hits
20.02.2018

Synstest, hårkrise og bingokveld

  • Skrevet 20.02.2018 klokka 14:16
  • Kategori: Blogg

Hei dere,
Nå har jeg nettopp kommet hjem fra synstest. Jeg har nok ikke vært på en synstest siden jeg gikk på ungdomsskolen. Det er en skam å tenke på med tanke på hvor dårlig syn jeg faktisk har. Vel, nå er det gjort og i løpet av en ukes tid får jeg endelig riktige briller for mitt syn. Hvor deilig blir ikke det? Det blir jo som et nytt liv!

I hele helgen har det vært aktiviteter med barna, så i dag går dagen til husarbeid. Vi venter også på køyesengen som skal leveres fra IKEA, men den har ikke kommet enda. Så siden jeg skal på bingokveld med bestemor og onkel i kveld, så blir den nok ikke satt opp før i morgen. 
Jeg må også nevne at jeg har havnet i en skikkelig hårkrise etter at jeg sluttet med extensions, for jeg er kjempe lei av håret mitt. Jeg har ikke klippet det, men jeg holder på å gjøre forandring på fargen. Er ikke helt ferdig enda, men jeg gleder meg til å vise dere. Nå har jeg hatt svart år i mange år, så det blir godt med en forandring!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Hva skal dere i dag?

19.02.2018

Er hun klar for å dele rom med storebror?

  • Skrevet 19.02.2018 klokka 18:21
  • Kategori: Blogg

I morgen starter vi på en ny fase i livet til Ariel. I to år har hun delt soverom med oss, siden vi kun har to soverom i leiligheten. Det skal bli utrolig spennende når hun og storebror skal dele soverom fra og med i morgen. Er hun klar for å ikke sove sammen med mamma og pappa?
I dag var vi på IKEA for å kjøpe køyeseng som Nickolay har ønsket seg, og i morgen kommer den med hjemmelevering. Åh, det skal virkelig bli deilig å få soverommet for seg selv igjen. Ikke minst det å slippe stuen full av leker til en hver tid. Jeg gleder meg virkelig til å gjøre om rommet til Nickolay til et soverom til to. Rommet kommer til å få en stor forandring. Vi mangler å kjøpe inn bord og stoler som kan brukes til tegning, maling, skolearbeid og modelleire. Barnerommet har vært førsteprioritet i en lang stund nå, så det føles fantastisk godt å endelig få det gjennomført!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er så spent på hvordan leggingen vil gå fremover. Jeg er sikker på det blir mye tull og fjas når disse to småtrollene skal sove sammen. Haha!
Nickolay gleder seg veldig til å dele rom med lillesøster, og jeg er sikker på at Ariel vil føle seg stor i morgen når hun får sin egen "storjente-seng" også.

- Er det noen av dere som har barn som deler soverom?
- Hvordan har det gått?

// Helene Nordvik

19.02.2018

- Vinterferie og planer for sommerferien -

  • Skrevet 19.02.2018 klokka 09:21
  • Kategori: Blogg

Hei dere,
Nå har jeg og barna vært oppe en stund allerede. Her har vi nemlig vinterferie. Det skal bli godt å få skikkelig familietid med den lille familien min. Vi har ikke lagt noen planer for vinterferien enda, så vi tar dagene litt på sparket. 
Det hadde vært koselig å fått møtt endel venner når vi først har en uke fri, men vi får bare se hvordan ting blir.



Vi har allerede begynt å tenkt så smått på sommerferie og gleder oss veldig til at det begynner å bli varmere i været. Lenge tenkte vi å dra til legoland eller et annet familiested i Danmark, men Nickolay har veldig lyst til å reise tilbake til Østersund som ligger i Sverige i år også. Vi er veldig frem og tilbake med tanke på at vi har vært der så si hvert år. Jeg skjønner jo godt at han ønsker å dra tilbake dit, for det er jo både dyrepark, badeland og masse aktiviteter for barn. Jeg hadde veldig lyst til å reise til syden, men jeg slo fra meg den tanken veldig fort, for det blir bare å løpe etter Ariel for min skyld. Så sydentur blir det om noen år når Ariel er blitt eldre og mer selvstendig.

- Har dere planlagt sommerferien?

18.02.2018

- LYKKELAND STEINKJER -

Sponset.

