hits
11.12.2017

Mine tanker om året 2017

  • Skrevet 11.12.2017 klokka 22:00
  • Kategori: Blogg

Tenk at vi er kommet til desember allerede. Jeg synes at dette året har gått fryktelig fort. Fortere enn hva jeg vanligvis føler at årene går. Jeg kan vel si med hånden på hjertet si at dette har vært en av mine beste år på mange måter. Det er mange nyttårsforsetter jeg ikke greide å gjennomføre dette året. For to av mine nyttårsforsetter for året 2017, var at jeg skulle finne meg en trygg og fast jobb, ta førerkortet og kutte ut mennesker som ikke gjør meg godt. Dessverre ble ingen av disse tre tingene fullført, mye på grunn av min helsesituasjon. Jeg er fremdeles hjemmeværende på grunn av at jeg sliter psykisk og med lavt stoffskifte som nå har blitt høyt. Jeg har heller ikke prioritert lappen, mye fordi det har vært veldig mye sykdom og motivasjonen har ikke vært der. Jeg har bestemt meg for at førerkortet skal være i boks innen neste år er over, og det har jeg lovet meg selv - og det skal jeg fullføre.

Når det kommer til det at jeg skulle kvitte meg med mennesker som gjør meg vondt, så har jeg heller ikke greid å gjøre det. Jeg har og har hatt mennesker rundt meg som jeg føler gjør meg vondt. Venner som ikke tar kontakt med meg foruten at de trenger råd eller noen å trøste seg på. Venner som aldri viser interesse av mitt liv og mine følelser. Rett og slett venner hvor det er jeg som må ta kontakt, og jeg som må spørre om å møtes. Nå skal det også sies at jeg har fått tilbake flere venner jeg ikke var på talefot med tidligere, men som nå står meg veldig nært. Dette er jeg veldig takknemlig for.

Jeg er så takknemlig for alt det fine jeg har fått i livet mitt dette året. Ikke bare av mennesker, men også av følelser som handler om meg selv. Jeg har greid å lære meg å akseptere min sykdom, min overvekt og min selvtillit. I så mange år har jeg slitt med selvtilliten min, spesielt etter jeg la på meg over 40 kilo på grunn av lavt stoffskifte. Det var veldig vanskelig å akseptere hvordan kroppen min så ut, og enkelte ganger gråt jeg hver gang jeg så meg selv i speilet etter å ha dusjet. Der er jeg ikke lenger, og det føles så utrolig godt. Jeg har enda en lang vei å gå når det kommer til selvbildet og selvtilliten min, men jeg er enormt takknemlig og glad for at jeg har kommet dit hvor jeg er i dag.



Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har møtt ufattelig mye motgang dette året også, men jeg har lært meg å takle motgang på en helt annen måte enn hva jeg gjorde for ett år siden. På mange måter har jeg vel også blitt sterkere av all den motgangen jeg har møtt. Jeg har lært meg å sette grenser på hva jeg skal akseptere fra andre mennesker. Ikke minst innsett at jeg ikke skal la andre mennesker få såre mine følelser eller gå bak ryggen min. Jeg har gitt mennesker en ny sjanse flere ganger, noe jeg ikke kommer til å gjøre fremover med tanke på hvor mye jeg faktisk sårer meg selv med å akseptere at andre behandler meg dårlig. 

Det føles så godt å kjenne på at man faktisk er like mye verdt som alle andre. Jeg har alltid sammenlignet meg med andre, noe jeg ikke gjør lengre. Så dette året har jeg lært veldig mye om meg selv, og derfor velger jeg å se på dette året som ett av mine beste år, selv om jeg har slitt mye med sykdom og det å få forståelse fra andre. Jeg har som sagt lært meg å leve med denne sykdommen og tar en dag av ganger, for det gjør hverdagen min mye enklere. Jeg håper og tror at neste år skal bli enda bedre. Jeg håper jeg kan kjenne mer på lykke det neste året som kommer, noe jeg også tror er enklere å kjenne på når man aksepterer seg selv for hvordan man er og hvordan man ser ut.

Jeg ser frem til å møte nye utfordringer og lære mer om meg selv og menneskene jeg har rundt meg det neste året. Jeg er positiv til at året 2018 blir et fint år både for meg og barna. Jeg håper at jeg greier å være mer sosial, for jeg har ikke vært så mye sosial dette året på grunn av utmattelsen jeg har hatt med LS. 

