPEKT FOR HVERANDRE!

# Helene Nordvik

Voksenlivet var ikke så enkelt som jeg trodde. . .


Da jeg var yngre gledet jeg meg til å bli voksen. Jeg gledet meg til å få meg en fast jobb og god inntekt, ikke minst en utdanning jeg ble fornøyd med. Jeg skulle bli mamma og kjøpe meg et eget hus til meg og min fremtidige familie. Alt skulle bli så bra og jeg skulle ikke ha noen bekymringer. Det eneste jeg visste var at jeg selv fikk bestemme over livet mitt og hva jeg ønsket å gjøre med det. Vel, det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde, for livet mitt ble absolutt ikke som jeg trodde for noen år siden.

Mitt liv i voksen alder skulle vise seg å bli en stor utfordring, å da mener jeg stor. Alt ble snudd på hodet etter at jeg ble påvist lavt stoffskifte, for da mistet jeg kontrollen over helsen og hverdagen min. Jeg føler meg så liten. Hvorfor? Jo, fordi jeg verken kan være aktiv når jeg vil eller være i arbeid fordi jeg er syk. Sykdommen bestemmer over kroppen min. Den bestemmer om jeg skal ha en god eller dårlig dag. Jeg kan ikke kontrollere kroppen min selv lenger, å det synes jeg er utrolig trist. Over lenger tid mistet jeg livsgleden min fordi jeg viste at jeg ville få store utfordringer. Det tok meg enorm lang tid for å godta å leve med denne sykdommen. Heldigvis er jeg kommet dit at jeg greier å takle denne sykdommen og jeg har fått livsglede igjen. Det jeg prøver å si er at livet blir ikke alltid som man tror som ung, så man må bare ta livet som det "faller seg", for man vet aldri hva livet byr på.


En ting har jeg virkelig greid, å det kan ingen - absolutt INGEN ta i fra meg, å det er at jeg har blitt mamma til verdens nydeligste barn. Bare det å være mamma gir meg livsglede hver eneste dag, og barna gir meg stor motivasjon i hverdagen. Jeg er så takknemlig for mammarollen, for er det noe jeg virkelig føler jeg mestrer selv om jeg er syk, så er det mammarollen. Barna gjør at jeg får rutiner og glede hver eneste dag, så det er kun av og til om kveldene at tankene kommer. Tankene om at jeg skammer meg over at jeg ikke greier å være i arbeid, selv om jeg vet at det ikke er min skyld, men det er ikke noe morsomt å fortelle andre at jeg er hjemmeværende. Heldigvis har jeg godtatt at jeg er hjemmeværende, noe som gjør at det blir enklere å fortelle det til mennesker jeg møter også. 

Etter at jeg ble syk har jeg også lært å sette mer pris på livet og det jeg har. Blant annet det at penger og eget hus er ikke det eneste som gjør man lykkelig. For selv om mine dager er opp og ned så er jeg lykkelig og fornøyd med livet mitt. Jeg er takknemlig for at vi bor i en så fin leilighet og jeg er takknemlig for at vi har alt vi trenger av mat og klær. For det som betyr noe for meg er at vi har alt vi trenger pluss noe ekstra til å kose oss med. Jeg har funnet gleden i livet mitt selv om jeg er syk, nettopp fordi jeg har lært meg å leve med denne sykdommen. Jeg vet også at jeg er en god mor selv om jeg har en sykdom for resten av livet. En sykdom som gjør meg trøtt og sliten, og som til tider kan gi meg smerter. Det å være lykkelig kan være så mye, ikke bare materielle ting, men også det man har rundt seg. Jeg setter pris på livet mitt, gjør du?



Selv om livet mitt ikke ble som jeg trodde da jeg var ung, er jeg likevel fornøyd med livet mitt sånn som det er i dag. Jeg har troen på at jeg en dag vil bli så frisk at jeg kan få meg en jobb, men jeg har også slått meg til ro med at jeg kanskje blir hjemmeværende resten av livet. Man kan aldri vite hva livet vil by på, verken som ung eller voksen. Jeg har lært at man må leve der og da, å heller ta livet som det kommer. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Jeg synes selv at jeg har gjennomgått mye i ung alder, men dette har jeg virkelig vokst på og jeg begynner å bli bedre kjent med meg selv som person. Ja, jeg har kanskje forandret meg mye som person etter jeg ble syk, men dette er noe de rundt meg må akseptere. Jeg er likevel veldig fornøyd med den hverdagen jeg har, for hver eneste dag med barna gir meg livsglede og motivasjonen til å få et normalt liv igjen når det kommer til helsen min.

Dere synes kanskje at dette ble et veldig rotete innlegg, men jeg følte for å få ut tankene mine. 
Dere må gjerne like facebook siden min som dere finner HER.