Hei dere,
Jeg vil bare starte med å si at helgen vår har vært fantastisk!
Vi dro til Steinkjer på fredag for å møte familie og for å feire bursdagen til Ariel. Planene var også å dra på kjøpesenteret og kose oss i flere timer på LYKKELAND STEINKJER.

Det er veldig lenge siden vi var på LYKKELAND sist, så det var en utrolig herlig tid vi hadde der i helgen. Barna var helt i i hundre. De smilte fra øre til øre, og det var like morsomt for oss voksne også. Lykkeland ligger i sentrum i Steinkjer. Lokalet er stort, men likevel så oversiktlig. Det er enkelt foreldrene å kose seg med kaffe i sittegruppene samtidig som de følger med barna. Lekegruppene er oppdelt etter alder og det er et stort utvalg av aktiviteter og leker. De ansatte er meget hyggelige og de viser god service og er lett tilgjengelig da du slipper å vente lenge for å få betalt i kassen eller bare ønsker å stille spørsmål. Dette føler jeg har mye å si når du er på en slik plass. Vi kommer virkelig til å dra på LYKKELAND oftere når vi er på Steinkjer.

- BILDEDRYSS FRA DAGEN -

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi rakk ikke å komme inn på LYKKELAND før Nickolay løp avgårde på egen hånd. Han er jo så stor, så vi slipper å passe på han til en hver tid. Vi så han bare innimellom, så da knipset jeg noen bilder av han, men selvfølgelig hadde han det så travelt hver gang. Haha! Hele familien hadde en fantastisk dag på LYKKELAND! 

Dere kan finne mer info om lykkeland HER.
Gjerne følg siden min på facebook HER.

Helene Nordvik

 

16.02.2018

Spiste matpakken på toalettet i 2 år

Alle bærer sin historie. Noen mer åpne enn andre.
Jeg bærer også historier. Ikke bare en. Ikke bare to. Men mange historier.
Nå har jeg valgt å dele min historie fra ungdomsskolen. Jeg har nevnt denne historien på bloggen før, men kanskje ikke så detaljert. Grunnen til at jeg ønsker å dele min historie er av flere grunner. Jeg vet at det finnes så mange barn som blir mobbet på så mange norske skoler. Flere av barna snakker ikke med foreldrene sine om problemene de har på skolen, og jeg var en av dem...

*   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *

Det første året på ungdomsskolen gikk fint. Jeg hadde venner, glede og nytte av skolen. Jeg var aldri den som hadde gode karakterer, men likevel ble jeg utrolig stolt når det sto en "3" på prøven jeg fikk igjen. Det andre året på ungdomsskolen mistet jeg stort sett alle vennene mine. Hvorfor, det vet jeg ikke. Men de fikk nok andre venner og bekjentskaper på skolen. I friminuttene holdt jeg meg for det meste alene. Jeg unngikk å gå i den gangen hvor alle de populære satt. Likevel måtte jeg av og til gå forbi, og da la jeg merke til alle blikkene, kommentarene og hviskingen. Skoledagene mine ble bare verre og verre. Det var tungt å skulle dra på skolen. Tungt å skulle dra til et sted hvor du ikke følte deg velkommen. Skolen var det stedet jeg fryktet alle mest.

Noe av det verste var vel når vi skulle bli inndelt i grupper. Angsten var det som slo ut. Jeg begynte å skjelve, svette og føle meg svimmel. Jeg så skuffelsen i øynene på de andre elevene da de kom på gruppe med meg. Jeg greide aldri å passe inn. Jeg var aldri tøff nok eller fin nok for de andre. Skoleflink var jeg heller ikke, og derfor ble jeg fort sett ned på. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dagene mine på skolen ble bare vanskeligere og tøffere for hver dag. Det gikk så langt at jeg begynte å skulke skolen. Det startet med at jeg skulket enkelte timer til at jeg skulket hele dager. Jeg glemmer aldri hvordan jeg latet om om jeg dro på skolen ved å åpne og lukke ytterdøren og deretter gikk å la meg under dynen på rommet mitt. Mamma var alltid hjemme en times tid lengre enn meg og hun brukte alltid speilet på rommet mitt før hun dro på jobb. Jeg husker redselen jeg hadde for å bli oppdaget. Sjansene for å bli oppdaget var jo rimelig stor, for hun kunne jo se meg ligge under dynen. Heldigvis oppdaget hun meg aldri. 

