19.05.2017

LAVT STOFFSKIFTE: En usynlig sykdom


LAVT STOFFSKIFTE

Jeg er en av mange tusen mennesker som sliter med denne sykdommer hver eneste dag. Jeg kjemper kampen mot et bedre liv og en enklere hverdag. En lege sa en gang til meg " det sies at lavt stoffskifte er den beste kroniske sykdommen man kan ha ". Jeg ble helt paff. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle si. For det første så satt jeg der å brettet ut om hvordan jeg har det i forhold til det å slite hver dag med smerter og utmattelse i forhold til det å ha lavt stoffskifte. Tårer kom det også... også mitt oppi det hele presterer legen å si noe sånt. Ja, jeg følte meg rett og slett latterliggjort. Hva annet skulle jeg føle? jeg reagerte med å si " nåja, det er vel helst fra person til person ". Ja, jeg så stygt på legen. Mest av alt hadde jeg bare lyst til å reise meg opp å gå - akkurat som legen hadde fortjent. Etter denne setningen fra legen har jeg virkelig begynt å tenkt mye på hvor latterliggjort vi blir hver eneste gang vi går til legen. Vi blir verken trodd eller tatt på alvor. Er det rart at mange av oss gir opp håpet?!
 

Ja vi opplever det forskjellig

Vi med lavt stoffskifte opplever det forskjellig. Det er mange som ikke legger merke til det en gang og kan leve livet sitt helt normalt, mens andre lever et helvete stort sett hver dag med smerter, utmattelse og tretthet. Jeg er en av dem. Vi kjemper hverdagen med krefter vi egentlig ikke har. Vi biter tennene sammen for å få gjort det vi må gjøre i løpet av en dag. Nei, jeg sier ikke at vi har det dårlig hele tiden - dette går i perioder. Den ene perioden er alt helt supert med masse glede og energi, men så BÆNG! ... der kom perioden med et helvete igjen. Vet dere hva det aller verste er? jo, det skal jeg virkelig fortelle dere... for det er at vi verken blir trodd, sett eller hørt. Vi blir aldri, og da mener jeg aldri tatt på alvor. 

Vi må også leve med alle disse fordommene og kommentarene etter oss hele tiden som handler om hvor late vi er. Kommentarene om at det er jo bare å reise seg opp av sengen, eller at vi må bli flinkere til å komme oss ut. Vet dere hva? det sårer like mye hver gang, for dere skulle bare vist hvordan det kjennes og føles. 
Bare dette er et helvete når det kommer til denne sykdommen. Det å måtte tåle som sagt alle fordommene og kommentarene til en hver tid. Dette er faktisk noe vi må leve med resten av livet. Bare den tanken gjør at man mister troen til tider. Gnisten om å bli frisk blir av og til helt borte. Hvorfor meg tenker jeg ofte. Hvorfor må akkurat jeg ha denne sykdommen resten av livet? Jeg har ikke gitt opp håpet om en bedre hverdag, for jeg skal kjempe meg frem dit. Med så mye motgang til en hver tid, så skjønner jeg de som faktisk gir opp håpet. 

 

Bare andre mennesker kunne hatt litt mer forståelse

Om andre mennesker kunne hatt litt mer forståelse så hadde det vært så mye enklere å bære denne sykdommen. Dessverre har det ikke vært mye forståelse de årene jeg har hatt denne sykdommen. Først nå begynner mennesker rundt meg begynt å vist meg forståelse, noe som føles utrolig godt. 

Jeg har mistet mange venner på grunn av denne sykdommen. Jeg har rett og slett ikke hatt energi til å være sosial, noe som har gjort at venner har trukket seg bort fra meg. Jeg forstår de jo også... men jeg skulle bare ønske at de forsto hvordan jeg hadde det. Nå har jeg funnet mine ekte venner som forstår min situasjon og respekterer meg sånn som jeg er og har det, iallefall de fleste av dem. Jeg ønsker jo å være sosial, men kroppen min greier ikke. Jeg har nok med en hverdag med to små som krever sitt til en hver tid, og når de er i seng trenger jeg bare å hvile helt alene. Selvsagt er det flere ganger at jeg har energi til å treffe dem, og de dagene betyr så utrolig mye for meg. Jeg tror faktisk at vi med lavt stoffskifte er vi som setter mest pris på de gode dagene.
 

Smertene og plagene

Hvordan tror dere det er å ha konstant hodepine, vondt i muskler og ledd, synsforstyrrelse, utmattelse, konstant trøtt uansett hvor lenge man sover, svimmel og kvalm til en hver tid? jo, det er et mareritt. Dette er ikke noe vi ønsker. Vi ønsker å få den hjelpen vi trenger. Den hjelpen vi kanskje bruker flere år på å få. Først nå etter snart tre år blir jeg tatt på alvor. Er det sånn det skal være? Nei, så absolutt ikke.

Med dette innlegget håper jeg at mennesker skal forstå at lavt stoffskifte er en usynlig sykdom som fåtallet ser. En sykdom som også fortjener å komme frem og bli hørt. Vi trenger å bli hørt og bli tatt på alvor som andre sykdommer. Jeg håper at folk kan begynne å forstå, for det er det eneste vi ønsker...
 

Helene Nordvik

Geir

20.05.2017 kl. 10:07
Mennesker har altid forståelse kunne ønske jeg kunne si det samme om folk totalt hjerne mangel

Kjempe fin blogg du har 😊 håper du forsetter med god blogg ing 😊 synes att du er utrolig nydelig å søt😍😍💖💖 ha en kjempe fin helg kos deg 😊❤

Helene Nordvik

20.05.2017 kl. 11:16
Geir: Tusen takk for hyggelig kommentar :) God helg til deg også =)
hits