30.06.2017

DEN SISTE DAGEN!

  • Skrevet 30.06.2017 klokka 11:05
  • Kategori: Blogg


Nå er Nickolay i barnehagen for å fullføre den siste dagen i barnehagen. Dette føles så trist. Ja tårene mine triller faktisk. Det er så mye tanker og følelser som strømmer gjennom hodet mitt akkurat nå, men det er vel også en fin ting? det betyr vel bare at vi har trivdes med den barnehagen han har gått på eller hva? Jeg må si det er vemodig bade for meg og han å ta farvel med barnehagen for aller siste gang. Vi er jo blitt så glad i alle som jobber der og han har hatt mange fine år med utvikling, lek og forståelse som vi er så fornøyde med. Det gjør vondt og følelsene mine er i sving. Jeg kan ikke helt forstå det. Er gutten min plutselig blitt stor nå? Vel, han er jo veldig klar for å begynne på skolen, men han kommer alltid til å være den lille gutten min i mange år til enda.

Helt ærlig, så har jeg gruet meg til denne dagen. Jeg vet hvor godt han trives i barnehagen og jeg vet hvor mye han kommer til å savne barnehagen. Jeg tror ikke helt at han skjønner at det er over enda. Min oppgave nå er å få han til å innse at det blir så fint å starte på barneskolen og at han er blitt stor gutt nå. Jeg tror det blir rart for Ariel at han ikke skal være i barnehagen også, for hun har jo følt en trygghet med å ha han der, men nå skal han ikke være der lenger. Hun blir sikkert å gå å lete etter han i starten, for hun skjønner jo ikke stort enda. Jeg tenker at kanskje de får et enda sterkere bånd for hverandre nå, med tanke på at de ikke møtes i barnehagen? Vel, mye kan skje og dette blir jo en helt ny hverdag.

Nå skal vi bare nyte ferien sammen, å allerede i dag skal vi reise på besøk til familie å kose oss. Jeg ser virkelig frem til disse ukene. Nå ønsker jeg dere alle en kjempe fin sommerferie <3

- Helene Nordvik

28.06.2017

Kos i parken

  • Skrevet 28.06.2017 klokka 22:45
  • Kategori: Blogg


Hjelpes min så varmt det har vært i dag. Er det ikke rart? når vi først får sol og varme så klager vi med en gang, enda det var det vi ønsket oss. Haha! I dag dro vi direkte til parken etter at barna hadde vært i barnehagen. Utrolig deilig å kunne være ute hele dagen å bare nyte solen, eller hva? I morgen er det også meldt strålende sol, så det blir å være ute hele dagen da også. Jeg synes det er så fint at barna får noen skikkelige sommerdager i barnehagen før de tar ferie. Det har vært så koselig å hente barna de siste dagene, for Nickolay og Ariel har lekt sammen ute hver dag når jeg har hentet de de siste dagene. Det er ikke noe annet som varmer mammahjertet mitt mer enn å se den store kjærligheten barna mine har for hverandre <3




Vi avsluttet dagen med hjemmelaget pizza og "mot i brøstet" (favoritt programmet til Nickolay) før barna fant sengen. Nå har jeg nettopp dusjet og tenkte å sette på en skrekkfilm før det blir natta på meg også. Hmm, tenkte faktisk å se purge. Åh, som jeg elsker de filmene! Har sett de før, men ser de gledelig om igjen. 
- Hva har dere gjort i dag?

28.06.2017

Jeg kommer i neste utgivelse av THYRA

I går kveld fikk jeg en veldig hyggelig mail fra redaktøren Thyra, medlemsbladet til stoffskifteforbundet. De ville ha meg med i en av de nærmeste utgivelsene av bladet deres. De ønsket også å ha med et av innleggene som jeg har skrevet på bloggen. Selvfølgelig er dette noe jeg takker ja til. Ikke bare på grunn av meg selv, men også på grunn av alle de andre som sliter med stoffskifte hver eneste dag. For første gang føler jeg at jeg og bloggen min blir tatt på alvor. Jeg føler at budskapet mitt om hvordan det er å leve med lavt stoffskifte kommer frem i lyset. Endelig føler jeg at jeg blir sett og hørt, å jeg håper at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon til å bli sett og hørt også. 

