hits
21.11.2017

NY UKE - NYE MULIGHETER

  • Skrevet 21.11.2017 klokka 08:00
  • Kategori: Blogg

Hei, kjære lesere.
Nå er vi kommet til en ny uke med nye muligheter. Forrige uke var ikke noen bra uke for vår del. Nickolay hadde vannkopper, så han var hjemme fra skolen hele uken. Han som aldri er syk måtte selvsagt få disse ekle vannkoppene. Hoff, jeg synes så synd på han. Heldigvis var det bare noen få netter hvor han ikke fikk sove. Han gråt og klødde hele natten, så det gjorde virkelig vondt i mammahjertet mitt. Det er så godt å tenke på at dette er over nå og at han var veldig glad for å komme tilbake til skolen i går. Nå ber jeg til gud om at Ariel og jeg berger for vannkoppene. Jeg har ikke hatt vannkopper som liten, så da er jeg i faresonen nå. Det sies at man blir veldig dårlig om et voksent menneske får vannkopper. Jeg får bare krysse fingrene og håper på at vi slipper unna, for det har virkelig vært nok sykdom den siste tiden nå!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ariel og Nickolay er på skolen og barnehagen nå, og de er veldig klar for en ny uke. Denne uken har vi ikke lagt store planer, bortsett fra at jeg skal møte endel venninner, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg skal også begynne å planlegge desember måned som er like rundt hjørnet. Heldigvis har jeg ikke mange julegaver igjen, så jeg slipper så mye utgifter der som jeg hadde fryktet. Det føles godt å vite at jeg har endel penger til overs i desember, slik at vi kan kose oss mye sammen. Jeg skal legge ut planen for desember litt senere, så dere kanskje kan stjele noen tips og forslag. Utrolig nok så gleder jeg meg til å ta julevasken i år. Jeg vet ikke helt hvorfor, men julen betyr så enormt mye for meg, og mye av gleden er at det er rent og pent over alt, og at det dufter godt i hele leiligheten.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kjøpte oss forresten et nytt juletre i helgen. Vi måtte kaste det vi hadde i fjor da det ikke så særlig pent ut lenger. Falsk juletre ble det i år også, da jeg ikke greier tanken på alle de ekle krypene som ligger i juletreet. Nå gleder vi oss masse til å begynne å pynte til jul, og Nickolay er allerede i gang med nedtelling til første desember. 

- Hva skal du denne uken?

// Helene Nordvik

20.11.2017

TANKER OM DETTE ÅRET

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Året 2017 er allerede snart over og jeg tenker mye på hvordan dette året har vært. Det har på mange måter vært et veldig fint år selv om det også har vært et år med mange tøffe utfordringer. Jeg tenker mest på hvordan dette året har vært for Nickolay. Det er ikke bare enkelt å slutte i barnehagen og begynne på skolen. Nickolay var en typisk barnehagegutt som elsket å være i barnehagen. Han hadde mange venner og hadde nesten ikke tid til å si " ha det "når han ble levert i barnehagen. Heldigvis begynte de fleste kompisene hans på skolen samtidig med han. Helt ærlig så skal jeg si at jeg gruet meg til at han skulle begynne på skolen. Alt ble helt nytt, både for meg og han. Nye mennesker å forholde seg til, nye rutiner og en helt ny hverdag. 

Heldigvis har alt gått over all forventning og Nickolay stortrives på skolen. Han har mange venner og han er flink til å gjøre lekser. Jeg er så stolt over hvordan Nickolay har taklet denne overgangen, og det føles trygt at han ikke har nevnt at han har savnet barnehagen, selv om jeg vet at han minnes barnehagen ofte når vi henter Ariel. Det er vel kanskje også det som er grunnen til at det ikke er så tøft for han? Nettopp fordi han møter de voksne i barnehagen når han er med å hente Ariel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter at Nickolay begynte på skolen har vi kommet mye nærmere hverandre. Vi snakker mer sammen enn det vi gjorde før, da samtalene nå er mer dype og ekte. Det er også blitt enklere å føre samtaler med han nå som han er blitt eldre og jeg er veldig engasjert i dagene hans på skolen. Den timen vi har alene sammen om leksene føles også godt. Den timen er bare vår, og ingen andre sin. Jeg setter sånn pris på det å kunne hjelpe han med leksene, se utviklingen hans og hvor engasjert han er i leksene sine. Han er blitt så flink. Flink til å skrive og flink til å lese. Mammahjertet mitt bobler av stolthet når jeg hører han lese og ser han skrive. Dette er vel den fineste tiden i livet? Det å kunne følge med utviklingen til barne sitt på skolen. Åh, jeg er så takknemlig som får oppleve dette sammen med Nickolay. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mamma er så stolt over deg, gutten min <3