#HeleneNordvik

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER!
Snapchat: heleneisobelle
Instagram: helenenordvik90

03.12.2017

Tror eldre at de har førsterett i alt?

  • Skrevet 03.12.2017 klokka 13:00
  • Kategori: Blogg

Nå er jeg så provosert, at nå skal jeg ta opp noe jeg synes er fryktelig irriterende. Så irriterende at jeg ikke lenger greier å holde kjeft, for nå tar jeg dette i full offentlighet!
Hva er det egentlig med eldre mennesker når de er i butikken å handler?! I går var jeg, Ariel og pappaen hennes på jula og handlet inn litt til jul. Da vi kom til kassen var køen enormt lang. Heldigvis kom det en ansatt og åpnet en ny kasse. En mann var før oss i køen. Da mannen før oss var ferdig betalt snudde jeg meg ned i handlevognen for å legge på varene våre, men i det jeg snur meg har et eldre par i 50 - 60 årene sniket seg foran oss med en handlevogn full av varer. Fy faen, det er så jævla frekt! Jeg reagerte med å se stygt på de, men den eneste responsen var den eldre damen som lo for seg selv å sa høyt " jaja, han sniker i køen han ". Ærlig talt, skal det være morsomt?! Kunne ikke hun istedet sagt til mannen sin at han må stille seg i køen som alle andre? Hvorfor tror eldre mennesker at de har førsterett når det kommer til absolutt alt?! Åh, jeg kjenner at jeg blir så forbannet.

Jeg tror faktisk at det er sånn at de tror de har førsterett i alt når de blir eldre. De forventer at ingen skal reagere. Ærlig talt.. jeg kunne vært snill å latt de gå foran i køen, men når de gjør det på den måten der, så blir jeg bare forbannet. For sånn folkeskikk aksepterer jeg overhodet ikke, å ikke engang fra de eldre. Dessuten, så vil jeg ikke kalle deg gammel når du er 50 - 60 år. 



Jeg vet det er så mange der ute som kjenner seg igjen i dette innlegget. For det finnes så utrolig mange frekke eldre mennesker!
Jeg håper at det er flere eldre mennesker som leser dette innlegget, slik at dere forstår at dere oppfører dere utrolig stygt når dere tror at dere har førsterett i køen. Kan dere ikke ha folkeskikk som alle andre?!

Jeg kjenner meg selv så godt at jeg kommer ikke til å godta dette en gang til, for neste gang så sier jeg i fra. Dette er faktisk ikke greit, verken om du er ung, voksen eller eldre. Sniking i køen er alltid like stygt, og dette er heller ikke noe jeg gjør selv. Nettopp fordi jeg har folkeskikk og respekt for andre mennesker. Hvis de eldre ønsker at vi unge skal behandle de bra, så anbefaler jeg de virkelig å behandle de unge bra også, og ikke tre frem på den måten som jeg opplevde de i går. Nok en gang, dette er over hodet ikke greit!


- Hva synes du om eldre som sniker i køen?

DU KAN FØLGE BLOGGEN MIN HER!
# HeleneNordvik

02.12.2017

Julestemningen er tilbake!

  • Skrevet 02.12.2017 klokka 09:00
  • Kategori: Blogg

God morgen, fine mennesker.
I går så fortalte jeg at jeg hadde mistet julestemningen. Julestemningen for min del har vært borte ganske lenge, noe jeg har sett på som veldig skuffende og trist, da jeg som regel gleder meg til jul flere måneder i forveien og alltid er tidlig ute med alt som har med julen å gjøre. Nå kan jeg fortelle dere at julestemningen er på vei tilbake. Det skulle ikke mye til, så det er tydelig at den har ligget gjemt der inne hele tiden. Etter ligg rydding av leiligheten (som har vært rotete i flere uker på grunn av sykdom), juleshopping og masse julemusikk, har jeg begynt å kjenne på julestemning igjen. 

I går kveld satt vi frem de nye adventsstakene vi kjøpte. Det ble så fint! Nå greier jeg nesten ikke å vente med å pynte resten av leiligheten, men jeg lovte Nickolay å vente med det til han kommer hjem fra pappaen sin i morgen. Jeg regner med at det blir mer pynting i morgen kveld eller til uken. Jeg har et stort ønske om å gjøre storvasken først, for da blir det også så mye koseligere å pynte. Er dere ikke enige?