Bloggen har vært en veldig stor hjelp og trøst for meg gjennom hele den vanskelige tiden mens jeg har vært syk. Jeg har brukt den som en slags terapi, men samtidig har jeg også ønsket å fortelle andre med samme sykdom at de ikke er alene. Jeg bruker bloggen som en mulighet til å vise andre hvordan det er å leve med denne sykdommen, og få de til å forstå at vi er ikke late og hjelpeløse som de fleste tror. 
Det at Thyra tok kontakt med meg betyr utrolig mye for meg, og dette gir meg enda større motivasjon til å skrive enda mer om lavt stoffskifte på bloggen min.


Jeg håper at jeg og alle de andre som sliter daglig med lavt stoffskifte blir tatt mer på alvor nå. Noe har jo faktisk skjedd, for det har vært veldig mye om lavt stoffskifte både i media og på nyheter den siste stunden. Jeg føler også at jeg er med på å få denne sykdommen frem i lyset slik at vi får den hjelpen vi fortjener til å bli "frisk" og riktig medisinert. Tusen takk til alle dere som har støttet meg og bloggen min. Gleder meg masse til å vise dere innlegget når det kommer ut i Thyra.

- Helene Nordvik

 

27.06.2017

De aller siste dagene

  • Skrevet 27.06.2017 klokka 11:43
  • Kategori: Blogg

Denne uken er både vondt og god på samme tid. Grunnen til at den er god er fordi det er bare en uke til at vi tar ferie sammen alle sammen, å det skal bli så utrolig deilig. Jeg skal ta vare på hver eneste dag i ferien, og denne ferien skal nytes til siste dag. Det vonde med denne uken er at dette er den siste uken i barnehagen for Nickolay. På fredag er det Nickolay sin aller siste dag i barnehagen for godt, og dette føles så vemodig. Over fire år med barnehage og nå er det snart over, men minnene kommer alltid til å være der. Det har skjedd så mye på disse årene og Nickolay har blitt en omtenksom, flink og hjelpsom gutt med mye personlighet. Nickolay har ikke kunnet gått på en bedre barnehage, vi er så fornøyd med barnehagen og de som jobber der. Heldigvis mister jeg vi ikke helt kontakten med de med tanke på at Ariel skal fortsette der. 

Jeg vet at Nickolay tar dette veldig tungt. Det er jo ikke så rart heller, for dette er jo en avsluttende i fase i livet hans, og han skal jo starte en helt ny fase. Det er nå han virkelig trenger de aller nærmeste rundt seg, og spesielt mammaen sin. Det er viktig for meg å få han til å glede seg over det å begynne på skolen og la han få den følelsen av å ha blitt stor gutt. Vi skal bruke de nærmeste ukene på å kjøpe alt han trenger til skolen, ikke minst et helt nytt antrekk til skolestart. 

Vi prøver å ikke tenke så mye på den nye fasen i livet hans akkurat nå, for nå skal vi bare kose oss masse i ferien med lek, bading og dyrepark. Tror denne ferien kommer til å kjempefin!



- Helene Nordvik

27.06.2017

Ingen skal få ødelegge meg igjen!



Har du noen gang kjent på at fortiden ødelegger fremtiden? Eller at fortiden ødelegger personen du er den dagen i dag? Dette er noe jeg opplever stort sett hver dag. Jeg kjenner fort på usikkerhet og følelsen av at noen går bak ryggen min, samtidig som jeg er blitt mer sikker på meg selv. I mange år har jeg opplevd mennesker som har gått bak ryggen min, noe som også har ført til at jeg fikk veldig dårlig selvtillit. Med tiden så har dette faktisk snudd seg totalt. Jeg er blitt mer sikker på meg selv både som menneske, person og utseende. Tidligere har jeg følt at alle ser mye bedre ut enn meg og at andre er en mye bedre venn enn meg, men nå kjenner jeg faktisk på følelsen av at jeg er bra nok som jeg er, og at mennesker som dolker meg i ryggen og missbruker min tillit ikke fortjener meg i livet sitt.