20.11.2017

11 minusgrader

  • Skrevet 20.11.2017 klokka 08:44
  • Kategori: Blogg

Brrrr... Jeg blir kald bare av å se ut vinduet i dag. 11 minusgrader viser målestokken. Jeg har aldri vært noe glad i vinteren. Når jeg var liten elsket jeg vinteren, men da hadde vi jo ordentlig vinter med mye kramsnø også. Nå er det bare sørpe, vått og kaldt. Heldigvis så er det noe koselig over denne mørketida også. Tenne stearinlys, fyre opp i ovnen og drikke varm sjokolade.

Det handler vel om å finne de positive tingene. For meg er det julen som er det positive med snø, kulde og mørketiden. Blir nok å starte dagen med å ligge under pleddet i dag, for jeg hadde selvsagt skrudd av varmen i natt, så leiligheten er iskald.

Hva skal dere i dag?
Liker du vinteren?

19.11.2017

SPØRSMÅLSRUNDE NOVEMBER

  • Skrevet 19.11.2017 klokka 19:07
  • Kategori: Blogg

Hei på dere.
I det siste så har jeg lagt merke til at jeg har fått veldig mange nye lesere, og det kommer ofte spørsmål både i kommentarfeltet og på facebook siden min. Jeg har dessverre ikke svart dere på alle disse spørmålene, så derfor tenkte jeg å kjøre en spørsmålsrunde for at både dere nye og gamle lesere kan bli enda bedre kjent med meg :-) 
Jeg gleder meg veldig til å svare på spørsmål, og jeg skal prøve å svare på de i løpet av uken :-)


                         
                                                                DU KAN FØLGE MEG PÅ FACEBOOK HER!

- Hva er det du lurer på ang meg, bloggen min og mitt liv? :-)
 

18.11.2017

Slik tjener du penger på barna dine

  • Skrevet 18.11.2017 klokka 23:48
  • Kategori: Blogg

Er du en av de som ønsker å spare mest mulig penger? Da er dette innlegget perfekt for deg å lese!

Nå er det en ny årstid like rundt hjørnet. Det nærmer seg nemlig vintersesongen. Det er vel flere enn meg som tenker at dette er den dyreste sesongen i året når det kommer til klær, skotøy og uteklær til barna. Jeg merker selv at lommeboken krymper fortere om vinteren da barna trenger nytt av absolutt alt fordi de bytter størrelse både på klær og sko hvert eneste år.

De siste årene har jeg lært meg hvordan jeg kan spare penger på barna mine. Jeg tjener faktisk mye penger på å kjøpe brukte klær og sko til barna mine. Jeg kjenner overhodet ikke noe på presset om at barna mine skal ha nye dyre klær. For vet dere hva? Om jeg kjøper brukte klær, så blir de faktisk nye for barna mine uansett.

Jeg kjøpte nettopp en stor søppelsekk med brukte klær til Nickokay, å han ble utrolig glad og takknemlig. Mine barn skal lære seg at gjenbruk er noe av det beste og lønnsomme man kan kjøpe. Dessuten så er jo klærne som nye, for man bytter jo så fort størrelse på klær, at man rekker jo nesten ikke å bruke de. Jeg er meget fornøyd med å kjøpe brukte klær og sko til mine barn. Selvsagt kjøper jeg noe nytt av og til også, men det er svært sjeldent.

Tjen deg selv noen kroner på barna dine i vinter ved å kjøpe brukte klær. Det er utrolig hvor mye du sparer. Du kommer til å merke en stor forandring på lommeboken ved å kjøpe brukte klær og sko.

- Kjøper du brukte klær og sko til dine barn, eller kjøper du nytt for hver sesong?

17.11.2017

Fra to til trebarnsmor.

  • Skrevet 17.11.2017 klokka 20:31
  • Kategori: Blogg

Det har alltid vært bare Nickolay. I mange år har det vært han som har vært min stolthet. Jeg tenkte aldri på å få flere barn. Ett barn var helt perfekt i mine øyne, for da kunne han få all min oppmerksomhet og jeg skulle skjemme han bort. Med tiden så begynte jeg å kjenne på at jeg ønsket at Nickolay skulle få en bror eller søster. Jeg ønsket at han skulle vokse opp i en stor familie med et sterkt bånd til hverandre.