I dag er planen for min del å gjøre litt husarbeid. Det er mye rydding som gjenstår enda, og mye klær som skal vaskes og brettes. Jeg har en stor jobb foran meg, men jeg ser frem til å bli ferdig slik at jeg kan begynne på storvasken før jul. Planen var også å kjøre inn til Trondheim en tur i dag for å handle litt mer til jul. Jeg har nemlig lyst på nye julestjerner og kanskje jeg finner noe annet fint også.

Jeg er så takknemlig for å kjenne på julestemningen igjen. Det føles så godt!
Vi har noen fine uker i vente med julegavehandel, pynting, baking, julemarked, god mat og juleverksted. Det er så mye koselig vi skal gjøre! Jeg kjenner det kribler i magen bare av tanken. Jeg skal virkelig sørge for at dette skal bli den beste julen noensinne!

- Hva er deres planer for dagen?

01.12.2017

1.Desember

  • Skrevet 01.12.2017 klokka 13:00
  • Kategori: Blogg

God morgen!
Det er veldig rart å tenke på at vi allerede er i desember måned. Tenk at det bare er 24 dager igjen til jul?! Wow, dette året har virkelig fått fort. Dessverre så er det sånn at min julestemning har forsvunnet helt. Det er nok mange grunner til det, og spesielt på grunn av at det har vært så mye sykdom i det siste, og at huset ser ut som et bomba horehus som vi sier så fint her i Trøndelag. Vel, jeg tror nok at julestemningen vil komme så fort jeg har fått ryddet og vasket litt her i dag. Ariel er fortsatt hjemme fra barnehagen på grunn av vannkopper, men jeg får prøve å gjøre det beste ut av det.

Siden Nickolay skal til pappaen sin i helgen, blir det pynting på søndag eller mandag. Jeg gleder meg veldig til å få opp all den julepynten, og jeg er sikker på at julestemningen vil komme tilbake da. Nå er Nickolay på skolen, Ariel sitter foran tv og jeg skal snart begynne på dagens store gjøremål, nettopp det å rydde og vaske leiligheten.

Jeg føler forresten at barna mine er veldig heldige og bortskjemte når det kommer til julekalendere i år, for de har fått fra så mange. Nå har de fire kalendere hver, pluss at de også har gavekalender. Hjelpes, jeg skjemmes nesten over å fortelle det, men jeg setter veldig stor pris på de som ønsker å glede barna mine.

Jeg er så glad for å kunne fortelle at jeg snart er ferdig med alle julegavene, å det føles så utrolig godt med tanke på at det bare er 1 desember enda. Godt å kunne ha endel penger å rutte med i julen også. Jeg har veldig lyst til å ut å spise og ta meg en tur på kino, så jeg får se hva det blir til.

I helgen har jeg ikke lagt noen planer. Vi skal bare levere en god del gaver, så blir det nok bare å slappe av hjemme med tanke på at formen til Ariel er veldig opp og ned enda.
- Hva skal dere i helgen?
- Er det flere enn meg som er ferdige med julegavene snart?

29.11.2017

NOVEMBER

  • Skrevet 29.11.2017 klokka 21:43
  • Kategori: Blogg


NOVEMBER måned har på mange måter vært en utrolig tøff måned for meg. Jeg har vært utrolig dårlig i forhold til stoffskiftet mitt og kroppen har vært helt utslått. Jeg har verken hatt krefter til å være sosial eller blogge. Det er noen perioder som er tøffere enn andre når man sliter med stoffskifte, men man må bare lære seg å leve med denne sykdommen selv om det er fryktelig slitsomt når nedturene kommer. Ikke nok med det, så fikk både Nickolay og Ariel vannkopper. Heldigvis er Nickolay i fin form nå og er tilbake på skolen, mens Ariel har det ikke særlig bra nå. De siste fire dagene har vært et mareritt. Hun har hatt det utrolig vondt da hun har ekstremt med vannkopper og har ikke greid å sove om natten. Det gjør så utrolig vondt i mammahjertet mitt når jeg ser hvor vondt hun har det. Heldigvis begynner hun å bli bedre nå, og det ser ut som om vi får vår første natt på fire dager med ordentlig søvn. Det gjør godt for alle sammen, da vi har vært veldig sliten de siste dagene med mangel på søvn.

