19.09.2017

Mitt liv: Livet som bifil

Hei, dere.
Nå kommer det et innlegg som har blitt etterspurt veldig lenge. Nettopp et innlegg om når, hvordan og hvorfor jeg er bifil. Det har bruset over med kommentarer og spørsmål på akkurat dette, så da tenkte jeg rett og slett å skrive et innlegg om akkurat dette å være bifil.

Jeg skjønner jo at dette er et veldig spennende tema, spesielt for dere som er heterofile. Mange synes sikkert at det er rart at jeg er bifil, men dette er noe jeg har vært åpen om hele livet, og jeg snakker gjerne om det hvis noen ønsker det. 

Jeg har vel aldri skammet meg over å være bifil, men det var selvfølgelig en periode hvor det var ekstra vanskelig å være meg, nettopp fordi jeg er bifil. Allerede på barneskolen innså jeg at jeg kunne forelske meg både i gutter og jenter, kanskje mest jenter faktisk. Gjennom hele barne og ungdomskolen prøvde jeg å skjule dette så godt som mulig, fordi jeg så hvordan de andre på skolen behandlet de som sto frem som lesbiske og homofile. Jeg ble nok mobbet som jeg ble, så jeg ønsket ikke å gi de flere ting å mobbe meg for. 
Det å snakke med foreldrene mine om at jeg var bifil var alltid uaktuelt, nettopp fordi jeg var redd for at foreldrene mine skulle skamme seg over meg. For jeg tenkte jo at dette var ikke noe å være stolt over, for dette var ikke normalt. Det var først på videregående jeg begynte å bli åpen om min legning. Jeg følte at jeg endelig kunne begynne å være meg selv og ikke legge skjul på hvem jeg faktisk er, noe som virkelig føltes godt. Det skal sies at flere av venninnene mine ble "redd" meg fordi de var redde for at jeg skulle legge an de eller bli forelsket. Som jeg har sagt til venninnene mine, så har jeg ingen romantiske følelser for de. Den dag i dag vet nok alle mine venninner at jeg er bifil og de har aldri hatt noe problemer med det. Jeg er stolt over å stå frem som bifil, og jeg skammer meg aldri over å være bifil. 

Bifil er ikke noe man blir. Bifil er nok noe man er og har vært hele livet uten at man kanskje har vist det helt selv. Jeg ser alltid både jenter og gutter tiltrekkende for meg, noe som er positivt, haha! Tenk det, jeg kan velge mellom begge kjønn. Det er jo en stor fordel, haha!
Nå er det veldig mange jenter som står frem som bifil som om det skulle være en trend. Jeg har spurt flere av disse jentene om de kunne vært i et forhold med en jente, og da har svaret vært " nei, men jeg kunne hatt sex med en jente". Hvis du kan ha sex med en jente, men ikke være i forhold med en jente, kalles det å være biseksuell. Du er kun bifil hvis du kunne vært i et forhold med en jente. Jeg har vært i forhold med flere jenter og gutter, og derfor er jeg bifil. 

Det å være bifil eller homoseksuell blir bare mer og mer normalt i dagens samfunn, noe jeg synes er utrolig fint. Jeg elsker at folk skal få kunne stå frem for den man er uten å bli dømt. Kjærlighet handler ikke om kjønn, men om det å elske noen. Om mine barn kommer til meg en dag å forteller meg at de er bifil eller homoseksuelle ville jeg blitt stolt over at de tør å stå frem for hvem de faktisk er. For ja, legningen din er faktisk en stor del av identiteten din. Har du noen gang tenkt på det?

Dessverre blir vi som er bifil og homoseksuelle dømt for at vi er unormale mennesker. Heldigvis er jeg der at jeg ikke tar meg nært av slike kommentarer, men jeg vet om flere som blir mobbet på det groveste nettopp på grunn av at de står frem som hvem de er. 

Hvorfor kan vi ikke bare respektere hverandre for den legningen vi har?
Er det ikke bare fint at vi er forskjellige?