Det at jeg valgte å bli tobarnsmor er et av de beste valgene jeg har tatt. Jeg ser hvor mye glede barna har av hverandre og jeg gleder meg til å følge oppveksten deres. Det å lage sin egen familie er en ubeskrivelig følelse som ikke kan beskrives med ord, for det må virkelig oppleves for at folk skal forstå.

Jeg har lenge kjent at det holder med to barn, men samtidig skal jeg innrømme at jeg ønsker meg et barn til i fremtiden. Som sagt så ønsker jeg at barna mine skal vokse opp i en stor familie med mange søsken. Mange flere søsken vil det nok ikke bli, men jeg tror de kommer til å ende opp med at de er tre søsken.

Jeg har absolutt ikke planlagt å få et barn til enda, men kanskje en gang i fremtiden. Først ønsker jeg å ha alt på stell, bli frisk og føle at jeg eventuelt er klar for et barn til, noe jeg ikke er enda.

Det å være tobarnsmor krever mye, så da sier det seg selv at det kreves enda mer å være trebarnsmor. Jeg er veldig opptatt av at jeg skal kunne følge opp alle barna mine på alle mulige måter, for jeg skal ikke være den mammaen som kun sitter på sidelinjen. Jeg vil være aktivt med på alt av aktiviteter barna mine ønsker å gjøre. For det å være tilstede for barna mine betyr alt for meg!

Nickolay sier stadig at han ønsker seg flere søsken, så vi får bare vente å se hva fremtiden bringer ;-)

17.11.2017

JEG SER DØDE MENNESKER!

Nå kommer innlegget jeg har gruet meg endel til å skrive. Et innlegg som handler om det mellom himmel og jord. Mine opplevelser. Mine evner. Mine historier.

For mange er dette et veldig spennende tema, men for min del er dette også et nok så sårt tema. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er nok fordi jeg synes dette er litt ubehagelig og flaut å snakke om. Jeg vet at det er så utrolig mange der ute som ikke tror på dette i det hele tatt, så det gjør det veldig vanskelig for meg. Ikke fordi at folk ikke tror på det mellom himmel og jord, men fordi jeg er redd for hva andre skal tenke om meg. Det er flere ganger jeg har fått hørt at folk ser på meg som en heks, trolldame eller at jeg rett og slett er gal. Heldigvis har dette skjedd veldig få ganger. De fleste jeg møter ønsker faktisk å høre om dette selv om jeg ikke er så glad i å snakke om det. 

Det finnes mange måter å bære det åndelige på. Noen hører, noen ser, noen kan prate med de på den andre siden og andre kan spå. Ja, det er så mange evner man kan ha. I mitt tilfelle så kan jeg føle, høre og se. Jeg har aldri tatt det skrittet hvor jeg har prøvd å prate med noen, men jeg har blitt oppsøkt i drømmene mine da jeg var veldig liten. Jeg har så mange historier å fortelle dere, så dere må bare rope ut om dere ønsker å høre noen.


SAMSUNG CSC

Jeg har hatt disse evnene siden jeg var veldig liten, men jeg har ikke ønsket å utviklet det noe særlig. Selv om jeg ofte både ser og føler døde mennesker, er jeg kommet dit at jeg ikke tenker mye over det lenger. Det er blitt en veldig naturlig ting for meg å oppleve. Noen ganger kan jeg også oppleve dette skremmende, for jeg ønsker jo ikke å ha gjenferd i mitt eget hus. Det er kun to ganger jeg har opplevd noe her, så jeg håper at jeg slipper å oppleve noe mer fremover.

Nå er jeg faktisk kommet dit hvor jeg ønsker å utvikle det åndelige i meg videre, og jeg er veldig spent på hvor langt jeg kommer. Jeg har så mye jeg har lyst til å lære, og jeg har allerede kommet i kontakt med flere som ønsker å lære meg det å bruke evnene mine på riktig måte.

Hva tenker dere når jeg forteller dere dette?
Har du opplevd noe åndelig?