Jeg har lært meg at jeg er bra nok akkurat som jeg er, og ingen skal få ødelegge selvtilliten min igjen. Jeg fortjener å ha det bra og jeg fortjener å være lykkelig. Jeg har alltid vært den som bryr meg om andre og gjør alt for å hjelpe andre slik at de skal ha det bra. Jeg har tilgitt og godtatt unnskyldninger. Jeg har følt meg både teit og dum fordi jeg har behold mennesker rundt meg som har gjort meg vondt både i vennskap, forhold og familie. Nå har jeg kommer dit at jeg har begynt å innse hvem som er verdt å ta vare på og ikke. Jeg har også bestemt meg for at jeg ikke lar meg tråkke på igjen. Mennesker som gjør livet mitt surt og vanskelig fortjener ikke en plass i livet mitt. Jeg orker heller ikke mennesker som ikke bryr seg om meg eller livet mitt, og som kun jeg må ta kontakt med. Nå har brukt så mye bortkastet tid på mennesker som egentlig ikke bryr seg, og som snakker dritt om meg med en gang jeg snur ryggen min til, eller som går bak ryggen min. Jeg er nå blitt et voksent menneske og jeg trenger å ha stabile og ærlige mennesker i livet mitt. 

24.06.2017

Jeg gjemte meg bak maske og slør

  • Skrevet 24.06.2017 klokka 16:46
  • Kategori: Blogg

I mange år har jeg gjemt meg bak maske og slør, nærmere sagt løshår og mye sminke. Aldri har jeg verken følt at håret mitt er fint eller at jeg er noe pen. Dette har vært slitsomt i lengden, samtidig som at det ikke har hjulpet å hatt så dårlig selvtillit som jeg har hatt de siste årene. Helt siden jeg ble syk i 2011 under svangerskapet har jeg hatt en enorm vektøkning hele veien de siste årene. Det har vel heller ikke gjort selvfølelsen noe bedre. Jeg har jo også akkurat som de fleste andre kjent på kropps press, noe som har gjort at jeg har sett på alle andre jenter som en slags trussel. Sånn har det vært i mange herrens år, og hjelpes min så slitsomt det har vært. Med utfordringer både i forhold, venner og familie har jeg vokst mye med tanke på alt av motgang og svikt jeg har møtt. Jeg har blitt sterkere, fått mer tro på meg selv som menneske, men ikke minst - jeg har blitt eldre og fått andre verdier.

Jada, selvsagt bryr jeg meg om utseendet mitt, og jeg skulle gjerne vært noen kilo lettere, men jeg har innsett at det er sånn jeg er. Vekten er på grunn av sykdommen min, ikke fordi jeg er lat. Utseendet mitt er faktisk ganske ok, og nå greier jeg faktisk å gå ut offentlig uten både sminke og løshår uten å skamme meg. Jeg er den jeg er, og jeg ser ikke på andre jenter som en trussel lenger. Nettopp fordi jeg vet at jeg er et godt menneske og fordi jeg er bra nok som jeg er. De som mener noe annet kaster jeg enkelt ut av livet mitt, for de fortjener meg ikke. Brutalt men sant!

Jeg vet hvor mange som sitter med akkurat samme tanker som meg, og som sitter med et dårlig selvbilde. Vær så snill kjære dere, dere er så vakre som dere er. Unike og gode mennesker! Ikke la noen eller noe ødelegge dere. Se på deg selv å finn de fine sidene ved deg og start der. Jeg brukte nesten 6 år, men det føles så godt i dag. Selvtilliten min er blitt bedre, og det blir din også om du starte med å fokusere på de gode sidene dine. Husk at ingen er som deg -  du er unik og det finnes bare en av akkurat deg!!