- Helene Nordvik

 

18.09.2017

Angst, depresjon og usynlige sykdommer

  • Skrevet 18.09.2017 klokka 18:54
  • Kategori: Blogg

Det ringer på døren..
Du kjenner redselen strømmer gjennom kroppen, selv om du ikke vet helt hvorfor. Du stivner og hjertet banker hardere og fortere enn det pleier. Tårene presser på. Akkurat nå har du mest lyst til å krype i hjørnet av sofaen eller gjemme deg et sted hvor ingen ser deg. Tankene strømmer gjennom hodet. Hvem er det som ringer på døren? Du prøver å ta deg sammen, men panikken tar overhånd. Du sitter helt stille for å høre om det ringer på igjen. Kanskje ringer det på en gang til? Eller kanskje har de dratt? Du åpner ikke døren. Du går ikke en gang bort for å sjekke vinduet etter det har sluttet å ringe på. Resten av dagen tenker du på hvem det egentlig var som ringte på døren. Du kjenner fortsatt angsten. Den slipper deg ikke. Du jobber hver dag for å overvinne, men du er ikke enda kommet helt i mål.

Du skal gå på bussen..
Du vet du skal ta bussen. Du gruer deg. Der kommer deg. Kroppen skjelver og du får nesten ikke puste. Er det mange på bussen? Er det noe ledig sete? Du vet at alle ser på deg når du går inn på bussen. Du kjenner klumpen i halsen når bussen stopper foran deg. Hjertet banker så fort som aldri før. Du blir svimmel og kvalm. Tanken på å ikke gå på bussen går frem og tilbake i hodet ditt. Du går inn i bussen. Du prøver å fokusere, men blikket ditt går automatisk ned uten å rekke å se deg om etter et ledig sete. Du får betalt, og du prøver å løfte blikket etter et ledig sete. Du kjenner på følelsen av at alle ser på deg. Bussen er stappfull og du vet at du må spørre om å få sitte ved siden av noen. Angsten sprer seg fort gjennom kroppen samtidig som tårene presser på. Du ser deg rundt etter noen som ser snill ut. Du bruker lang tid på å samle tankene før du greier å spørre om du kan sitte ved siden av en annen. Du er kjempe redd for å få "nei" som et svar. Du får "ja" og du setter deg ned. Endelig greier du å sette deg ned å puste ut selv om du synes det fortsatt er fryktelig skummelt. Nå kjenner du på mestringsfølelsen.

Telefonen ringer. Det er et nummer du ikke kjenner eller skjult nummer..
Du blir sittende å se på telefonen. Tankene strømmer gjennom hodet om hvem dette kan være. Du rører ikke telefonen. Du lar den bare ringe og ringe. Det ringer igjen.. Hele kroppen stivner og hendene begynner å skjelve. Angsten tar over kroppen din. Du tar ikke telefonen. Du tenker at om det er noe viktig, så sender personen en melding om hva det gjelder. Du kjenner lettelsen i kroppen når det slutter å ringe. Du skriver inn nummeret på opplysningen for å finne ut hvem som ringte.

Du har en dårlig periode og er utmattet fordi du lider av en kronisk sykdom.
Kroppen verker. Du er så trøtt som du aldri har vært før. Det tryggeste og beste stedet nå er sengen din. Du kunne sovet hele dagen uten å da engang være opplagt. Synet flimrer og pusten er tung. Du har hjertebank og du fryser veldig. Kroppen er utmattet. Du bruker masse energi og tøyer kroppens grenser fordi du ønsker ikke å vise andre hvordan du har det. Du både er og føler deg ensom. Tårene presser på. Du er så sliten. Det kjennes ut som om kroppen kollapser. Du gråter og gråter. Det gjør vondt i hele kroppen. Du prøver til slutt å forklare andre, men ingen vil forstå. Du gråter videre. Hvorfor er det ingen som tar deg på alvor? Er det fordi du har en usynlig sykdom? Du føler at ingen tror deg. Du får ikke den hjelpen du trenger. Alt du vil er å få en normal hverdag og livet ditt tilbake. Du ønsker å bli forstått og tatt på alvor. Alt du forventer er å bli hørt, men du blir sett på som lat og tiltaksløs. Aldri har du følt deg så sliten. Du vil bare gråte og gråte. Gråte helt til at noen ser deg. Gråte til noen holder rundt deg å sier " Dette skal gå bra. Jeg forstår deg og dette skal du greie".

Du er deprimert.
Du vil bare ligge i sengen hele dagen. Du ser ikke gleden i noe du gjør. Alt du vil er å gråte. Gråte hele dagen. Du kjenner klumpen i mange som gjør vondt. Når knekker du samme  i gråt neste gang? Tårene triller. Du vet ikke helt hvorfor. Trøsten du får hjelper ingenting.