# Helene Nordvik

17.11.2017

Deilig bakst

Hei på dere.
Jeg fortalte dere her om dagen at jeg skulle få meg en ny hobby. Denne gangen prøvde jeg meg som en ordentlig husmor hvor jeg bakte både horn og kanelsnurrer. Jeg ble veldig fornøyd med kanelsnurrene med tanke på at dette var første gangen jeg bakte det. Jeg har aldri vært særlig flink til å bake selv om jeg er veldig glad i å lage mat og alt som hører til på et kjøkken. Selv om jeg synes at det var veldig morsomt å bake, så tror jeg ikke at dette blir den hobbyen jeg har lengtet etter. Jeg blir nok å prøve meg på det jeg har hatt lyst til lenge, nettopp det å male. Derfor har jeg bestemt meg for å kjøpe inn alt jeg trenger til å starte å male. Hvem vet? Kanskje dette er den riktige hobbyen for meg. Gjerne vis meg deres hobby : ) Dere kan også komme med forslag til hva jeg kan ha som hobby fremover. Jeg tar gledelig i mot tips fra dere kjære lesere.

Jeg legger med bilder av det jeg bakte. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva synes dere? =)

15.11.2017

DERFOR GRUER JEG MEG TIL JULEN

Nå har jeg hatt lavt stoffskifte i veldig mange år og enda er jeg ikke riktig medisinert. Stoffskiftet mitt går som en berg og dal bane som aldri finner veien rett frem på flat bakke. Nå er stoffskiftet blitt høyt, noe som betyr at jeg har gått på alt for høy dose levaxin. Jeg jobber hardt sammen med lege for å finne den riktige dosen levaxin som skal hjelpe meg med å få en bedre hverdag. 

Jeg har hatt mange tøffe dager de siste månedene, men jeg er bare blitt flinkere og flinkere til å takle dem. Jeg er også blitt flink til å skjule når jeg ikke har det bra. Jeg hater generelt å snakke med folk om sykdom, derfor liker jeg best å skrive om disse dagene her på bloggen som er mitt sted, hvor ingen andre bestemmer. Det er på min personlige blogg jeg greier å være ærlig om hvor tøft det kan være i de vanskelige periodene. 
Hjertebank. Trykk i brystet. Trøtt. Utmattet. Vondt i muskler og ledd. Synsforstyrrelser. Dårlig hukommelse.
Dette er noen av symptomene jeg bærer med meg daglig på grunn av denne sykdommen. Heldigvis har jeg lært meg å leve med denne sykdommen, noe som gjør hverdagen min enklere. Jeg har enda ikke gitt opp håpet om at jeg en gang kommer tilbake i jobb og kan leve en normal hverdag. Nå har jeg endret kostholdet mitt og vil tro det vil hjelpe mye på helsen. Jeg har greid å snu tankegangen min. Jeg er ikke like negativ lenger, for jeg greier endelig å tenke positivt. 



Nå er det snart julen som står for tur, noe jeg naturligvis gleder meg til, for jeg har elsket julen siden jeg var en liten jente. Selv om jeg gleder meg, så er det en stor del av meg som gruer seg også, nettopp på grunn av alt stresset som fører med. Etter at jeg ble syk har jeg taklet stress veldig dårlig. Jeg blir veldig fort utmattet, og av stress blir symptomene bare enda verre. Det skjer noe stort sett hver eneste dag i julen, og det er så mye som skal ordnes klart i julen. Det skal kjøpes inn gaver, pakke inn gaver, handle, lage masse kaker, pynte, vaske og møte mange mennesker. Jeg kjenner at bare tanken stresser meg, og jeg tror ikke jeg er den eneste med denne sykdommen som kjenner på at de gruer seg til jul og alt stresset. Av og til så føler jeg at jeg mister kontrollen om det blir for mye stress. Dessverre har jeg blitt påført angst etter jeg fikk denne sykdommen. Jeg sliter med å være i store mengder folk. Jeg blir også veldig sliten av å være rundt masse mennesker. Julen er nok den tiden av året hvor jeg er mest sliten, så jeg håper at noen med samme sykdom med meg kan komme med noen tips og råd på hvordan jeg kan takle den stressende tiden i julen. 

Som jeg skrev tidligere i dette innlegget er jeg også blitt veldig flink til å skjule når jeg har en dårlig periode, og jeg trekker meg fort unna for å unngå spørsmål. Jeg svarer stort sett at jeg har det bra når spørsmålene kommer, nettopp fordi jeg ikke ønsker all sympati til en hver tid. Det eneste jeg krever av de menneskene jeg har rundt meg er at de forstår min situasjon og respekterer hvordan jeg har det til tider. 


Jeg blir ikke friskere fordi om jeg snakker med folk om hvordan jeg har det, men jeg føler at jeg letter noen kilo fra skuldrene mine. De rundt meg kan naturligvis ikke vite hvordan jeg har det når jeg sier at jeg har det bra, men de vet at disse periodene er opp og ned, og at de kanskje begynner å merke på meg når jeg ikke har det bra.