Jeg er også blitt nominert til årets blogg awards mammablogger 2017. Gjerne gi meg din stemme HER!




Det er så viktig å kunne se lyst på livet selv om man er syk. Det tok meg lang tid å akseptere min sykdom, men nå har jeg lært meg å leve med den!

# Helene Nordvik

I KVELD DRAR HAN

  • Skrevet: 06.07.2017
  • Klokken: 19:28
  • Kategori: Blogg

Hei på dere, kjære lesere.
Hos oss er sommerferien godt i gang og vi har hatt noen kjempefine dager. Vi har gjort ulike aktiviteter og møtt familie hver eneste dag, så barna har virkelig ikke kjedet seg. Formen min har vært overraskende bra, så jeg håper at den holder seg fin resten av ferien også. I kveld reiser Nickolay på ferie sammen med pappaen sin, noe han gleder seg veldig til. Derfor har det vært ekstra viktig for meg at vi hadde en fin dag med tanke på at han skal være borte fra meg i hele ti dager! Hjelpes min, jeg kommer aldri til å bli vant til at han er borte fra meg så lenge, men jeg vet at han har det fint, så da greier jeg å slappe av også. Pappaen hans gjør en helt fantastisk jobb med Nickolay, så jeg vet at han er i trygge hender til en hver tid.
SAMSUNG CSCNå skal jeg bare telle ned dagene til han kommer hjem igjen, for da reiser vi på ferie til Østersund, noe jeg og barna ser veldig frem til. Det er så fint å kan glede seg over en tur til Sverige selv om det ikke er så langt unna. Verken jeg eller barna har det behovet for å reise langt for at vi skal kose oss. Jeg setter pris på turen til Sverige, å jeg gleder meg som et barn til å reise. Det er alltid så deilig å bare komme seg bort å bare tenke på seg selv og barna uten å måtte tenke på alt som skjer i hverdagen.

De neste dagene skal jeg ha full fokus på Ariel, for selv om storebror er borte er det viktig at Ariel får den oppmerksomheten hun fortjener også! Vi skal kose oss hver eneste dag og finne på aktiviteter som hun liker. 

SAMSUNG CSC

VI ØNSKER ALLE EN KJEMPE FIN SOMMER! <3

Lek og moro på lekeplassen

  • Skrevet: 05.07.2017
  • Klokken: 22:22
  • Kategori: Blogg

Hei på dere!
Vi har hatt noen dårlige regnværsdager her i trønderlag, så det har blitt mye tid inne de siste dagene. Heldigvis så glimter solen til av og til, så da prøver vi å komme oss fortest mulig ut for å ta vare på de øyeblikkene solen først titter frem. Det har vært en skuffende sommer hittil, men jeg håper virkelig at det blir finere vær når barna går ut i ferie fra neste helg. Vi er ganske heldige her vi bor, for vi har en stor plen rett utenfor leiligheten, også har vi en stor lekeplass like i nærheten. Åh, som jeg gleder meg til helgen, for da skal jeg få ryddet på verandaen og kjøpt sandkasse og basseng til barna som skal være ute på verandaen. Det er så mye rot der nå, så det skal bli deilig å gjøre det fint der nå. Jeg har så mange planer om hvordan jeg skal innrede der, så det skal bli gøy!

Vi hadde forresten en kjempe fin stund på lekeplassen mens finværet holdt seg bra. Nickolay og Ariel leker bare bedre og bedre sammen også nå. Det er nok fordi hun begynner å vokse til og skjønner mer av leken. Begge barna elsker å leke ute, og begge har stor interesse av å leke i sandkassen. Skal innrømme at jeg synes det er utrolig gøy å leke i sandkassa. Husker så godt da jeg var liten, da lekte jeg i sandkassa hele tiden med vann, biler og båter. Jeg lagde veier, hus, garasje og elver, så det er ekstra gøy når barna også synes dette er gøy, for da lærer vi av hverandre.







Ja, det må jeg fortelle dere.. 
Nå er sommerferien planlagt. Vi reiser nemlig til Østersund i 5 dager i år. Åh, som jeg gleder meg!
Vi reiser ikke før den 17 juli, men det skal bli godt å ha noen rolige dager før vi reiser, så det gjør ingenting. Nå har vi vært i Østersund så mange ganger at vi begynner å bli lokalkjent, haha! Vi trives veldig godt der, og nå vet vi jo hvor alt er. Barna gleder seg masse til å bade, leke og dra i dyreparken. Nickolay gleder seg til å spise på MAX også, haha. Det er blitt vårt faste spisested der nå. Seriøst, har dere smakt den burgeren? Den er så sinnsykt god!