Kvelden kommer. Du treffer puten og du er kjempe trøtt. Du får ikke sove. Tankene strømmer gjennom hodet. Alt du gjør er å gråte. Du er redd og lei deg, men du vet ikke helt hvorfor. Du ligger våken halve natten fordi du ikke får sove. Dagen etter er det samme løype igjen, igjen og igjen.

Kjenner du deg igjen? Hver eneste dag sliter mennesker med akkurat disse tingene jeg har skrevet om. Usynlige sykdommer, depresjoner og angst som ikke blir tatt på alvor. Hva skjer med helse Norge? Er det noe man kunne gjort bedre eller annerledes? Disse sykdommene og problemene blir dessverre ikke tatt på alvor før det har gått for lang tid. Skal man ikke begynne å gjøre noe med dette?
Jeg opplever selv dette, men har heldigvis begynt å fått hjelp til å komme meg på riktig vei. Det er så mange sjeler der ute som trenger å bli sett, hørt og respektert. Jeg kommer til å kjempe hver dag for at dette skal bli tatt opp og bli tatt på alvor. Usynlige sykdommer må opp og frem i lyset. Man skal ikke måtte vente i mange år før man får hjelp. Jeg synes at dette et et tema alle skal sette seg inn i, for alle mennesker skal bli tatt på alvor.

Helene Nordvik.

18.09.2017

Jeg har det godt når barna har det godt.

  • Skrevet 18.09.2017 klokka 10:37
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.
Nå er vi allerede i gang med en ny uke, noe som betyr at det kommer nye muligheter. Som jeg fortalte i det forrige innlegget så har jeg ikke hatt mye motivasjon den siste tiden, men håper på å komme sterkere tilbake med bloggingen nå. Det som har vært fint for meg den siste tiden er at jeg har fått brukt masse tid sammen med barna og gjort ulike aktiviteter. Barna har alltid vært veldig glad i å leke ute, og spesielt i sandkassen, så vi bruker veldig mye tid på lekeplassen. Jeg elsker å se gleden i øynene på barna mine, da gir det meg glede og ro i sjelen også.

Jeg har det godt når barna har det godt. Ingenting gjør mammahjertet bedre enn å se barna mine lykkelige. Jeg tenkte å vise dere noen bilder fra helgen når vi var ute å lekte på lekeplassen. 
- Hva har dere gjort i helgen?

Nå skal jeg en tur til sentrum mens barna koser seg på skolen og i barnehagen. Jeg må finne endel bursdagsgaver da det er en god del i familien som har bursdag. Jeg skal også handle inn til bursdagsfeiringen med klassevennene til Nickolay.











Helene Nordvik

17.09.2017

Derfor har det vært stille fra meg...

Hei, dere.
Det er en god stund siden jeg har vært aktiv på bloggen, og det er flere grunner for akkurat dette. Jeg tenkte at jeg kunne forklare litt nå siden jeg har fått veldig mye spørsmål via meldinger på facebook siden min.
Den siste tiden har vært utrolig tøff for meg. Etter at jeg fikk vite at kroppen min ikke har tatt til seg stoffskiftemedisinen sånn som jeg og legen min trodde, har jeg vært veldig dårlig. Jeg har også kjent en god del på både depresjon og angst den siste tiden, samtidig som jeg har følt meg veldig mye alene. Dessverre så er det sånn at jeg føler meg veldig alene når jeg har tøffe nedturer i forhold til stoffskifte. Grunnen til dette er nok fordi fåtallet av de rundt meg skjønner hvordan jeg har det i disse periodene. Derfor er de heller ikke så flink til å vise meg omtanke og motivasjon heller. Selv om jeg prøver å skjule disse periodene så godt jeg kan, er det ikke like enkelt å holde masken hele tiden. Heldigvis har jeg noen gode nære venninner som har vist meg mye omtanke og motivasjon den siste tiden. Det har føltes så godt å kjenne på at jeg har noen som virkelig bryr seg om meg.