Jeg kan ikke forvente at folk skal forstå hvordan det er å leve med høyt/lavt stoffskifte, for det er kun de med denne sykdommen som forstår hvordan det faktisk er. Jeg har lagt merke til at dette er blitt bare mer og mer et tema i media, så da er det vel lov til å håpe at det er noe som skjer. At leger og mennesker i samfunnet begynner å få opp øynene for denne sykdommen? Det er vel noe vi alle med denne sykdommen har gått å ventet på. Nettopp det å bli hørt og forstått. Jeg lever i en tro om at denne sykdommen blir tatt mer på alvor i fremtiden.

- Har du denne sykdommen, eller kjenner du noen som har lavt/høyt stoffskifte?
- Hvilke tips har du til meg?

GJERNE FØLG MEG PÅ FACEBOOK HER!
# Helene Nordvik

15.11.2017

SUNN OMELETT - verdens beste!

NÅ KAN DU OGSÅ LAGE VERDENS BESTE OMELETT!
Du trenger:
- En liten langpanne eller en ildfast form.
- 10 egg.
- 10 spiseskjeer fløte.
- De grønnsakene du ønsker.


Det jeg pleier å bruke av grønnsaker:
- Skinke, purreløk, brokkoli, blomkål og paprika.


SLIK GJØR DU:

1. Visp sammen 10 egg og tilsett 10 spiseskjeer fløte.
2. Held det over i ildfast formen eller den lille langpannen.
3. Legg i de grønnsakene du ønsker.



Stekes på 225 grader i ca 25-30 minutter.
Følg med!
                                        
                                                         SMAKER DEEILIG! :)

                                                    
FØLG GJERNE FACEBOOK SIDEN MIN HER!

15.11.2017

ER DU EGOISTISK I JULEN?!

  • Skrevet 15.11.2017 klokka 09:07
  • Kategori: Blogg


ER DU EGOISTISK I JULEN?!
..dette skjedde meg lillejulaften i fjor.


Lille julaften i fjord stoppet vi innom matbutikken for å kjøpe en konfekteske som vi skulle gi i julegave til noen i familien. Da jeg var på vei ut av butikken satt en dame med en kopp og et bilde av sønnen sin. Hun snakket ikke norsk, men det behøvde hun ikke heller. Jeg ga henne over 100 kroner uten å i det hele tatt tenke meg om. Aldri har jeg sett så glade og takknemlige øyne før. Hun kysset meg på hånden og sa noe på sitt eget språk med tårevåte øyne. Jeg fikk en merkelig følelse i kroppen og øynene mine ble også tårevåte. Jeg smilte til meg og gikk mot bilen før jeg snudde meg å vinket til henne. Den følelsen jeg hadde var så god. Følelsen av å hjelpe et annet menneske. En følelse av å ikke være egoistisk i julen!


Jeg greier ikke å unngå å tenke på de menneskene som ikke har det bra i julen. Det finnes mennesker som gruer seg til julen på grunn av dårlig økonomi. Mennesker som hater julen fordi de kjenner på en stor ensomhet. Mennesker som har mistet de som de elsker mest. Ja, det er så mange grunner til at folk både hater, missliker og gruer seg til julen. Jeg har alltid disse menneskene i tankene mine. Jeg kjøper mat til de og gir de ekstra penger i julen. Enkelt og greit, jeg er ikke egoistisk i julen, nettopp fordi jeg bryr meg om disse menneskene. Jeg er et godt medmenneske, er du?



Gir du noen ekstra kroner til de som trenger det i julen?
Gjerne lik og del dette innlegget om du mener flere burde tenke på de som gruer seg til julen.

14.11.2017

5 TING EN MANN BURDE TENKE OG VITE!

  • Skrevet 14.11.2017 klokka 20:40
  • Kategori: Blogg


I Norge har vi noe som heter likestilling mellom kvinner og menn. Det betyr at kvinner har like mye rett til å jobbe som det menn har, og menn har like mye rett til å gjøre husarbeid og passe barna som det kvinnene gjør. Nå har jeg tenkt å lage et innlegg som jeg mener ALLE MENN i dette land burde ta seg tid til å lese, for jeg vet det er så mange kvinner der ute som tenker det samme som meg. 