Helene Nordvik

Mammapolitiet eksisterer ikke

  • Skrevet: 04.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Blogg

Hei på dere. Er du en av de mødrene som er redd for å gjøre feil? En av de mødrene som alltid spør hva andre mødre mener før du tar et valg? Hver eneste dag ser jeg mødre som legger ut spørmål om hva andre mener om valget de tenker å ta, som for eksempel: Hei dere! Sønnen min er 5 måneder og jeg ble invitert med ut for å feire bursdagen min. Er det feil om jeg lar sønnen min overnatte hos besteforeldrene sine denne natten?.

Kommentarene strømmer inn. Positive og negative, utrolig nok mest negative. Negative kommentarer fra det såkalte mammapolitiet som mener ditt og datt. Jeg blir så lei meg når andre mødre spør hva andre mener, for kjære du som er mamma til en liten tass, barneskolebarn eller tenåring. Du skal ikke bry deg om hva andre måtte mene. Så lenge du er trygg på barnet ditt og den avgjørelsen du tar, så er nemlig valget ditt helt riktig. Ingen andre skal legge seg i hva du gjør og hvordan du gjør ting. Det finnes alltid mødre som skal fortelle deg hva som er riktig og galt. Mødre som tror de er så mye bedre enn alle andre, men vet du hva? Det er bare du, og akkurat du som er den perfekte mor for ditt barn. Det er du som kjenner barnet ditt best og du skal være trygg på at dine avgjørelser er riktig for deg og barnet ditt. Det er alltid, og da mener jeg alltid noen som sitter der å skal mene noe om absolutt alt. Ja, gjerne negative meninger, nettopp fordi de ønsker å kritisere andre mødre for å føle seg bedre selv. 

Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvorfor vi mødre ikke kan støtte hverandre mer i de avgjørelsene vi tar og heller kanskje lære av hverandre istedet for å kritisere til en hver tid, for hver gang ser jeg disse negative kommentarene. Mammapolitiet, det er det de kaller seg. De mener iallefall det selv, men vet dere hva? Mammapolitiet eksisterer ikke, for disse menneskene er kun ut etter å kritisere andre for å føle seg bedre selv og for å gi andre mødre en dårlig følelse ovenfor seg selv som mor. Jada, jeg vet om flere som er blitt usikker på seg selv som mamma fordi de har fått negative kommentarer, inkludert meg selv. Er det sånn det skal være? at andre skal gjøre oss usikker på mammarollen? Nei overhodet ikke. Man skal være sikker på seg selv i mammarollen man gjør, og det er jeg blitt nå. Ingen tråkker meg på tærne og kritiserer hvordan jeg oppdrar barna mine eller hvilke avgjørelser jeg tar, nettopp fordi jeg alltid tenker nøye igjennom om det er riktig for meg og barna mine.


Så kjære mammaer der ute: Vær trygg på dine avgjørelser ovenfor deg og barnet ditt. Ikke la andres meninger påvirke deg, og for guds skyld - IKKE LA NEGATIVE KOMMENTARER OG MENINGER ØDELEGGE DINE TANKER OM HVORDAN DU ER SOM MAMMA. Det er bare du, og akkurat du som vet hva som er greit og best for barnet ditt. Det er du som kjenner barnet ditt best, så ikke la andre mene noe om din barneoppdragelse eller avgjørelser.

Enkelt og greit, mammapolitiet eksisterer ikke!

NICKOLAY SINE MÅL FOR SOMMEREN 2017

  • Skrevet: 04.07.2017
  • Klokken: 11:56
  • Kategori: Blogg


Nå er sommerferien 2017  i gang og Nickolay har allerede begynt å snakket mye om hvilke mål han har for denne sommeren. Naturligvis så har han som mål å bade og leke så mye som over hodet mulig, og han gleder seg også til å dra i dyreparken. Likevel så er det største målet hans å lære seg å sykle uten støttehjul, noe jeg støtter han fullt og helt i. Han har nemlig fått seg en splitter ny sykkel og hjelm bare for noen uker siden, så nå er han godt i gang med å lære seg å kjenne sykkelen, ikke minst det å holde balansen, for det er jo ikke bare bare. Skal si jeg er mer nervøs enn han for at han skal lære seg å sykle uten støttehjul. Vel, han viser jo ikke at han er nervøs i det hele tatt. Tøffingen min! 

Man må vel regne med at det blir mye knall og fall. Husker jo selv fra når jeg skulle lære meg å sykle. Herrefred som jeg trynet, og til de grader å. Opp på sykkelen igjen og fortsatte - om og om igjen! Vel, barn har vel ikke de største bekymringene for akkurat dette, så det er vel verst for oss foreldre. Jeg skal kjøpe inn knær og albuebeskyttere, sånn at vi slipper noen alvorlige skader før vi reiser på ferie. Overbeskyttende, jeg? neeeeida... Ønsker bare at ikke hele ferien skal ende med sykehusbesøk eller avbestilling av ferietur, haha!
Nå har vi tatt sommerferie og vi skal nyte hver eneste dag sammen. Vi skal også besøke mye familie og venner før vi reiser på ferie, slik at vi slipper å sitte med dårlig samvittighet for at vi ikke har prioritert venner og familie i ferien.