Jeg har også hatt store problemer og smerter i føttene den siste måneden da jeg sliter beinet på innsiden av fotbladene mine da føttene mine går innover. Så den siste tiden har vært tøff med mye smerter. Det verste er vel at fåtallet faktisk forstår hvordan jeg har hatt det, for enkelte forventer noe av meg til en hver tid og skjønner ikke hvor mye jeg faktisk sliter. Jeg prøver å si at det er en grunn til at jeg er sykmeldt i ett år, men jeg tror det er flere som tror jeg er hjemmeværende bare på grunn av latskap, noe som sårer og irriterer meg noe grenseløst. Heldigvis så har jeg barna mine som gir meg motivasjon og glede hver eneste dag. Hadde det ikke vært for dem, har jeg nok vært liggende stort sett hele tiden.


Jeg har ikke hatt noe glede eller motivasjon til å blogge den siste tiden om verken stoffskiftet eller hverdagen. Det eneste jeg har prioritert er å gjøre ulike aktiviteter med barna og andre ting som har gitt meg glede. Jeg håper at jeg begynner å få en bedre periode igjen nå, så da kommer jeg nok sterkere tilbake med innlegg på bloggen også.

Jeg gir meg enda ikke på det å få andre til å forstå at usynlige sykdommer er også vanskelige sykdommer å leve med. Jeg kommer til å kjempe lenge for å få lavt stoffskifte frem i media og lyset, slik at andre skal forstå at dette er en alvorlig sykdom som skal bli tatt på alvor. Bare flere og flere blir påvist denne sykdommen, noe som betyr at flere og flere trenger forståelse for sin livssituasjon. Dessverre er en lang vei å gå enda, men jeg kommer aldri til å gi meg. Jeg prøver så godt jeg kan å skrive innlegg om denne sykdommer, men når dagene er som verst greier jeg ikke å skrive noen innlegg, for da står ikke det i tankene mine. Nå er vi så mange som sliter daglig med denne sykdommen, og heldigvis gir vi stor støtte til hverandre, og en dag skal vi nok få vise verden hvordan det er å leve med denne sykdommen og kanskje bli tatt på alvor vi også. For nei, vi er ikke late og tiltaksløse - vi er syke , og ønsker å bli frisk og få en normal hverdag igjen. 

- Har  du en usynlig sykdom som har vanskeligheter med å bli forstått?

Gjerne lik og del dette innlegget.

14.09.2017

Er det greit å blotte seg på sosiale medier?

  • Skrevet 14.09.2017 klokka 19:50
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.

De siste dagene har det vært ekstremt mye snakk om likestilling blant kvinner og menn, blant annet det å gå toppløs. Jeg har fått mange spørsmål på hva min mening om dette er og hva jeg mener om dette temaet. Helt siden i går har jeg vært veldig frem og tilbake på akkurat dette, nettopp fordi jeg synes man skal tenke ekstra godt over hva man legger ut på sosiale medier når det kommer til nakenhet. Det at jenter ønsker å gå toppløse har jeg full forståelse for, å mener også at vi har like mye rett til å gå toppløs, likevel føler jeg det handler litt om hva som er naturlig, å da føler jeg vel at det ikke hadde vært naturlig om jenter hadde gått toppløse selv om det hadde vært utrolig kult om det faktisk hadde vært sånn. Personlig mener jeg at det er å gå over grensen når man legger ut toppløse bilder av seg selv på bloggen sin. Grunnen til dette er fordi jeg tenker på fremtiden, ikke minst nåtiden. 

For å si det sånn da.. hvis jeg hadde lagt ut et toppløst bilde av meg selv på bloggen min, hadde jeg hatt storevanskeligheter med å se på familie, venner og foreldre til barn på skole og barnehage, ikke minst de som jobber der. Hele verden kan jo klikke seg inn å se. Ikke minst så tenker jeg på barna mine. Ja, det er naturlig for meg å vise meg naken foran dem, men det hadde ikke vært naturlig om barna mine hadde sett toppløse bilder av meg på nettet, å det hadde nok ikke de syntes heller. Kanskje er det bare jeg som mener dette, men jeg har likevel full rett til å fortelle min mening om denne saken.



Det å legge ut bilder av undertøy og badetøy føler jeg ikke er noe "farlig", men jeg må nok si at jeg synes det er drøyt med disse toppløse bildene. Når det er sagt, så føler jeg at spesielt " mammatilmichelle " fikk veldig mye hets hun ikke fortjener. Jeg skjønner godt at hun ønsker å vise frem kroppen sin jeg, for den er jo dritsexy. Ingenting er bedre enn å være stolt over kroppen sin. Mitt poeng er at jeg føler det ikke naturlig å vise meg uten bh eller bikini på nettet, men for all del, masse creds til de som faktisk gjør det. Jeg har ikke noe negativt å si om de, bare at jeg ville tenkt ekstra nøye over hva jeg legger ut på nettet og ikke..