Menn mener ofte at vi kvinner er så vanskelige å lese. Vi får også høre at vi blir så fort sint for ingenting og at vi aldri blir fornøyde. Derfor har jeg skrevet noen setninger til dere menn der ute slik at dere får noen enkle tips til HVORDAN EN MANN BURDE TENKE OG VITE!



HUSARBEID
Her tror jeg nemlig at det er mange av dere som har misforstått veldig. Dere sier ofte at " jeg skal hjelpe deg med husarbeidet ". HJELPE TIL?! Hva er det egentlig dere prater om? Ærlig talt man er to som bor under samme tak. To som roter, to som bruker klær, to som lager mat og to som lever sammen i samme hus. Da handler det vel ikke om å hjelpe til?! Det er jo like mye ditt ansvar å holde huset i orden som kvinnen. Vær så snill å slutt å bruk disse ordene som " hjelpe til ", for man hjelper ikke til i sitt eget hjem.

TALLERKEN MED MAT I VASKEN
Slutt. Slutt. Slutt. Ærlig talt, hvor ekkelt er ikke det? Tror dette er veldig standar hos menn. Spise, så legge tallerken med mat i vasken. Dette er altså feil! Først tar du mat på tallerkenen, du spiser maten og det som eventuelt blir igjen på tallerkenen hiver du i søpla før du skyller tallerkenen å legger den i vasken. Gjerne sett den rett i oppvaskmaskinen om den er klar for vask. Det er jo så enkelt, og dere slipper jo å få denne kjeftskuren om dere bare greier disse bittesmå oppgavene. Det er jo ikke så vanskelig!

TREFF TOALETTSKÅLEN!
Er det virkelig så vanskelig å sikte? Hvis du virkelig ikke greier å treffe toalettskålen så burde du heller sitte å tisse. Det verste, vet dere hva det er?! Joda, det er at det er kvinnen i huset som må tørke skvettene på gulvet etter dere fordi dere ikke gidder å tørke opp det selv. Seriøst, ønsker du å sitte på en doring hvor det er masse skvetter eller tørke opp tiss etter andre? Nei, selvfølgelig gjør du ikke det! Seriøst, begynn å lær dere å sikte, hvis ikke så får dere sitte som oss andre, slik at vi slipper å tråkke i tiss hver gang vi skal på toalettet. Ærlig talt, det er bare så utrolig ekkelt!

KAFFEBESØK
Er det alltid en selvfølge at det er kvinnen som skal dekke på til gjestene når dere får kaffebesøk? Er det ikke like mye ditt ansvar å varte opp gjestene som det kvinnen i huset gjør. Du kan også koke kaffe, dekke bordet og steke vafler. 

*    *    *    *    *
SÅ LITE FOR Å GJØRE EN KVINNE GLAD!
Det er så utrolig lite som skal til for at vi kvinner skal bli fornøyde. Små ting og små forandringer er det som skal til for å gjøre oss glad. Vi setter så stor pris på at mannen også viser interesse for det som skjer innom de fire vegger. Så lite skal til for å få en kvinne glad. Så lite skal til for å få et sunnere forhold!

Gjerne lik og del dette innlegget om du mener at menn burde lese dette innlegget!
# Helene Nordvik

Gjerne lik facebook siden min her!

14.11.2017

" JÆVLA KLIKKHORE "

  • Skrevet 14.11.2017 klokka 17:30
  • Kategori: Blogg

Når du velger å bli en "blogger" er det ufattelig mye man må tåle, ikke minst takle. Det å være en blogger er tydeligvis blitt noe nedverdigende. Jeg føler at hver gang jeg forteller at jeg er en "blogger", så føles det som om de automatisk ser ned på meg av en eller annen grunn. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det er blitt sånn, med tanke på hvor populært blogging faktisk har blitt. Vel, det har vel kanskje noe med alderen min å gjøre? At en på 27 ikke burde blogge? Vel, da burde de tenke om igjen... for en blogger som er 27, har vel i utgangspunktet opplevd mer i livet sitt enn hva de yngre har. Når jeg sier opplevd mer, så mener jeg naturligvis det å takle livet på forskjellige måter, ikke det å reise og oppleve verden.

"JÆVLA KLIKKHORE "
Det er ikke en unormal kommentar å få at man er en "blogg hore" hvis man av en eller annen grunn skulle ha en lokkende overskrift på sine blogginnlegg. Det er tydeligvis fåtallet som faktisk forstår hva blogging handler om, nettopp det å få klikk. Det er da vel ingen som ønsker å skrive innlegg som ikke blir lest av noen? Nei, man skriver innlegg som man ønsker at andre skal lese. Det at du faktisk klikker deg inn på en blogg og kanskje blir lurt av en overskrift handler da vel ikke om at noen er en blogg hore. Det handler om at bloggeren faktisk greier og lykkes i jobben som blogger, og får det hun/han ønsker seg. Klikk. 

