12.08.2017

Ikke en eneste lyd

  • Skrevet 12.08.2017 klokka 12:18
  • Kategori: Blogg

(dette innlegget ble skrevet i går når jeg la meg kl: 01:00)

Nå ligger jeg i sengen. Det eneste jeg hører er pusten til Ariel og klokken som slo en gang. Det er helt stille. Ikke en lyd å høre. Av og til hører jeg en bil som kjører forbi, men det er det eneste jeg kan høre.

Da jeg var yngre tenkte jeg alltid på hvordan livet mitt som voksen skulle bli og hvilken utdanning jeg skulle ha. Jeg skulle ha en jobb som ga meg god inntekt og jeg skulle kjøpe eget hus. Alt skulle bli så enkelt, å alle bekymringer skulle bli borte, for når jeg ble voksen skulle alt bli så mye enklere. Det er utrolig hvordan man ser for seg livet som voksen når man er ung. Vel, jeg er vel en av de som virkelig har fått erfare at livet ikke er så rosenrødt som man tror det blir når man blir voksen. Lite visste jeg at jeg kom til å bli for syk til å arbeide i voksen alder, og lite visste jeg om hvor mange utfordringer man møter på som voksen. Jeg har verken jobb eller egen bolig, og jeg møter stadig utfordringer både økonomisk og privat. Jeg har lenge følt at livet aldri går den veien jeg ønsker, men jeg har med tiden lært meg å se positivt på den situasjonen jeg er i. Nei, jeg er ikke i jobb, men det er fordi jeg er syk, ikke fordi jeg er lat. Jeg har greid å se det positive i dette også, å det er at barna mine har meg rundt seg hver dag, å jeg har muligheten til å være der for barna mine hele tiden. Selv om livet mitt kan være tøft til tider, er jeg så lykkelig som jeg kan bli. Jeg har to nydelige barn som gir meg glede og styrke hver eneste dag. Jeg er så takknemlig for det jeg har. Jeg har penger til det vi trenger og lider ingen nød. Nei jeg har ikke kjøpt en egen bolig til oss enda, men jeg vet at jeg vil få muligheten til det om noen år. Jeg ser ikke mørkt på livet mitt selv om livet ikke ble som jeg trodde for ti år siden. Jeg setter pris på livet mitt og det jeg har oppnådd den dagen i dag, for jeg har fått guds fineste gave, to velskapte barn som betyr alt i hele verden for meg. Det er faktisk ingen selvfølge at man får barn, så for meg er det den største gaven livet kan gi meg.

Jeg har lært at livet er ikke noe man kan planlegge, for alt kan skje. Livet handler om å leve i nuet og ta vare på det man har og gjøre det beste ut av situasjonen. Det hjelper ingen å være negativ, det gjør ting bare verre. Jeg selv har lært meg å leve med sykdommen og jeg er takknemlig for hver eneste dag jeg har i livet. Jeg har fortsatt de samme drømmene jeg ønsker å nå og oppleve, å de drømmene skal ingen få ta i fra meg. Jeg elsker det livet jeg har sammen med barna mine. Det er alltid noe man skulle ønske var bedre, men jeg lever her og nå, så tar jeg ting som det kommer. Jeg har også lært å akseptere meg selv for hvordan jeg er og hvordan jeg ser ut, å jeg har tro på at jeg kommer til å få en normalt hverdag igjen når jeg blir riktig medisinert og fått den behandlingen jeg trenger. Jeg er så takknemlig for det jeg har og de menneskene jeg har i rundt meg! Et tips til deg er å leve i nuet, ikke planlegg fremtiden for mye. Det handler om livet her og nå, for du vet ikke hva morgendagen bringer.

Helene Nordvik

livetmitt93

12.08.2017 kl. 12:24
flott skrevet :)

Helene Nordvik

12.08.2017 kl. 12:27
Takk
hits