Etter hvert ble det for skummelt å oppholde seg under dynen. Redselen for å bli oppdaget tok overhånd, så jeg begynte heller å oppbevare meg på legesenteret som ligger like ved skolen. Av og til prøvde jeg meg noen timer på skolen, men jeg taklet ikke å være der. Jeg begynte å oppbevare meg på toalettet på legesenteret stort sett hver dag, og der jeg spiste matpakken min hver dag. Toalettet på legesenteret ble på mange måter mitt fristed. Der fikk jeg være alene, og der slapp jeg alle blikkene og kommentarene. Der var det ingen som kunne fryse meg ut eller overse meg. Det rare var at flere som jobber på legesenteret så meg sitte der hver dag, men ingen spurte meg om hva som var galt. Flere av de så skolesekken og matpakken min. Hvorfor var det ingen som brydde seg? Betydde jeg ingenting for noen?

Jeg husker tårene, gråten og redselen jeg hadde der jeg satt på toalettet på legesenteret. Ensomheten. Tankene. Frykten.
Hvem var jeg? Hvorfor var det ingen som likte meg? Hva var galt med meg? Betydde jeg ikke noe for noen?

I ettertid tenker jeg mye på hvorfor skolen ikke gjorde noe. De måtte jo legge merke til at jeg var borte?
Hvorfor sa jeg ingenting til foreldrene mine? Hva hadde skjedd hvis jeg hadde sagt det til foreldrene mine?
Frykten var der hele tiden. Frykten for at de ikke ville forstå. Frykten for at de skulle sende meg tilbake til skolen.

To lange år. To år som har satt sine dype spor. 
Det er så mange elever i Norge som blir mobbet og fryst ut av sine medelever uten at lærere og rektor tar tak. 
Jeg får så vondt når jeg tenker på tiden min på ungdomsskolen. Enda mer vondt får jeg når jeg vet at det er mange der ute som har det akkurat som jeg hadde det.

*   *   *   *   *   *   *   *

Nå har livet mitt snudd seg. Allerede på videregående snudde livet mitt seg. Jeg fikk gode venner. Jeg elsket å være på skolen.
Nå sitter jeg selv med to barn. Den eldste har begynte på skolen. Jeg skal love dere at jeg følger nøye med på hvordan han har det på skolen. Ja, jeg er som en hauk. Jeg snakker med han hver eneste dag om hvordan dagen hans har vært, og vi har en åpenhet om alt som skjer på skolen.

Kjære dere foreldre,
Vær så snill å følg med barna deres. Spør de om skoledagen deres. Vis interesse og prøv å få et så åpent forhold med de som overhodet mulig, slik at barnet kan komme til dere å prate hvis det oppstår problemer på skolen. Et barn skal ikke spise matpakken sin på toalettet. Et barn skal ikke være alene på skolen. Et barn skal ikke bli mobbet og fryst ut av medelevene sine. 

Dette er et kjempeviktig tema som skal frem i lyset til en hver tid. Ved å dele min historie, håper jeg at jeg kan hjelpe andre foreldre og barn som sliter på skolen. Kommunikasjon er det viktigste barn og foreldre har mellom hverandre. Det er ikke alle barn som greier å fortelle om det vonde de opplever til sine foreldre, derfor er det så viktig å føle seg trygg på at foreldrene forstår.

- Helene Nordvik

Gjerne del innlegget mitt.
Det er selvfølgelig lov til å ta kontakt med meg på siden min på facebook for dere som ønsker det.
FØLG GJERNE SIDEN MIN PÅ FACEBOOK HER!

TAKK FOR AT DU TOK DEG TID TIL Å LESE.




 

14.02.2018

Temaet på Ariel sin 2-års dag

Det er fortsatt helt vilt å tenke på at Ariel er blitt to år. Tiden går jo så alt for fort!
Jeg spurte dere om hvilket tema dere trodde Ariel hadde i bursdagen sin, og selvsagt var det ELSA fra frost. 
Det har virkelig ikke vært vanskelig å planlegge bursdagen til Ariel, for temaet for bursdagen har stått klart lenge. Allerede på nyttårsaften bestilte jeg alt på ebay, og heldigvis kom alt i tide til selskapet. Vi er så fornøyde med kvaliteten på dekoren. Billig var det også! Det er bare å søke opp Elsa (og det du ønsker av ballonger, fat osv) på ebay, så kommer det opp. 