- Hva er deres mål for sommeren?
Tenkte jeg skulle skrive litt om mine mål for sommeren senere. Jeg skal også skrive mine mål for dette året, selv om jeg føler på meg at jeg ikke greier å gjennomføre alle målene i år. Det er noen av målene jeg har mistet litt motivasjon for å fullføre, men jeg må bare bite tennene sammen, nok en gang!

- Helene Nordvik

 

En perfekt start på ferien

  • Skrevet: 03.07.2017
  • Klokken: 21:05
  • Kategori: Blogg

SAMSUNG CSC
Hei, kjære dere!
Vi har hatt en perfekt start på sommerferien. I helgen har det gått i ett helt siden fredag. Det har ikke gått en dag uten at det har vært fullstappet med hendelser og aktiviteter for barna. Jeg er så takknemlig for at formen min har holdt seg så fin som den har vært. Vi har vært å sett på sommertoget, hilset på fantorangen, vært på badeland og hatt det veldig fint sammen med flere i familien. Nå er vi kommet oss hjem igjen og barna sover godt i sengene sine. Borte bra, men hjemme best. Stemmer ikke det? Vel, jeg synes alltid det er deilig å komme hjem til sin egen leilighet, ikke minst til senga si. 

Allerede i morgen starter en ny dag med aktiviteter. For nok en gang skal vi dra å se på sommertoget og hva de har å by på her i nærområdet. For i morgen kommer de faktisk til Hommelvik som er hjemplassen min, så det skal bli koselig. Jeg har også store planer om å få ryddet og vasket leiligheten i morgen, for ja, den ser ikke ut akkurat nå. Jeg skal også på møte med NAV for å høre om hvordan fremtiden min blir i forhold til arbeid osv. Jeg kjenner jeg gruer meg litt, for dette møtet betyr ganske mye for meg og fremtiden min. Vær så snill å krysse fingrene for meg da. 

Nå skal jeg bare ligge på sofaen å late meg hele kvelden før jeg skal dusje å finne senga. Tenkte å legge ut et innlegg litt senere om hvilke mål jeg har for denne sommeren, så gjerne ta en titt innom senere i kveld også.

- Helene Nordvik

Sommertoget: Møte med fantorangen

  • Skrevet: 02.07.2017
  • Klokken: 11:11
  • Kategori: Blogg

Hei, kjære lesere.
I går hadde vi en perfekt dag. Barna var glade og lykkelige hele dagen, så starten på sommerferien kunne virkelig ikke blitt bedre!

Vi tilbringer starten av sommerferien sammen med bestemoren til barna mine som bor i Steinkjer, å vi var så heldig at sommertoget kom hit i går og hadde arrangement hele dagen. En av barnas store drøm, å møte fantorangen ble til virkelighet da de fikk møte fantorangen personlig. Jeg tror aldri jeg har sett så mye glede i øynene deres før. Nickokay var helt i skyene og Ariel smilte fra øre til øre selv om hun syntes at det var litt skummelt.

I starten ville Ariel bare se fantorangen og de andre bamsene på avstand, men hun ble fort ivrig å løp etter dem for å se på de.

Dere aner ikke hvor heldige vi var med været i går. Det var nærmere tretti grader hele dagen. Ja, det var nesten ubehagelig varmt, men man skal virkelig ikke klage for det var utrolig deilig. Bada badet også i bassenget på verandaen for å kjøle seg ned. Lykkerus er det jeg kan beskrive barna i går, rett og slett. Det varmer mammahjertet mitt når jeg ser hvor lykkelige barna mine blir.

Det ble tatt mange fantastiske flotte bilder i går som kommer til å gi oss minner for resten av livet. Jeg er så stolt over de snille vakre barna mine! Vi kunne ikke hatt en mer perfekt start på sommerferien, å den har bare så vidt begynt! Hvem har sagt at man må reise langt for å få en fin ferie med flotte og minnerike opplevelser? Vi storkoser oss her hjemme vi!

I dag er vi klar for en ny dag med nye muligheter, å i dag går turen til badeland som jeg er så heldig å fått sponset!

Ønsker dere alle en kjempe fin søndag og en nydelig og minnerik sommer videre!

- Helene Nordvik

Helene Nordvik


Kontakt meg på mail


helene.nordvik@live.no
Mammablogger-awards  2017 Jeg er blitt nominert til årets BLOGG AWARDS MAMMABLOGGER. Gjerne klikk deg inn å gi meg din stemme!:)

Søk



Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits