30.07.2017

En usikker fremtid i vente



Hei, dere.
Nok en gang er jeg i den situasjonen at jeg har en usikker fremtid i vente, noe som også fører til mye usikkerhet. Jeg har innsett at sykdommen min har gjort at jeg ikke greier å fungere i arbeidslivet, noe jeg synes er utrolig synd, for jeg hadde virkelig gledet meg til å komme meg i arbeid igjen etter mammapermisjonen. Endelig har jeg begynt å godta situasjonen, men det er en prosess jeg må igjennom med både lege og NAV for at jeg skal få en inntekt mens jeg er under behandling. Jeg vet enda ikke hvordan de neste månedene blir, så jeg skal innrømme at jeg ofte er deprimert fordi jeg er nervøs for fremtiden. 

Jeg skulle virkelig ønske at ting var annerledes og at jeg ikke ble så syk av denne sykdommen. Typisk at jeg skal ha de symptomene jeg har, når andre ikke merker at de har lavt stoffskifte i det hele tatt. Vel, det er noe jeg bare må lære meg å leve med. Tanken på hva andre skal tenke om at jeg ikke er i arbeid er like sårbart hver gang jeg tenker eller snakker om det, for jeg føler meg så liten og verdiløs, selv om jeg vet at det er sykdommen som gjør det. Trøsten er vel at det er flere som er i samme situasjon som meg, og som vet hvordan jeg har det. De siste ukene har vært veldig tøffe, da jeg har hatt en lang nedperiode med tretthet og utmattelse. Heldigvis så hadde vi en fin sommerferie, og formen min var bra så si hele ferien, så det er jeg veldig takknemlig for. 

Nå må jeg bare ta tiden til hjelp å håpe på at jeg får den hjelpen jeg trenger, å jeg har heldigvis gode veiledere på NAV og en hyggelig lege som gjør alt for å hjelpe meg. Min oppgave nå er å lytte til kroppen min, men som småbarnsmor er det ikke bare å ligge på latsiden. Heldigvis gir barna meg både styrke og motivasjon, å jeg er endelig positiv til fremtiden. En dag skal jeg også fungere som et normalt menneske som er ut i jobb og fungerer i hverdagen uten tretthet og utmattelse.

Takk for at dere tar dere tid til å lese innleggene mine om det å leve med lavt stoffskifte. Gjerne følg siden min på facebook HER.

- Helene Nordvik

Charlotte

30.07.2017 kl. 21:00
håper åren seg :)

Helene Nordvik

30.07.2017 kl. 21:52
Charlotte: det håper jeg også =)

livetmitt93

30.07.2017 kl. 21:13
håper ting blir bedre :)

Helene Nordvik

30.07.2017 kl. 21:52
livetmitt93: takk, det håper jeg også =)

Espen K. Antonsen

31.07.2017 kl. 13:38
Hei! Jeg jobber med denne sykdommen! Og merker at sykdommen ofte gir meg jobb begrensninger. Et tiltak jeg gjorde nå de siste 5 dagene var å dra til UFO camp i Hessdalen. Jeg ser litt håpløst på situasjonen selv og tenkte det å bo i lavvo i en uke der man ligger hardt på gulv og reinskinn og evt får litt god stråling av Hessdalslysene på natta kunne ha en innvirkning på min situasjon. UFO camp er et sted man kan ta med barn og få istand noe med en selv og sine barn. (Jeg har ikke barn selv men det var flere barnefamilier på besøk der) Men det er vel kanskje litt for overtroisk for deg dette??

sliverr

31.07.2017 kl. 19:40
Når du fremdeles trapper opp på levaxin så er det ikke rart du ikke kan jobbe. Husker jeg gikk i arbeid mens jeg økte dose, var rett og slett uforsvarlig. Fikk klager på meg før jeg innså at jeg ikke var i stand til å jobbe. Nei håper du slipper å bekymre deg for det mens du er under behandling. Stress er det siste du trenger.

Kjekt å følge deg forresten!

Ha en fin kveld :)
hits