23.06.2017

BLOGG AWARDS 2017 - mammablogger

JEG GREIDE DET! Dette er bare helt sykt! For noen uker siden fikk jeg en veldig hyggelig mail i innboksen min fra en hyggelig kvinne. Denne kvinnen kunne fortelle meg at jeg har blitt nominert til årets blogg awards 2017 - mammablogger. 
Dette føltes med en gang kjempe rart for meg, for dette var virkelig ikke noe jeg var forberedt på i det hele tatt. Jeg spurte litt rundt hvorfor jeg ble nominert og svaret var som følger (noe som også står i nominasjonen):

"Småbarnsmor, lavt stoffskifte, meninger, tanker og opplevelser", står det øverst på Helene Nordviks blogg, og det stemmer bra med innholdet! Vi har nominert denne bloggen fordi den er inspirerende for andre med lavt stoffskifte og tilhørende vektproblemer, og selvfølgelig fordi den har masse flott innhold om barn, kosthold og familieliv.

Jeg trodde aldri at min blogg som handler om det å leve med lavt stoffskifte skulle fange så stor interesse hos andre bortsett fra de med samme sykdom. Målet mitt med bloggen har alltid vært å få andre til å forstå at det ikke er enkelt å leve med denne sykdommen. De fleste av oss som sliter med denne sykdommen har daglig fått høre hvor late vi er og at vi legger på oss. Det folk flest ikke skjønner er at vi verken er late eller legger på oss med vilje. Hvem ønsker vel å være lat? Hadde jeg fått bestemt selv hadde jeg skulle hatt en fulltidsjobb, trent på treningstudio og ha masse energi til overs. Dessverre tar denne sykdommen kontroll over kroppen, og ofte er kroppen helt utbrent. Dere kan finne flere innlegg om lavt stoffskifte på bloggen min under kategori " Lavt stoffskifte ".



Jeg er så takknemlig for at så mange har tatt seg tid til å lese bloggen min og at så mange har stemt på meg til å bli årets blogg awards 2017 mammablogger. Det betyr enormt mye for meg! Jeg kommer til å blogge mye mer fremover om hvordan det er å kombinere sykdommen og det å være tobarnsmor, for det er ikke alltid en dans på roser. Jeg vil takke for all støtte jeg har fått gjennom min vanskelige tider med stoffskifte, ikke minst stoffskifte gruppen på facebook som alltid har vært der for meg. Denne bloggen er ikke bare for meg selv, men den er for alle oss som daglig sliter med lavt stoffskifte.

Nok en gang, tusen takk!
Gjerne stem på meg som årets blogg awards mammablogger HER.

22.06.2017

Slik blir veien videre - LAVT STOFFSKIFTE

Hei, kjære dere.
Jeg fortalte i går at det er flere grunner til at jeg har vært borte fra bloggen en stund. Den ene grunnen var fordi Nickolay trenger mammaen sin ekstra mye om dagen, da han synes det er ganske vemodig at han slutter i barnehagen om en ukes tid. Barna er det viktigste for meg, så derfor slipper jeg alt jeg har i hendene og er der for de 100% når de trenger mammaen sin ekstra mye. Heldigvis begynner han å komme på bedre tanker i forhold til skolestart nå, samtidig som han gleder seg veldig til sommerferien som vi har i vente om bare en ukes tid.