12.09.2017

Kvalitetstid med familien

  • Skrevet 12.09.2017 klokka 19:14
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.

I helgen hadde jeg litt kvalitetstid sammen med den lille familien min. Jeg ønsket å gjøre noe fint for barna, så vi dro til et kjøpesenter i Trondheim hvor noen figurer fra barne tv skulle være. Naturligvis trodde vi at de skulle stå på en fast plass på senteret, så alle fikk muligheten til å se de og ta bilder, men der tok vi fryktelig feil. Vi fikk beskjed om at de gikk rundt på senteret. Ærlig talt, det er kjempe stort. Folk ble lei å begynte å dra hjem fordi de ikke fant dem. Vi letet i en time før vi ga opp, å da fant vi de heldigvis når vi var på vei ut. Det ble kjempestas for Nickolay, men Ariel ble veldig redd, men hun smilte når hun hadde de på avstand.

05.09.2017

En perfekt feiring av 6års dag.

  • Skrevet 05.09.2017 klokka 09:24
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.
På lørdag hadde Nickolay bursdag, og på søndag samlet vi familien for å feire han. Feiringen gikk over all forventning, og dagen ble ikke annet enn perfekt. Jeg vil takke hver og en av de som var med å feire Nickokay, og han ble så takknemlig og lykkelig over alle gavene.

Tenk at han er 6 år. Tenk at det er 6 år siden han lå i armene mine og ga livet mitt en mening. Jeg har lært så mye disse årene. Ikke bare om han, men om meg selv og om mammarollen også. Jeg er så takknemlig for denne mammarollen. Takknemlig for alt jeg får oppleve som mamma. Jeg gleder meg sånn til å se han vokse opp til å bli en stor gutt. Fremtiden, ja jeg ser virkelig frem til den.

Tusen takk, Nickolay. Tusen takk for at du gir så mye styrke og glede i livet mitt. Tusen takk for at du er den du er, og tusen takk for at jeg får være mammaen din.

02.09.2017

NICKOLAY 6 ÅR

  • Skrevet 02.09.2017 klokka 09:18
  • Kategori: Blogg

HIPP HIPP HURRA!
Tenk at i dag er det 6 år siden du lå i armene mine for aller første gang. Det er 6 år siden du ga meg en mening med livet, og det er 6 år siden du ga meg verdens fineste gave: DEG OG MAMMAROLLEN!

Jeg er så stolt over å få være mammaen din. Jeg er stolt over alt du får til. Enda mer stolt er jeg over å se hvor omtenksom, snill, hjelpsom og selvstendig du er blitt. Du er blitt en stor gutt nå. En stor gutt med egne meninger og med stor omtanke og respekt for alle rundt deg. Tiden har gått så alt for fort. Nå er du blitt skolegutt, Nickolay. Tenk det! Du syntes det var så skummelt å tenke på at du skulle begynne på skolen, men se så fint det har gått! Jammen tar du ting på strak arm, gutten min. 


I dag skal du feire dagen din sammen med familien din, og i morgen kommer det masse familie og slekt for å feire deg! Denne dagen har du ventet på så lenge, å endelig er den her. Skal tro om du fikk det du ønsket deg aller mest? For det var LEGO spill til xbox, ikke sant? Selvsagt fikk du det! Nettopp fordi du fortjener det, å jeg vet hvor mye du ønsket deg det. Nå får vel ikke jeg se mye tv fremover, hehe. 

Jeg skal gjøre alt som står i min makt for at du skal få en perfekt dag!
GRATULERER SÅ MYE MED DAGEN, VERDENS FINESTE SØNN, NICKOLAY <3

Mamma elsker deg herfra til himmelen! Mange bursdagsklemmer fra meg til deg! <3

01.09.2017

Disse produktene reddet håret mitt.

  • Skrevet 01.09.2017 klokka 21:32
  • Kategori: Blogg

Hei, dere.