Jeg har vært lite aktiv på bloggen. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg mistet all motivasjon, men jeg har rett og slett ikke hatt mulighet eller krefter til å blogge. Jeg har hatt all fokus på barna som har vært syke, og jeg har hatt møter og diverse ting jeg har måttet fullføre. Samtidig kjenner jeg på en stor tristhet og skuffelse over at jeg ikke kjenner på noe julestemning. Jeg som alltid pleier å glede meg til jul mange måneder i forveien. Dette skyldes nok det at det har vært mye sykdom i det siste, og formen min har stort sett blitt bare verre og verre, noe jeg fryktet ville skje ved juletider. 

Helt ærlig, så har jeg det ikke så bra for tiden. Jeg prøver å skjule det så godt jeg kan, men av og til knekker jeg bare sammen fordi jeg er så sliten. Jeg er skikkelig lei av at jeg aldri blir riktig medisinert slik at kroppen min kan begynne å fungere som normalt igjen. Nok en gang er jeg blitt overmedisinert og jeg har endt opp med å få en hvilepuls på over hundre, så det sier seg vel selv at jeg blir fort sliten. Den siste måneden har vært et helvete for min del. Jeg har så vondt i kroppen, og jeg er så trett til en hver tid. Jeg kjenner også at jeg er sliten av å late som jeg har det bra til en hver tid. Det som kanskje er mest slitsomt akkurat nå er nok det at jeg ikke kan legge meg å slappe av en times tid når kroppen min trenger det. For meg som sliter så mye med stoffskifte, er det viktig for meg å lytte til kroppen for å ikke bli verre, men med to små barn i huset, har jeg ikke muligheten til å bare legge meg, så jeg tøyer energien og grensene mine hver eneste dag. Jeg kjenner nå at jeg har fått meg en stor knekk, så jeg er nødt til å bli flinkere til å lytte til kroppen. Jeg er så dårlig til å ta vare på meg selv, fordi jeg bryr meg så mye mer om de rundt meg. Jeg håper at formen min blir bedre mot juletider slik at jeg også kan begynne å kjenne på julestemningen, pynte og bake. Det er jo så mye som skal gjøres og kjøpes. Det er nok dette stresset som sliter meg ut for tiden også, for kroppen min takler ikke stress lenger. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Som sagt så har jeg hatt veldig lite motivasjon til å blogge, men jeg håper også at motivasjonen min kommer tilbake, for jeg elsker jo å skrive. Som dere kanskje har merket, så har jeg også slettet mange innlegg på bloggen min. Grunnen til dette er fordi jeg ønsker en slags "ny start". Jeg kommer fortsatt til å skrive om hvordan det er å leve med lavt stoffskifte og være tobarnsmor, men jeg kommer også til å komme med nye type innlegg. Jeg kommer aldri til å bli en typisk " rosa blogger ", bare så det er sagt, for jeg er verken opptatt av trender eller moter, så der må jeg skuffe dere. Men kanskje kommer dere til å like bloggen min, hvem vet? Jeg skriver iallefall en naken og ærlig blogg. Jeg legger ikke skjul på det virkelige livet, men jeg kommer også med mye tips og råd som jeg har tatt med meg videre i mitt liv. Bloggen min har på mange måter vært veldig negativ. Kanskje mange har oppfattet meg som sutrete, haha!
Nå håper jeg på en mer positiv blogg hvor jeg deler mine erfaringer og min hverdag med dere, så jeg håper at dere vil følge meg videre.

Dere kan også følge meg på facebook HER.
# Helene Nordvik

18.10.2017

Er du en som alltid sitter på telefonen når du har eller er på besøk? Da burde du lese dette!

  • Skrevet 18.10.2017 klokka 14:59
  • Kategori: Blogg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Er du en av de som alltid sitter på telefonen når du har eller er på besøk? Da anbefaler jeg deg å lese dette innlegget med en gang!