Nå skal jeg fortelle dere om den andre grunnen til at jeg har vært borte en stund fra bloggen, og dette har med sykdommen min lavt stoffskifte å gjøre. Første gang jeg tok blodprøver hos legen for flere måneder siden lå min tsh på 40. Tsh er stoffskifte verdien, den skal ligge på maks 0,2 for min del, så det sier seg selv at jeg har vært veldig dårlig. Jeg har nå for første gang funnet en lege som tar meg på alvor og som virkelig ønsker å hjelpe meg til å få hverdagen min tilbake. Jeg må si jeg er veldig fornøyd med henne og hun er en god samtalepartner når jeg har dårlige perioder med stoffskifte. De siste gangene jeg har tatt prøver har det vist seg at tsh har gått ned til 33, og nå denne uken har det gått ned til 17. Jeg er utrolig fornøyd med at ting begynner å gå riktig vei, men dette kjennes naturligvis på kroppen. Jeg tar mye tabletter daglig både i forhold til stoffskifte og andre verdier for å få kroppen på riktig kjør igjen, men alle bivirkningene knekker kroppen min av og til. På siste møtet med legen bestemte vi oss sammen for at jeg skulle gå på samme dose tabletter for å få ned stoffskifte fortest mulig, slik at det ble enklere for meg å få hverdagen min fortere tilbake. Den eneste ulempen var at de neste månedene kom til å bli ganske tøff og kroppen ville være mye utslitt da jeg går på utrolig mye medisiner og store doser. Likevel velger jeg heller å ha noen tøffe måneder nå og kanskje være i fin form i juletider, enn å kanskje gå et år å ha det tøft. 


Det eneste som betyr noe for meg nå er at jeg får hjelp og at jeg blir frisk. For første gang begynner jeg virkelig å bli positiv og motivert for at jeg skal bli frisk. Grunnen til dette er fordi jeg ser at verdiene blir bedre og bedre for hver gang. Tidligere har jeg mistet motivasjonen fordi det aldri ble endringer, så nå er jeg sjeleglad for at det faktisk skjer noe. 

Som dere kanskje skjønner så har jeg ikke mye energi om dagen, så all min energi går til barna. Derfor har det ikke blitt mye blogging. Jeg har noen bedre perioder til tider også, så da kommer det nok til å bli mer blogging også. Nå er jeg bare positiv og glad for at jeg ser at ting begynner å gå riktig vei. Nå har jeg endelig troen på at jeg får hverdagen min tilbake!

- Helene Nordvik

21.06.2017

Det er vanskelig å forstå både for han og meg

  • Skrevet 21.06.2017 klokka 17:07
  • Kategori: Blogg

Hei på dere. Nå er det en god stund siden jeg har blogget, og det er flere, faktisk mange grunner til dette. Faktisk så mange forskjellige grunner at jeg kommer til å skrive flere innlegg om akkurat dette. Den ene grunnen er at jeg har brukt mye tid sammen med barna, spesielt Nickolay. Han skal jo begynne på skolen til høsten, så det har vært mye møter og avslutninger. Det er vanskelig både for han og meg å innse at han faktisk er ferdig i barnehagen for godt om en ukes tid. Ja, det er vemodig og Nickolay har egentlig ikke godtatt dette helt enda, noe jeg har stor forståelse for. Han trenger tid til å ta dette innover seg, ikke minst tid til å innse at han er skolegutt til høsten. 

SAMSUNG CSC

Det er jo ingen hemmelighet at det er en stor overgang fra barnehage til skole, så dette er en tanke vi har begynt å snakket mye om. Heldigvis så føler både jeg og Nickolay at han er klar for å starte på skolen, men at barnehagen blir et stort savn. Sammen med Nickolay skal vi dra i løpet av neste uke å kjøpe inn både skolesekk, antrekk og alt han måtte trenge til første skoledag. Dette er både en sårbar og spennende fase i livet til Nickolay, så det er viktig at jeg bruker mye tid sammen med Nickolay fremover, så derfor kan det bli litt mindre innlegg på bloggen fremover. Jeg kommer til å skrive et mer utfyllende innlegg om tankene rundt skolestart i et annet innlegg, men nå må jeg faktisk løpe. Skal lage middag og bade barna nå.

Vi snakkes senere!


 

08.06.2017

Sommerfest med barna

  • Skrevet 08.06.2017 klokka 20:31
  • Kategori: Blogg

Hei kjære lesere.
I dag har jeg og barna vært på sommerfest i barnehagen hvor vi grillet og lekte. Dette var helt topp for barna, så de storkoset seg. Vi ble dessverre ikke lange stunden da det blåste noe enormt og vinden gjorde at det ble veldig ubehagelig for Ariel å være ute. Vi hadde likevel en flott stund sammen i barnehagen i dag og gleder oss til flere slike fine stunder i barnehagen. Det er jo spesielt fint for Nickolay å være med på disse stundene med tanke på at han har bare noen uker igjen i barnehagen før han skal starte på skolen.