D
et er faktisk du og bare du(!), som kan velge om du vil klikke deg inn på en blogg eller ikke. Ikke sleng igjen en stygg kommentar fordi du valgte å klikke deg inn. Selvsagt skjønner jeg at det er fryktelig irriterende å lese om noe som ikke har noe med overskriften å gjøre i det hele tatt, det synes jeg selv også. MEN, jeg vet hvordan det er å være en blogger og jeg forstår at bloggerne ønsker fristende overskrifter på innleggene sine. Ekstra gøy synes jeg det er når et innlegg faktisk handler om overskriften. Det er faktisk mange bloggere som har overskrifter som handler om innleggene, og jeg velger å tro at jeg er en av disse bloggerne.


Prøv å tenk neste gang at bloggere er ut etter å få klikk på bloggen sin. Det er faktisk derfor de blogger. De ønsker å formidle noe med sine blogger og derfor ønsker at flest mulig skal lese. Selvsagt er vi bloggere ut etter oppmerksomhet, det er jo ofte derfor vi starter å blogge også. 

Hvis noen engang forteller deg at han eller hun er en blogger, ikke se negativt på det. Ta deg heller en titt innom bloggen for å lese hvilken type blogg de skriver. Jeg er ikke, og kommer heller aldri noensinne til å bli en typisk rosablogger. Jeg er en av de nakne bloggerne som forteller om det virkelige livet på både godt og vondt!


FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER!
# Helene Nordvik

 

13.11.2017

NAV ANSATT BLE MIN PSYKOLOG

Du er kanskje en av de som bare har hørt de negative historiene om NAV ansatte? En av de som bare har hørt om alle feil de har gjort og hvor tregt systemet deres er. Kanskje er du faktisk en av de som hater NAV?
Vel, da anbefaler jeg deg sterkt å lese dette innlegget som faktisk er en veldig fin og positiv hendelse og opplevelse fra NAV.


Jeg husker så godt denne dagen hvor jeg skulle på et møte med NAV etter at jeg hadde blitt veldig syk (lavt stoffskifte). Jeg husker hvor mye jeg gruet meg. Ville de forstå hvor utslitt kroppen min var? Ville de forstå hvordan jeg hadde det og hvor vanskelig jeg syntes situasjonen min var? Ingen hadde forstått meg tidligere. Ikke en gang legen min kunne forstå hvordan jeg virkelig hadde det. Det eneste jeg ville var å gråte fordi jeg var så sliten og kroppen min taklet ikke mer. Ingenting skulle til før at kroppen min ble helt ødelagt. Legene hadde ikke greid å stabilisere stoffskiftet mitt, så alt var veldig tung. Jeg hadde rett og slett ingen tro på at NAV kom til å forstå meg. Angsten tok over da jeg satte meg utenfor NAV kontoret. Jeg kjente redselen. Redselen for å nok en gang ikke bli forstått. 

Ut av NAV kontoret kom en imøtekommende dame. Jeg følte meg trygg. Det var en rar følelse. Hun ønsket å høre meg forklare min situasjon og lage en aktivitetsplan sammen. Jeg var veldig nervøs for fremtiden min da jeg ikke var i stand til å arbeide. Jeg var for syk. Inntekt var noe jeg var avhengig av å ha, men jeg var redd for at jeg ikke hadde krav på noe. Den hyggelige damen lyttet til meg og pratet med meg om situasjonen min. Det var så tydelig at hun forsto og brydde seg om meg. Det føltes så rart. Selv om hun sa jeg kom til å få hjelp med økonomien frem til at jeg kom i jobb greide jeg ikke å tro på henne, nettopp fordi jeg har hørt på alle disse skrekkhistoriene som andre folk skriver og legger ut om på nettet. Samtidig er det noe i meg som gjør at jeg har vanskeligheter med å stole på folk. Hun stilte fort spørsmålet: Hvorfor stoler du ikke på meg? Er det noe du har opplevd som gjør at du ikke stoler på folk? Jeg merker på deg at det ikke er bare sykdommen som gjør ting vanskelig for deg, men også noe annet. Fortiden din? Tårene presset på. Jeg hadde ikke forventet at en NAV ansatt skulle være så god å prate med. Ikke hadde jeg trodd at en NAV ansatt skulle være den som lyttet og forsto meg mer enn noen andre. Jeg åpnet meg for denne fantastiske kvinnen og fortalte at jeg aldri hadde forventet at en NAV ansatt skulle forstå når ikke engang min nærmeste familie ikke forstår. Vi fikk en god kjemi og begge ble ivrige på å lage en plan fremover. Jeg gikk fra NAV kontoret med et stort smil og tårer i øynene. Hvem skulle tro at en kvinne fra NAV skulle bli som en psykolog for meg?