Vi kunne virkelig ikke fått en mer vellykket bursdag for Ariel. Den ble ikke annet enn PERFEKT! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kan også påpeke at hun fikk masse Elsa-klær i bursdags gaver, så gjett om vi har hatt en lykkelig jente i hus da?
Nå er det ikke mangel på Elsa-klær for å si det sånn, haha ;-D

- Har dere hatt tema bursdager?

12.02.2018

🌸 ARIEL 2 ÅR 🌸

Kjære Ariel,
For to år siden kom du til verden med rekordfart!
En nydelig rødhåret jente som ble elsket fra første sekund. 
En kjærlighet så stor, både for deg og storebror.

GRATULERER MED 2-ÅRS DAGEN!
- Mamma elsker deg!
🌸

Tenk at Ariel er 2 år i dag. Hvor blir det egentlig av tiden?!
Jeg er så takknemlig for at jeg har fått vært der for henne hver eneste dag i hennes to lange år. Fra å være liten og skjør. Til å bli en jente med sterke meninger, hjelpsom, omtenksom og ikke minst en jente som virkelig vet hva hun skal ha på seg av klær og sko. Vel, slik har hun vært det siste halvåret, så hvordan skal det bli fremover? Haha, en liten diva, det er det hun har blitt! ; D

Ariel har virkelig fått en kjempe fin feiring, både i går og i dag. Det blir også en feiring til helgen med resten av familien som ikke hadde mulighet til å komme i helgen. Hjelpes min så mye gaver hun har fått, og så takknemlig som hun er for hver eneste gave! 
Veldig uvant for meg at hun ønsket seg klær (Elsa fra frost), for storebror har alltid vært den som elsker harde pakker. 
Vi er veldig takknemlig for at de rundt oss har vært med på å gjøre Ariel sin 2-års dag perfekt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I morgen skal jeg legge ut bilder av kakebordet fra bursdagen til Ariel :-)
- Hva tror dere var temaet? Det er vel egentlig ikke så vanskelig å gjette. Haha!

12.02.2018

Ingenting føltes riktig

  • Skrevet 12.02.2018 klokka 13:40
  • Kategori: Blogg

Hei dere,
Som flere av dere sikkert har merket, så slettet jeg alle innleggene mine på bloggen for noen uker siden. 
Året 2018 startet ikke så bra om jeg skulle ønske. Jeg har hatt mye tanker i hodet mitt, da jeg følte at alle opplevelsene fra fortiden min ramlet i hendene på meg igjen. Det hele toppet seg når jeg mistet min bestefar i starten av denne måneden. Ja, dette har virkelig vært en tøff start på det nye året. Ingenting har føltes riktig. Jeg har ikke rukket å slappet av før en ny nedtur har ramlet over meg. Det har liksom ikke vært noe positivt som har skjedd dette året enda.

Nå har jeg endelig begynt å lande litt, men sorgen etter bestefar er svært stor. Jeg må bare greie å fokusere på alle de gode minnene og at han nå har det godt i himmelen sammen med de andre englene vi har mistet. Jeg var faktisk veldig sikker på at jeg ikke ønsket å blogge igjen, for ingenting føltes riktig. Likevel betyr bloggen så mye for meg, at jeg har kjent et stort savn de siste dagene. Savnet etter å skrive. Savnet etter å dele. 
Jeg gleder meg til at ting begynner å roe seg skikkelig, slik at jeg kan greie å være sosial igjen. For akkurat nå ønsker jeg bare å være med familien, da tankene om fortiden og bestefar strømmer gjennom hodet mitt fra morgen til kveld. 

Jeg har alltid sett på bloggen min som terapi. Ja, det høres kanskje kjempe rart ut, men det er faktisk sånn jeg føler det. Det å skrive gir meg ro. Bloggen har alltid vært mitt fristed. Jeg vet ikke om jeg kommer til å blogge 100% helt enda, for jeg må bare bruke den tiden jeg trenger. 
Jeg håper selvfølgelig at dere ønsker å følge meg videre :-)



FØLG GJERNE SIDEN MIN PÅ FACEBOOK HER!