Jeg synes det er så fint at Ariel og Nickolay får gå på samme barnehage i noen uker til før de skiller lag med tanke på at Nickolay begynner på skolen. Nickolay har hatt mange fine år i barnehagen og vi har trivdes veldig med den barnehagen han går på, så vi håper at Ariel får like mange fine år i barnehagen som storebror. Det er så morsomt å se at Nickolay er mer opptatt av å leke med lillesøster enn å leke med kompisene sine når Ariel også er med på slike ting i barnehagen. Dette er virkelig et stort tegn til omsorg og søskenkjærlighet. Ariel elsker å være med storebror, selv om det vises tydelig på Nickolay at han blir lei noen ganger, men dette er fullt forståelig, haha!

Vi avsluttet dagen med at barna fikk seg et bad og en bedre kveldsmat til barne tv.
Nå skal jeg bruke resten av kvelden på å slappe av, blogge og se en film eller serie. Kveldene er blitt så deilige nå som Ariel sover bedre om kvelden. For første gang på 16 måneder, så har jeg faktisk noen timer av kvelden for meg selv, å det gjør faktisk utrolig godt.

- Hva har dere gjort i dag?

04.06.2017

En tøff og vanskelig tid

Den siste uken har vært tøff på flere måter. Nå har jeg begynt å trappet ned på medisin for å finne ut hvilken dose medisin jeg må ha i forhold til stoffskiftet. Det kjennes veldig på kroppen at det er noe som skjer, for kroppen har vært veldig utmattet den siste uken og jeg har hatt veldig vondt i muskler og ledd. Synsforstyrrelsene har enda ikke gitt seg, så jeg blir utrolig fort svimmel. Alt jeg har hatt lyst til denne uken har vært å sove, for jeg har rett og slett ikke hatt krefter. Jeg greier likevel å være positiv, nettopp fordi jeg vet at legen min endelig har tatt med på alvor og nå ønsker å hjelpe meg slik at jeg kan få en normal hverdag igjen. Jeg er fullt klar over at dette vil ta tid, så jeg må rett og slett bare bite tennene sammen. For noen dager siden knakk jeg helt sammen, for jeg kjente at jeg er så lei av å gå å late som om alt er så bra hele tiden selv om jeg egentlig har det ganske vanskelig når det kommer til helsen min. Jeg prøver liksom alltid å skjule at jeg har det vondt, nettopp fordi jeg ikke ønsker å klage over denne sykdommen lenger. Jeg er så sliten av å måtte forklare om og om igjen. Heldigvis begynner de nærmeste å forstå at jeg kan ha det ganske tøft til tider, likevel så føler jeg meg ganske ensom når disse tøffe og vanskelige periodene kommer.


Det tøffeste med denne sykdommen er nok det at jeg ikke kan kontrollere kroppen min på egen hånd, men at stoffskiftet bestemmer til en hver tid om formen min skal være bra eller dårlig. Jeg gleder meg sånn til at denne prosessen med medisin er over og vi har funnet den riktige dosen jeg må ha, for det er ganske slitsomt å kjenne på at kroppen reagerer sånn på medisinen. Heldigvis er barna i barnehagen på dagtid slik at jeg får hvilt meg mye i denne prosessen, og det føles godt å tenke på at kroppen vil føles mye bedre om fjortendager, for da har kroppen rukket å reagere på medisinen. 