1. Ønsker du egentlig å være på besøk? Det første jeg tenker når jeg har besøk av noen som konstant sitter på telefonen og ikke en gang hører på hva jeg sier, så tenker jeg med en gang "ønsker du egentlig å være på besøk?". Jeg får ofte "hæ?" når jeg sier noe, og ender fort opp med å ikke si noen verdens ting. Jeg føler rett og slett at det er respektløs å sitte å glo ned i telefonen når man er på besøk. Ikke missforstå, jeg reagerer ikke hvis man sjekker telefonen i ny og ned, men ærlig talt?! Hvorfor gidder du å dra på besøk til noen for å sitte å glo ned i telefonen?! Helt ærlig, så synes jeg ikke det er noe koselig å ha besøk av slike mennesker. Jeg ønsker at de skal prate med meg når de er på besøk. Telefonen kan de glo på hele tiden ellers. Så jeg mener at når man er på besøk skal man være i kontakt med de man er hos, og ikke alle andre via mobiltelefonen. 

2. Ønsker du egentlig å ha besøk? Her går det mye i det samme som det jeg skrev over. Jeg hater å være på besøk til folk som konstant glor i telefonen og er mer interesse av telefonen enn besøket sitt. Ærlig talt, er det mulig at telefonen betyr så mye for noen? Skulle ikke tro det.
Jeg pleier å dra når jeg opplever dette, for jeg får følelsen av at de egentlig ikke ønsker å ha meg der.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Folk bruker alt for mye tid på telefonen for tiden. Alt handler om sosiale medier. Når man er på besøk, turer, ferier og gjør ting med venner. Ja, til og med når man spiser, så handler det om å poste et bilde på instagram eller facebook. Hva skjer med dagens samfunn?! Er det ikke viktigere å tilbringe tiden og øyeblikkene sammen med de man faktisk opplever de med, enn å måtte vise alle hvor du er og hva du gjør til en hver tid? Jeg er helt sjokkert over hvordan sosiale medier har tatt over dagens samfunn.

Når jeg var liten ringte vi på døren til vennene våre for å leke. I dag chattes det via internett og telefon. Vi blir bare mindre og mindre sosiale, å dette er noe vi burde gjøre noe med. Jeg som mamma prøver alt jeg kan for at barna mine skal være sosiale og leke ute. Det er viktig for meg at barna mine ikke gror seg fast i sofaen bak tven eller spillkonsollen. 

Jeg håper at dere som konstant sitter på telefonen skjønner hvor irriterende og respektløst dette er. 

17.10.2017

NAKEN

  • Skrevet 17.10.2017 klokka 14:03
  • Kategori: Blogg

Helt siden Anna Rasmussen sa at hun skulle gi ut bok, har det hele tiden vært i tankene mine at denne boken ønsker jeg å lese. Jeg er så nysgjerrig på hvem hun er og hvordan hun ble til den hun er i dag. Jeg digger den dama, og synes at hun er en fantastisk mor og blogger selv om hun har gjort mye rart den siste tiden som mange reagerer på. Men her må vi også tenke på hvor gammel hun er, for hun er faktisk fortsatt bare en ungdom. Vel, jeg var så heldig å fikk boken hennes av lillesøsteren min på bursdagen min. Gjett om jeg ble glad?! Jeg leste hele 80 sider på en dag, så det sier vel sitt? Jeg liker boken veldig godt hittil!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg er generelt veldig glad i å lese, men jeg kan virkelig ikke huske sist gang jeg leste en bok. Så det føles utrolig deilig å kunne sitte å slappe av med en bok jeg liker. Jeg har savnet veldig å lese, så det er føles godt å endelig ta seg tiden til det i stillheten igjen mens barna er på skole og barnehage, og om kveldene når de har lagt seg. Jeg finner en stor ro i det å lese og føler det gir meg en ro i sjelen. Jeg gleder meg til å bruke tid på å lese denne boken fremover.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kjenner at jeg er så stolt over Anna Rasmussen og hva hun har fått til. Jeg beundrer denne jenta og synes hun får alt for mye kritikk. Hun fortjener å få masse ros for den jobben hun gjør med barna og jobben. Denne fortjener å ha det bra og lykkes her i livet. Tror folk må lære seg å forstå hvilken jobb hun faktisk har, og at det er hennes jobb å få folk til å klikke seg inn på bloggen hennes. Dette er faktisk levebrødet hennes!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nå skal jeg fortsette å bare lese og lese, så skal jeg gi dere en tilbakemelding på hva jeg synes om boka når den er ferdiglest! 

- Har dere lest boken?
- Hva synes dere om Anna Rasmussen?