Det stoppet ikke her..
Noen måneder senere fikk jeg en mail om at jeg skulle få en ny veileder på NAV. Jeg kjente at magen vrengte seg. Nå som jeg endelig hadde fått en fantastisk veileder. Jeg ble veldig lei meg, men jeg valgte likevel å gi den nye veilederen en ny sjanse. Nok en gang ble jeg innkalt på et nytt møte med den nye veilederen. Angsten slo meg igjen. Tenk om denne kvinnen var helt motsatt? 
Ut av NAV kontoret kom en vakker kvinne. Langt lyst hår og veldig pent sminket. Et nydelig smil lyste mot meg og jeg følte meg fort rolig. Jeg tenkte med meg selv " hvorfor er det så mange som snakker negativt om NAV, det er jo bare flotte ansatte her ". Vi satte oss ned på kontoret hennes og snakket om situasjonen min. Nok en gang var denne NAV kvinnen en lyttende og god kvinne å prate med. Nok en gang presset tårene på. Jeg fortalte kvinnen dette med alle de negative historiene og at jeg skammet meg over min situasjon som ikke var i stand til å arbeide. Hun fortalte meg det at det var mange som hadde sagt at de hater henne fordi hun har gjort jobben sin å fulgt lover og retter. Hun fortalte meg også at jeg ikke hadde noen grunn til å skamme meg, for det hadde jeg ingen grunn til. Hun sa også at hun selvsagt forsto min situasjon for vi alle er mennesker og selv de på NAV vet hvordan det er å leve og at det ikke alltid går slik som man ønsker og blir syk. 
Nok en gang møtte jeg en fantastisk ansatt! Disse to flotte menneskene ble som en psykolog for meg. De fikk meg til å åpne meg, noe ikke legen min eller noen av mine nærmeste har greid. 



Jeg er så takknemlig over den hjelpen og forståelsen jeg har fått av NAV ansatte i min kommune. Jeg har virkelig ingenting negativt å si om NAV, for de har vært til stor støtte for meg. Jeg håper at flere ønsker å dele sine positive historier med NAV, slik at vi faktisk slipper å lese bare om de negative opplevelsene. 
Jeg takker varmt til disse kvinnene som har gjort min hverdag enklere å leve. Tusen takk for at dere er medmennesker.

FØLG MEG GJERNE PÅ FACEBOOK HER!
# Helene Nordvik

13.11.2017

Putti Plutti Pott og vannkopper i hus!

  • Skrevet 13.11.2017 klokka 19:51
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. I går var jeg og Nickolay i Trondheim på teater å så "Putti Plutti Pott". Åh, det ga meg virkelig barndomsminnene tilbake!
Jeg gråt med en gang teppet åpnet seg og sangen "vil du være med så heng på" begynte å synges. Vel, jeg skal vel innrømme at jeg stort sett satt med tårer gjennom hele teateret. Jeg elsker juleteater, og jeg må dra på juleteater hvert år, da jeg ønsker å gi mine barn de samme tradisjonene som jeg hadde da jeg var liten. Forestillingen var kjempefin og det var fortsatt flere av de samme kjente skuespillerne med, noe som var kjempegøy å se!











Kvelden fikk dessverre ikke noen koselig avslutning da Nickolay endte opp med å få masse vannkopper, feber og kløe gjennom hele kvelden og natten. Heldigvis så er han bedre i dag og jeg håper for guds skyld at både han og jeg får nattesøvn i natt. Nå sover barna trygt og godt og jeg skal sitte her å gjøre klar noen innlegg som skal postes senere i uken. Jeg skal også se Jakten på Kjærligheten, er det noen andre som ser på det?

Jeg er forresten kjempe redd for å få vannkopper selv, siden jeg ikke hadde det som barn. Vær så snill å kryss fingrene for at jeg ikke får vannkopper!

// Helene Nordvik