Når jeg har fått den riktige dosen medisin og begynner å komme på riktig vei, ønsker jeg faktisk å skrive en bok om hvordan det er å leve med lavt stoffskifte. Dette fordi jeg ønsker å vise andre hvordan det er å leve med denne sykdommen på det verste, men også for å ha noe å se tilbake til når jeg blir gammel. Tenker også at det kan være fint for barna mine å se hvor mye jeg ofret for at de skulle ha en fin hverdag selv om jeg er syk. For er det noe jeg er stolt over så er det at jeg greier å være en god mor for barna mine selv om jeg kan ha noen tøffe perioder med lavt stoffskifte. Utrolig nok, så gir det meg mer krefter av å være med barna mine. Det er de som gir meg motivasjon og livsglede, så jeg er evig takknemlig for barna mine.

- Helene Nordvik

01.06.2017

Så mange i Norge blir mobbet på grunnskolen daglig.

  • Skrevet 01.06.2017 klokka 18:51
  • Kategori: Blogg


Det er ofte at mobbing kommer frem i dagens lys, men hvor mange blir egentlig mobbet på grunnskolen i Norge daglig? Dette har jeg tenkt å ta opp med dere slik at dere faktisk innser hvor stort problem dette er blant elever og grunnskoler i Norge.
Mine spørsmål er også:
- Hva gjør man for å stoppe mobbing?
- Hva gjør skolen?
- Hva gjør foreldrene?



Hele 10-11% elever blir mobbet på grunnskolen. Det vil si 1 av 10 elever, noe som utgjør hele 63000 elever på landsbasis. Blant elever på grunnskolen er det også 5-6% som oppgir at de mobber elever regelmessig. Dette utgjør ca 30000 elever for Norge som helhet. Mange sliter psykisk og kan få psykiske plager i lang tid etter å ha opplevd mobbing. I flere tilfeller er også mobbing hovedårsaken til at flere unge begår selvmord. Folk som har blitt mobbet er også mer utsatte for depressive reaksjoner og angst. Mobbing er ikke konflikt, men en type overgrep.

Hva kan skole og rektor gjøre når et barn blir utsatt for mobbing på skole?

  • Tro på den som sier at de bli plaget.
  • Stanse de som plager andre.
  • Lage en plan så fort som mulig, om hva rektor vil gjøre for å løse saken.
  • Fortelle elever og foreldre at de kan klage til Fylkesmannen dersom rektor ikke lager en plan, eller planen er for dårlig.
  • Undersøke at mobbingen har stanset.
  • Fortelle det som har skjedd til foreldrene til de som mobber og plager.
  • Vurdere om skolen trenger hjelp for å stanse mobbingen.

 

Det finnes også ulike tiltak som skolen kan gjøre. Her er noen eksempler på tiltak:

  • Forebygge tiltak som å jobbe med klassemiljøet.
  • Sette inn en ekstra lærer eller assistent.
  • Alvorlige samtaler med de som mobber.
  • Møter med rektor.
  • Ekstra tilsyn i friminuttene.
  • Disiplinære tiltak, som bortvisning og igjensitting.
  • Handlingsplan for å stoppe mobbingen.
  • Temakveld om mobbing.
  • Opplæring i digital dømmekraft.
  • Fellesskapende prosjekter.

Alle barn har rett til en trygg og god skolegang uten mobbing. Alle barn har rett til å ha det bra på skolen.
Flere lurer også på når det er riktig at foreldrene griper inn og tar tak. Dette er opp til hver forelder. Enkelte lar skole prøve å løse saken først, mens andre foreldre ønsker å være til stede fra første stund. Det viktigste her er å ta tak i barnets problem og få et godt samarbeid mellom skole, rektor, barn og foreldre. Sammen må man finne en løsning på problemet.

Alle ønsker slutt på mobbing, men dessverre er nok mobbingen kommet for å bli. Dette er nok ikke noe man får stoppet helt, men likevel kan man gjøre at enkeltpersoner får den hjelpen de trenger for å få stopp på mobbingen. Jo flere enkeltpersoner som slutter å mobbe, jo mindre enkeltpersoner blir mobbet. En plass må man starte, så får man håpe at vi til slutt kan sende våre barn og barnebarn på en mobbefri skole, slik at de får den skolegangen de fortjener.

- Helene Nordvik 
Følg meg gjerne på facebook HER.

hits