Etter mange år med farging og bleking av hår, sier det seg selv at håret til slutt blir veldig ødelagt. I over 10 år har jeg brukt extensions, noe som heller ikke har vært noe bra for håret mitt. For rundt et år siden sluttet jeg meg extensions selv om jeg følte meg veldig naken. Jeg begynte å pleie håret mitt, og sakte men sikkert ble håret mitt veldig fint etter riktige produkter for mitt hår. Nå tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvilke produkter jeg bruker. Kanskje dere også har eller bruker de samme produktene?





Dere kan lese mer om produktene HER.

01.09.2017

Hjelp meg å vinne " Mammablogger-awards 2017 "



Jeg er veldig stolt over å være en annerledes blogger. Når jeg sier "annerledes", så mener jeg naturligvis at jeg ikke er noen typisk rosablogger. Jeg begynte å blogge da jeg ble syk med lavt stoffskifte. Jeg blogget om hvordan livet mitt som mamma med lavt stoffskifte er. Jeg er veldig stolt over at jeg er blitt plukket ut til å være en av deltakerne som kan vinne tittelen som " Mammablogger-awards 2017 ". Det at en blogger som meg kan vinne, synes jeg er helt fantastisk. Det gir meg masse motivasjon til å blogge videre og fortsette å dele hvordan det er å slite daglig med lavt stoffskifte.

Det har vært så fint for meg å dele innlegg om hvordan min hverdag med denne sykdommen er. Jeg har fått veldig mange positive tilbakemeldinger, å jeg har fått så mange muligheter til å snakke om akkurat denne sykdommen. Det siste året har jeg også følt at denne sykdommen har kommet mer frem i media, noe jeg synes er fantastisk bra!
Jeg håper dere kan gi meg en stemme til å vinne " Mammablogger-awards 2017 " :)
Det føles så fint at en blogg om lavt stoffskifte kan vinne en slik tittel!




DU KAN TRYKKE HER FOR Å STEMME!

01.09.2017

HELLO SEPTEMBER

  • Skrevet 01.09.2017 klokka 15:45
  • Kategori: Blogg





Da er vi allerede kommet til september måned. Er det flere enn meg som synes dette året har gått utrolig fort? Tenk at nå er det bare tre måneder til julemåneden er her! Gjett om jeg gleder meg da?!

Hva skal jeg gjøre i September:
- Feire Nickolay sin 6 årsdag.
- Planlegge julegaver og begynne å kjøpe noen av gavene.
- Finne frem varmere klær.
- Ordne høststemning i leiligheten.


Jeg er veldig glad i sommeren, men jeg skal også innrømme at jeg elsker mørketida. Det er noe fredfullt over den. All kosen, lysene og de fine stundene. Det beste av alt er vel at det ikke er lenge igjen til jul!

- Liker du mørketida?
- Hva skal du gjøre i September?

31.08.2017

Disse lipglossene greier jeg meg ikke uten.

  • Skrevet 31.08.2017 klokka 17:42
  • Kategori: Sminke


Hei, dere.

Etter det forrige innlegget jeg la ut så fikk jeg mye spørsmål om hvilke produkter jeg bruker på leppene, og hvilke produkter jeg ikke greier meg uten. Nok en gang er det produkter fra Make Up Store (klikk på linken) som er mine største favoritter. Disse produktene kjøpte jeg meg i sommer, å jeg kunne virkelig ikke blitt mer fornøyd!


MAKE UP STORE LIP GLOSS GELATO WATERMELON​
Du kan kjøpe denne HER for 198 kroner.

Denne lipglossen gir en naturlig look og sitter lenge, selv etter måltider sitter den på. Den er lett å påføre og den smaker like godt som den lukter. Perfekt å bruke hvis du har tenkt å kline mye ;) for ja, den smaker vannmelon!



MAKE UP STORE LIP PLUMPER EXTREME
Du kan kjøpe denne HER for 195 kroner.

Jeg har prøvd flere plumpere, men dette er virkelig blitt en stor favoritt som jeg bruker til en hver tid. Denne er alltid med i vesken og den fungerer med en gang du påfører den på leppene!

                                        Helene Nordvik

30.08.2017

Disse produktene greier jeg meg ikke uten.

  • Skrevet 30.08.2017 klokka 17:01
  • Kategori: Sminke


Hei, dere. 

Nå har jeg lovet dere lenge å vise dere hvilke sminke produkter jeg ikke greier meg uten. Derfor har jeg nå laget et innlegg med mine absolutt beste produkter. Jeg anbefaler dere å prøve disse produktene selv!
Dere kan finne produktene på Make Up Store sin hjemmeside.


  Cream
Jeg greier meg virkelig ikke uten dette pudderet fra Make Up Store. Det matter ut huden og gir et fantastisk resultat!
Personlig så bruker jeg kun dette pudderet, da jeg ikke har vært fornøyd med noe annet pudder bortsett fra ID bareminerals sitt.

 
Disse to fargene er i cotton og cocoa. Blander jeg disse to fargene får jeg den perfekte fargen til min hud. Jeg har aldri hatt bedre produkter enn sminken jeg kjøper på Make Up Store. De er veldig dekkende og legger seg utrolig fint på ansiktet.

- Hvilke produkter greier ikke du deg uten? : )
- Har du prøvd disse produktene? : )
- Hva synes du om at jeg lager slike innlegg? : )
GI MEG DIN MENING!

                                                            Helene Nordvik

30.08.2017

Jeg trengte en forandring på bloggen.

  • Skrevet 30.08.2017 klokka 10:43
  • Kategori: Blogg

Hei, dere. Nå har jeg lenge kjent på at jeg har trengt en forandring på bloggen. Blogglysten har vært veldig opp og ned den siste tiden, nettopp fordi jeg ikke har funnet helt "min stil" når det kommer til utseendet på bloggen. Endelig føler jeg at jeg kan si at jeg er fornøyd med designet og fargene på bloggen min, og føler nå at den er "meg". Personlig så er jeg ikke så glad i farger, så det går stort sett i sort, hvitt og grått. Nå ga jeg bloggen min de fargene, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med hvordan utseendet på bloggen er nå. Det å endelig ha en blogg man er fornøyd med, gir virkelig blogglysten tilbake!

Jeg skal bli mye flinkere til å blogge fremover, å jeg skal bli mer kreativ med innleggene mine, noe jeg har lovet dere lenge. Som småbarnsmor er det ikke alltid at bloggingen går som planlagt, så da må jeg dessverre ofte ta det litt på sparket. 
Gjerne kom med ønsker om hvilke innlegg dere ønsker her på bloggen min, for det setter jeg veldig stor pris på!


Gjerne gi din mening om hva du synes om det nye designet mitt :-)

28.08.2017

DU VET DU HAR MENSEN NÅR...

  • Skrevet 28.08.2017 klokka 09:57
  • Kategori: Blogg

NÅ HAR JEG MENSEN - TIL HELVETE MED SLANKINGEN
Det slår aldri feil: Hver eneste gang jeg får mensen så er det som om en demon tar over kroppen min.
Den får meg til å spise hele tiden. Jeg blir seriøst aldri mett. Uansett hvor mye jeg spiser, så blir jeg aldri mett. Det verste er at jeg har lyst på godteri hele tiden, å jeg som skulle begynne å spise sunt. Det er jo så supert også vet dere, for det gikk bare 14 dager fra forrige mensen, til jeg fikk det igjen nå, å nå har jeg allerede hatt det i 14 dager til. Hjelpes min! Gjett om jeg synes synd på meg selv om dagen da?! Ærlig talt, hvordan kan mensen ødelegge så mye? Jeg var jo så motivert til å begynne å spise sunt og komme meg i form, men så skulle dette mensentrollet komme tilbake, selv om det enda var en god stund til det skulle besøke meg igjen. Du kjenner deg igjen, ikke sant?


DU VET DU HAR MENSEN NÅR:
.. Når du er kosen hele tiden.
.. Når du har lagt mange planer og må avlyse fordi du har sånn mensen smerter.
.. Når du går å er sulten hele tiden.
.. Når du har lyst på godteri til en hver tid.
.. Når du tenner alle plugger når noen sier et feil ord til deg.
.. Når det eneste du vil er å ligge i senga å dytte i deg godteri.

Vel, det er slik jeg har det akkurat nå. Dere må tro jeg er lei! 
Jeg håper for guds skyld at det går lengre tid før jeg får mensen tilbake neste gang, for det er veldig slitsomt når det ikke går lenger enn 14 dager i mellom. Hoff, er det flere som føler det sånn som meg når de har mensen?

NOK EN GANG: 
JEG HAR MENSEN - TIL HELVETE MED SLANKINGEN!

hits